Artikkelen inngår i serien om
Sagalitteratur
|
|
| Sagatyper
|
|
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad
|
| Lister
|
|
Liste over islendingesagaene, Liste over fornaldersagaer
|
| Viktige manuskript
|
|
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius
|
| Noen kongesagaer
|
|
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga
|
| Se også
|
|
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet
|
Den eldste saga om Olav den hellige eller Den første saga om Olav den hellige er, som tittelen hentyder, en av de aller eldste og første kongesagaer som vi kjenner til.
Sagaen som forteller om Olav Haraldsson, helliggjort som Olav den hellige, ble av tidlige forskere datert til rundt 1160, men senere forskere har flyttet datoen til noen tiår senere. Som andre kongesagaer blir skaldekvad brukt for å både verifisere hendelsene og dekorere teksten.
Arbeidet er kun bevart i seks eller syv korte fragmenter (det er et fragment som forskerne strides om tilhører Den eldste saga). Den legendariske saga om Olav den hellige har lånt merkbart mye fra Den eldste saga, og man har benyttet Den legendariske saga som en hentydning til omfanget av Den eldste saga. Snorre Sturlason som var kjent for å bruke og vurdere alle tilgjengelige tekster benyttet også Den eldste saga eller noe tekst avledet fra denne da han skrev sin enkeltstående saga om Olav den hellige og tilsvarende når han omformet denne til sin Olav den helliges saga i Heimskringla. Man antar også at Styrmir Kárason har benyttet Den eldste saga i prosessen for sin Olavs saga (Óláfs saga).
Litteratur
Eksterne lenker
