«NS-monumentet» tok plassen til «Olavsstøtta». Det gamle olavsmonumentet ble reist på «Olavshaugen» i 1807 til minne om Olav Haraldson (Olav den hellige) som falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. NS hadde holdt landsstevne ved minnestøtta og plassen nedenfor ved olsoktider siden 1934, og markerte tiårsjubileet med et nytt, større og «mer verdig» bautaanlegg i 1944. Olavstøtta ble da lagret på Verdalsøra.
NS' olavsmonumentet ble fomgitt av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen (1879–1965). Det ble utført med en sentral, vel ni meter høy obelisk i kvartsitt fra Vågå, omgitt av en tre meter brei trappegang med 39 trinn og tre repoer. Øverst i trappeanlegget ble det bygd en brystningsmur (ringmur) med et relieff i «nasjonalistiskvikingstil» av den sentrale scenen fra slaget på Stiklestad der Tore Hund stikker spydet i magen på kong Olav. På grunn av dårlig tid ble imidlertid relieffet ikke hogd i stein eller støpt i bronse, men i gips. Bautaen var dekorert med solkors, NS' partisymbol, og en strofe fra Per Sivles dikt Tord Foleson:
«Mannen kan siga
Men merket det må
I Norig si jord
Som på Stiklestad stå»
Etter andre verdenskrig
Kort tid etter frigjøringa våren 1945 rev motstandsfolk «NS-monumentet»,[4] knuste relieffet og gravde bautaen ned i en grøft like bak den gamle olavstøtta som ble satt opp igjen. I 1995 gikk imidlertid fylkesmannen i Nord-Trøndelag inn for å avdekke NS-bauaten,[4] i 2005 ville Justismuseet stille den ut på Kalvskinnet i Trondheim [5] og i desember 2007 tok Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) til orde for å synliggjøre monumentet som et minnesmerke over denne delen av krigshistorien.[6] Men grunneieren Fortidsminneforeningen sa nei.[4] Bautaen ble avdekket en kort stund i 2009.[7] Også i 2013 ble det foreslått å grave opp den knekte nazibautaen og gjenreise den på Stiklestad.[4]
Se også
«Olavsstøtta», et enklere olavsmonument på samme sted reist 1807 og gjenoppført 1945