Erwin Schrödinger
Født		Erwin Rudolf Josef Alexander Schrödinger 12. aug. 1887[1][2][3][4] Wien (Østerrike-Ungarn)
Død		4. jan. 1961[1][2][3][5] (73 år) Wien[6]
Beskjeftigelse		Fysiker, teoretisk fysiker, akademiker, professor, sakprosaforfatter, matematiker
Utdannet ved		University of Oxford Universitetet i Wien Akademisches Gymnasium
Doktorgrads- veileder		Friedrich Hasenöhrl (1910) (utdannet ved: Universitetet i Wien)[7] Franz-Serafin Exner
Ektefelle		Annemarie Schrödinger
Far		Rudolf Schrödinger
Barn		Ruth Braunizer
Nasjonalitet		Cisleithania Tyskland Nazi-Tyskland
Gravlagt		Alpbach
Medlem av		10 oppføringer Royal Society Akademie der Wissenschaften der DDR Bayerische Akademie der Wissenschaften Sovjetunionens vitenskapsakademi Det pavelige vitenskapsakademi[8] Det østerrikske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Utmerkelser		12 oppføringer Matteucci-medaljen (1927) (neste: Venkata Raman, forrige: Enrico Fermi) Max Planck-medaljen (1937) (neste: Louis de Broglie, forrige: Werner Heisenberg) Nobelprisen i fysikk (1933) (neste: James Chadwick, sammen med: Paul Dirac, forrige: Werner Heisenberg)[9][10] Erwin Schrödinger-prisen (1956) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Haitinger Prize (1920) Prix Paul Doistau-Émile Blutet de l’Information Scientifique (2005) Fellow of the American Physical Society Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1957) Wien bys utmerkelse for naturvitenskapelig arbeide (1956) Utenlandsk medlem av Royal Society (1949)[11] Pour le Mérite
Arbeidssted		11 oppføringer Universitetet i Wien Universität Stuttgart Friedrich-Schiller-Universität Jena Universitetet i Zürich Karl-Franzens-Universität Graz Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Universitetet i Wrocław Humboldt-Universität zu Berlin University of Oxford Universitetet i Gent Dublin Institute for Advanced Studies[12]
Fagfelt		Teoretisk fysikk
Doktorgrads- studenter		Franz Zeilinger[13]
Kjent for		Schrödinger-ligning Schrödingers katt
Signatur
Erwin Schrödinger på Commons

Nobelprisen i fysikk 1933

Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker. Han ble professor i Stuttgart i 1920, Breslau i 1921, Zürich 1921–1927, Berlin, Oxford 1933–1936 og i Graz inntil 1938, da han emigrerte til Irland, der han virket ved det nyopprettede Institute for Advanced Studies i Dublin. I 1956 vendte han tilbake til Wien, der han ble professor emeritus i 1958.

Han var sønn av Rudolf Schrödinger (botaniker) og Georgine Emilia Brenda (datter av Alexander Bauer, professor i kjemi ved Technische Universität Wien). Moren var halvt østerriksk og halvt engelsk. Den engelske delen av familien kom fra Leamington Spa.

Schrödinger lærte seg engelsk og tysk samtidig da begge språk ble talt i familien. Hans far var katolikk og hans mor var lutheraner.

I 1898 begynte han på Akademisches Gymnasium. Mellom 1906 og 1910 studerte Schrödinger under Franz Serafin Exner (1849-1926) og Friedrich Hasenöhrl (1874-1915). Han utførte også eksperimenter sammen med Karl Wilhelm Friedrich Kohlrausch.^[14]

I 1911 ble Schrödinger assistent for Exner. Allerede i unge år ble Schrödinger sterkt influert av Arthur Schopenhauer.^[15] Som et resultat av hans store interesse for Schopenhauers verk ble han dypt interessert av fargeteori, filosofi^[16], persepsjon og religioner fra Orienten, spesielt vedanta.

I år 1914 oppnådde Schrödinger habilitasjon (venia legendi). Mellom 1914 og 1918 deltok han i første verdenskrig som offiser ved det østerrikske artilleriet (Gorizia, Duino, Sistiana, Prosecco, Wien).

Den 6. april 1920 giftet Schrödinger seg med Annemarie Bertel. Samme år ble han assistent hos Max Wien i Jena, og i september 1920 fikk han stillingen e.o. professor (Ausserordentlicher Professor) i Stuttgart. I 1921 ble han Ordentlicher Professor i Breslau. I 1921 flyttet han til Universitetet i Zürich.

Etter å ha arbeidet med statistisk termodynamikk og teorien for fargesynet, begynte Schrödinger å arbeide med atomteori. Idet han bygget videre på Louis de Broglies forestilling om materiebølger og bølge-partikkel dualisme, utviklet han i 1926 bølgemekanikken med midtpunkt i Schrödinger-ligningen, som står som en av formene for den ikke-relativistiske kvantemekanikken. («Abhandlung zur Wellenmechanik» 1927). Kort tid senere lyktes Schrödinger, ved hjelp av matrisemekanikken utviklet av Werner Heisenberg, å påvise den matematiske ekvivalensen av egne hypoteser. Schrödinger avviste København-tolkninga, idet han holdt fast ved en realistisk oppfatning av kvantemekanikken. I et berømt tankeeksperiment, kjent som Schrödingers katt, illustrerte han paradokset at kvantemekanikken tillater at partikler eksisterer i superposisjoner, mens større ting som kjent ikke kan det.

Senere arbeidet han med problemstillinger innenfor relativistisk kvantemekanikk (bl.a. zitterbevegelsen), gravitasjonsteori og den enhetlige feltteorien. Ved siden av dette drev han med filosofiske spørsmål (bl.a. «Die Natur und die Griechen» og «Was ist ein Naturgesetz», 1962). Hans skrift «What is Life» fra 1944 hadde varig virkning på den senere molekylærbiologien. For sine bidrag til oppbyggingen av kvantemekanikken mottok han i 1933, sammen med P.A.M. Dirac nobelprisen i fysikk. Schrödinger ble i 1956 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

• «Gesämtliche Abhandlungen» i 4 bind, 1984.

• W.T. Scott: «E. Schroedinger. An introduction to his writings», Amherst, Massachusetts, 1967.

• (en) Erwin Schrödinger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Erwin Schrödinger – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Nobelprisen i fysikk 1933 hos Nobelprize.org
• (en) Erwin Schrödinger hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1933