I 1903 reiste han til Tyskland og fikk korte arbeidsopphold ved flere museer. I 1907 fikk han en stilling ved Zoologiches Museum i Berlin. Han bearbeidet materiale samlet på ekspedisjoner, blant annet fra Sentral-Afrika og Syd-Amerika.
I 1923 ble Strand professor i zoologi ved Universitetet i Latvia. Han regnes som grunnleggeren av zoologien i Latvia og arbeidet der resten av sitt yrkesaktive liv.[6]
Embrik Strand har beskrevet flere hundre nye arter for vitenskapen. Hans holotyper er bevart i Tyskland, i det Entomologiske Institutt og i Museum für Naturkunde.
Forfatteren
Embrik Strand har publisert en rekke artikler i flere entomologiske tidsskrift. De fleste omhandler utenlandske arter, men ut fra sin norske samling fra ungdommen skrev han en rekke artikler om norske insekter og edderkopper. Han arbeidet særlig med edderkopper, sommerfugler og veps. Leif R. Natvig utarbeidet en liste i Norsk entomologisk Tidsskrift over Embrik Strands publikasjoner.[7]
En kontroversiell forsker
Særlig Strands tidligere arbeider ble sterkt kritisert av norske entomologer. Thomas Georg Münster[8] publiserte en gjennomgang av hans tidlige arbeider på biller og karakteriserte dem som "totalt verdiløse" på grunn av tallrike feilbestemmelser og sannsynligvis også sammenblanding av eksemplarer samlet i ulike områder. Også hans tidlige arbeider på edderkopper har blitt hardt kritisert, blant annet fordi han beskrev nye arter basert på ikke-kjønnsmodne individer. Hans arbeider fra tiden etter at han forlot Norge virker mer solide og en stor del av artene han har beskrevet gjelder fortsatt som gyldige i dag. Embrik Strands iver etter å få navnet sitt heftet ved så mange arter som mulig synes ganske påfallende - han navnsatte nye arter innen en rekke ulike grupper av leddyr og beskjeftiget seg med et mye bredere utvalg av dyregrupper enn det i dag er akseptert at noen kan opprettholde ekspert-kompetanse på. Det er også påfallende hvor mange slekter og arter hans kolleger har oppkalt etter Embrik Strand, særlig mange av den tsjekkiske entomologen Jan Obenberger, som Strand også oppkalte mange arter etter.[trenger referanse]
^Thomas Georg Münster (1921) Bidrag til Norges koleopterfauna. Revision av materialet for hr. Embrik Strands koleopterologiske arbeider. Norsk entomologisk tidsskrift 2: 87-100. [1]
Litteratur
Breiehagen, P. 1994. Embrik Strand: 1876-1947. Bondeguten som vart verdskjend vitskapsmann. Ål: Ål museumslag. ISBN 82-993197-0-6.