Elisabeth Henriette av Hessen-Kassel (1679–1683) (bryllupssted: Berliner Stadtschloss)[7] Sophie Charlotte av Hannover (1684–1705) (bryllupssted: Hannover)[7] Sophia Louise av Mecklenburg-Schwerin (1708–1713) (bryllupssted: Berliner Stadtschloss)[7]
Elisabeth Sophie av Brandenburg Maria Amalia Albrecht Friedrich von Brandenburg-Schwedt (familierelasjon: halvbror på fars side) Philipp Wilhelm Christian Ludwig av Brandenburg-Schwedt (familierelasjon: halvbror på fars side) Karl Emil av Brandenburg Karl Philipp von Brandenburg-Schwedt Ludwig von Brandenburg
Som følge av en fallulykke som spedbarn hadde Fredrik en skjevvokst skulder. Han ble derfor iblant på folkemunne kalt schiefer Fritz(skjeve Fritz). Han var også sykelig som spedbarn, i motsetning til den storvokste eldre broren Karl Emil. Etter morens død i 1667 kom brødrene hovedsakelig til å bli oppfostret i Otto von Schwerins hushold, på dennes slott i Altlandsberg, og opplært i krigskunst.
Av de fem sønnene fra Fredrik Vilhelms første ekteskap var det bare Fredrik som overlevde sin far. Hans eldre bror, arvingen Karl Emil av Brandenburg døde av dysenteri i felt under den fransk-nederlandske krig i 1674. Fredrik Vilhelm, hvis arv tidligere bare hadde omfattet fyrstedømmet Halberstadt, ble derfor fra 1674 arvefyrste til hele Brandenburg-Preussen.
Kurfyrste og konge
Fredrik er blitt ansett som ærelysten og praktelskende, og strevde fra først av sin regjeringstid etter kongetittelen og overleverte i enghet med et som kronprins gitt løfte i 1695 til Østerrike kretsen Schwiebus.[trenger referanse] Først den truende spanske arvefølgekrigen fikk imidlertid keiseren til slutt til å inngå «kronetraktaten» av 1700, og i januar 1701 lot Fredrik seg krone.
Den offisielle kongetittelen ifølge dette kompromiss kom til å lyde «konge i Preussen» idet «konge av Preussen» skulle ha implisert et politisk krav på de deler av Preussen som da lød under den polske krone.[10]
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Frederick I, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frederick-I-king-of-Prussia, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abHrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20628, oppført som Fridrik I. (1657-1713)[Hentet fra Wikidata]
^abProleksis Encyclopedia, oppført som Fridrik I., Proleksis enciklopedija-ID 22189[Hentet fra Wikidata]
^abGran Enciclopèdia Catalana, oppført som Frederic I de Prússia, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0028162[Hentet fra Wikidata]
Werner Schmidt: Friedrich I. Kurfürst von Brandenburg. König in Preußen. Diederichs, München 1996, ISBN 3-424-01319-6
Linda Frey, Marsha Frey: Friedrich I., Preußens erster König. Styria, Graz u. a. 1984, ISBN 3222115214
Heide Barmeyer (Hrsg.): Die preußische Rangerhöhung und Königskrönung 1701 in deutscher und europäischer Sicht. Peter Lang, Frankfurt/Main u. a. 2002, ISBN 3-631-38845-4
Wolfgang Neugebauer: Friedrich III./I. (1688–1713). In: Frank-Lothar Kroll (Hrsg.): Preußens Herrscher. Von den ersten Hohenzollern bis Wilhelm II., München 2000, 113–133.
Hans-Joachim Neumann: Friedrich I. Der erste König der Preußen, Berlin 2001, ISBN 978-3-86124-539-1.
Deutsches Historisches Museum, Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg (Hrsg.): Preußen 1701. Eine europäische Geschichte. Essays. Henschel, Berlin 2001, ISBN 3-89487-388-4 (Band II der Kataloge zur Ausstellung, Berlin 2001)
Johannes Kunisch (Hrsg.): Dreihundert Jahre Preußische Königskrönung. Eine Tagungsdokumentation (= Forschungen zur brandenburgischen und preussischen Geschichte, Beiheft; N.F., 6), Duncker und Humblot, Berlin 2002, ISBN 3-428-10796-9
Frank Göse: Friedrich I. (1657–1713). Ein König in Preußen. Pustet, Regensburg 2012, ISBN 978-3-7917-2455-3.