Elisabeth Christine Ulrike von Braunschweig-Wolfenbüttel (1765–1769)[1] Fredrike Louise av Hessen-Darmstadt (1769–)[1] Julie von Voss (1787–1789) Sophie von Dönhoff (1790–1797)
Fredrik Vilhelm II av Preussen, tysk Friedrich Wilhelm II (født 25. september1744, død 16. november1797) var konge av Preussen fra 1786. Han tok over tronen etter sin farbror, Fredrik II, kjent som Fredrik den store. Hans regjeringstid regnes som et tilbakeslag for Preussens makt og anseelse.[trenger referanse]
Fredrik Vilhelm ble i 1758 tronfølger som «prins av Preussen» og tiltrådte i 1786 tronen. Han hadde sterke estetiske interesser, men var en svak natur uten utholdenhet, og var helt under innflytelse av sine omgivelser, særlig av sin maitressegrevinne von Lichtenau og Johann Christoph von Wöllner og Johann Rudolf von Bischoffswerder,[trenger referanse] begge to medlemmer av Rosenkreuzordenen. Det var disse tre som ble politikkens virkelige ledere.[trenger referanse] Visse skattereformer ble gjennomført, men fremst var regimet særpreget ved sine voldstiltak mot opplysningsidéene,[trenger referanse] blant annet religions- og sensur-ediktene fra året 1788. I 1791 ble det tilsatt en kommisjon som skulle kontrollere at kun rettroende protestantiske embetsmenn ble utnevnt.
Da krigen mot Frankrike i 1792 viste seg mindre fremgangsrikt, sluttet Preussen i 1795 separatfred med Frankrike i Basel, og rettet i stedet sin interesse mot Polen. Fredrik Vilhelms fordomsfri utenrikspolitikk, hvis fremste resultat ble Preussens andel i Polens delinger 1793 og 1795, isolerte Preussen og slet hardt på statsfinansene.[4]
.png)