Den fjerde franske republikk var det politiske regimet i Frankrike mellom 1946 og 1958. Den var på mange måter en fortsettelse av den tredje republikk, som falt ved den tyske invasjonen i 1940, og led under mange av de samme svakhetene. Den fjerde republikkens grunnlov ble vedtatt 13. oktober 1946.
I denne perioden opplevde Frankrike, som Vest-Europa forøvrig, sterk økonomisk vekst, og landets industri og institusjoner ble gjenoppbygget. Landet spilte en avgjørende rolle i den gryende europeiske integrasjonen (Det europeiske kull- og stålfellesskap, som ble etterfulgt av Det europeiske fellesskap (nå Den europeiske union)), som kom til å forandre kontinentet for alltid.
Den fjerde republikk var preget av ustabilitet – det var tyve regjeringsskifter på ti år. Samtidig pågikk avviklingen av koloniveldet. Den første indokinesiske krig endte med nederlag for Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen i 1954 og kolonikrigen i Algerie var kostbar, blodig og kontroversiell, og førte til slutt til republikkens fall i 1958, da deler av den franske hæren gjorde opprør mot sin egen regjering til støtte for de franske pied-noirs. General Charles de Gaulle vendte tilbake til politikken og styrte først under unntakslover, før han 21. desember ble valgt til den første president i den femte republikk.
Eksterne lenker
