Football League arrangerte test-kamper for de to dårligste 1.-divisjonslagene og de to beste 2.-divisjonslagene. Formatet var blitt endret til en play off-variant der de to 1.-divisjonslagene møtte begge de to 2.-divisjonslagene hjemme og borte i en mini-serie. Resultatet fra hjemme- og bortekampene ble lagt sammen og utgjorde sluttresultatet.
De to lagene som kom på de to øverste plassene ville bli vurdert av Football League for spill i 1. divisjon den påfølgende sesongen. Dersom de to beste lagene kom fra 1. divisjon, beholdt de automatisk plassen. De to lagene nederst på tabellen ble invitert til spill i 2. divisjon.
Dersom et 2.-divisjonslag kom på en av de to øverste plassene, ville de kunne søke om opprykk til 1. divisjon. Fotball Leagues årlige generalforsamling (Annual General Meeting - AGM) behandlet søknaden og holdt valg om laget skulle inviteres til spill i 1. divisjon. 2.-divisjonslag som kom på en av de to nederste plassene, ble automatisk værende i 2. divisjon.
Stoke og Burnley spilte mot hverandre i den siste test-kampen og begge lagene ville klare seg med uavgjort for å sikre plassen i 1. divisjon. Kampen ble i engelsk media betegnet som «kampen uten et skudd på mål». Konsekvensen ble at Football League vraket formatet med test-kamper til fordel for direkte opp- og nedrykk mellom 1.- og 2. divisjon fra og med sesongen 1898–99. Football League besluttet, også etter at test-kampene var ferdigspilt, å utvide 1. divisjon fra 16 til 18 klubber. Newcastle United og Blackburn Rovers, de to klubbene som ble skadelidende av Stoke og Burnleys «avtalte spill», ble derfor invitert til å spille i 1. divisjon den påfølgende sesongen.
