Felleslappeloven av 1883 var en norsk og svensk lov som regulerte samiskreindrift i Norge og Sverige, for Norges del særlig i Troms. Loven ga jordbruket fortrinnsrett fremfor reindrift og medførte bestemmelser om erstatningsplikt for skader som beitende rein påførte bøndene. Reindriftsamene fikk en viss rettsbeskyttelse mot tap av beitemark og avskjæring av flytteveier.
Reindriftslovenes historie
Lovreguleringen av reindriften i Norge skjer i flere faser:[1][2]
Felleslappeloven av 1883 etablerer reinbeitedistrikt i Troms og fastslo samenes kollektive erstatningsplikt for reinbeiteskader
Lov om forskjellige Forhold vedkommende Fjeldfinnerne i Finmarkens Amt av 1888 regulerte interne forhold i reindriften i Finnmark
I tillegg til disse lovene finnes reinbeitekonvensjoner mellom Norge og Sverige – som Lappekodisillen, og mellom Norge og Finland, og enkelte mindre lover som regulerte detaljer og avgrensede områder.[1]