Forvaltningsområdet for samisk språk er områder der samisk og norsk er likestilte språk, slik at kommunale og statlige organ i kommunene er forpliktet til å legge til rette for bruk av samisk språk. De som bruker samisk språk i kontakt med et offentlig organ i forvaltningsområdet, har i mange tilfeller krav på å få svar på samisk.[1]Kongen fastsetter hvilke norske kommuner som skal inngå i forvaltningsområdet for samisk språk.[2]Den norske kirke skal innenfor forvaltningsområdet yte individuelle kirkelige tjenester på samisk.
Ved opprettelsen 1. januar 1992 bestod forvaltningsområdet for samisk språk av fem kommuner i Finnmark og én i Troms, alle nordsamiskspråklige. I perioden 2006–20 ble forvaltningsområdet utvidet med ytterligere to nordsamiskspråklige kommuner i Troms, en lulesamiskspråklig kommune i Nordland og fire sørsamiskspråklige kommuner i Nordland og Trøndelag. De fire nordligste fylkene, Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag, er også omfattet av forvaltningsområdet.
Flere kommuner har vurdert å søke om innlemmelse. I 2001 vedtok Gamvik kommune (Finnmark) å utrede muligheten for innlemmelse i forvaltningsområdet for å redde sjøsamisk kultur.[3] I 2006 vurderte Storfjord kommune (Troms) å søke om innlemmelse.[4] I 2011 søkte Tromsø (Troms) om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, men denne søknaden ble stoppet da Høyre vant kommunevalget i oktober dette året.[5]Kvalsund kommune (fra 2020 del av Hammerfest, Finnmark) vurderte også å søke om innlemmelse i 2014.[6]Skånland (Troms) søkte om innlemmelse i forvaltningsområdet i 2017, men Kommunal- og moderniseringsdepartementet avslo søknaden siden kommunen hadde vedtatt å slå seg sammen med Tjeldsund kommune.[7] Skånland ble en del av Tjeldsund kommune fra 1. januar 2020, og den nye kommunen ble innlemmet i forvaltningsområdet fra 1. juli 2020. Narvik kommune (Nordland) nedstemte et forslag om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk i juni 2020.[8]
En rekke kommuner har i 2022 pågående prosesser om mulig innlemmelse. Engerdal (Innlandet), Evenes (Nordland) og Målselv (Troms) kommuner har pågående saker om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk.[9][10][11]Bodø kommune (Nordland) vedtok 9. desember 2021 at kommunen skulle bli samisk språkforvaltningskommune.[12] Ved innlemmelse blir Bodø første bykommune i forvaltningsområdet ettersom Tromsø trakk sin søknad i 2011. Saltdal kommune (Nordland) har også satt i gang et arbeid med å undersøke muligheten for å bli innlemmet i forvaltningsområdet. Saltdal ville blitt første kommune med pitesamisk språk som forvaltningsspråk, hvis ikke Bodø ved en eventuell innlemmelse forvaltet både lulesamisk og pitesamisk.[13]
Tidligere sametingspresident Vibeke Larsen har foreslått å innlemme hele Norge i forvaltningsområdet for samisk språk, noe daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttrykte skepsis mot.[14]
Regjeringen behandler nå (2022) et forslag om å differensiere de ulike kommunene etter hvordan tilstanden er for samisk språk i kommunen. De tre kategoriene er; språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og bykommuner med særlig ansvar for samiske språk. Denne mer fleksible ordningen skal kunne passe for flere kommuner. Den nye ordningen åpner også for at skolte-, pite- og umesamisk kan benyttes i forvaltningen.
Kommuner
Fra 1. juli 2020 inngår tretten kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk; i tillegg er de respektive fylkeskommunene omfattet av forvaltningsområdet:[15][16][17][18]
I Trøndelag og Hattfjelldal er det samiske språket sørsamisk, i Hamarøy (og tidligere Tysfjord) er det lulesamisk, og i kommunene i Troms og Finnmark er det nordsamisk.
Noter
^Fra 1. januar 2006 til 31. desember 2019 var tidligere Tysfjord kommune en del av forvaltningsområdet. Den 1. januar 2020 ble Tysfjord delt i to hvor Narvik kommune fikk den ene delen og Hamarøy kommune fikk den andre. Hamarøy overtok også Tysfjords medlemskap av forvaltningsområdet for samisk språk.