PROFILPELAJAR.COM

Artikkelen inngår i serien om Sagalitteratur

Sagatyper
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad
Lister
Liste over islendingesagaene, Liste over fornaldersagaer
Viktige manuskript
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius
Noen kongesagaer
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga
Se også
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet

Liste over fornaldersagaene er en liste over fornaldersagaer (også kalt legendariske sagaer), en sagasjanger innen den norrøne litteraturen som blander muntlig overlevert historiefortelling med gamle myter og legender.

Fornaldersagaene karakteriseres av at handlingen foregår før landnåmstiden på Island og at handlingen er relativt fri diktning. Enkelte av personene kan likevel antas å være historiske personer, som Ragnar Lodbrok. Sjangeren skiller seg med dette fra ættesagaene eller islendingesagaene, kongesagaene og bispesagaene. Sagaenes hensikt er livlig underholdning og den norrøne befolkningen i de nordiske landene var svært stolte av sin heroiske og hedenske fortid.

Tåtter og lygesagaer

Fornaldersagaer blir også i mange sammenhenger kalt lygesagaer. Begrepet tilskrives kong Sverre som skal ha satt stor pris på disse. Begrepet er ikke like godt definert som fornaldersagaene, men en del av fornaldersagaene er tydelig diktet som ren underholdning med stor vekt på trolldom, magi og gjerne ispedd erotiske skildringer uten å gi skinn av å være historiske. Disse lygesagaene inngår i begrepet fornaldersagaer, men det fins også fornaldersagaer som gir inntrykk av å ha historisk hold.^[1]

De korteste av sagaene har også blitt omtalt som tåtter. En tått er en kort, anekdotisk, saga. Det kan være vanskelig å sette en entydig grense mellom hva som er en saga og hva som er en tått.^[2] En tått var med andre ord ikke oppfattet som en spesiell litterær form og var ikke klart avgrenset fra begrepet saga.^[3] Enkelte av de fornaldersagaene som ble utgitt i de nordiske samlingene fra 1800- og 1900-tallet har av litteraturforskeren Joseph Harris også blitt karakterisert som tåtter.^[4] Dette gjelder blant annet Norna-Gests tått, Sörla þáttr og Tóka þáttr Tókasonar.

Utgivelser

Fornaldersagaer som litterært begrep ble introdusert av den danske oldtidsforskeren Carl Christian Rafn (1795–1864), som samlet og gav ut Nordiske fornaldersagaer i 3 bind i 1829–30.^[5] I hovedsak er hans liste på 32 fornaldersagaer lagt til grunn for det som går under begrepet fornaldersagaer også i dag. Noen få sagaer er lagt til som tidligere har vært kategorisert som tåtter (Toki Tokessons tått og Thorstein bæjarmagns tått). Andre, som «Sögubrot af nokkurum fornkonungum», er i dag definert som bruddstykker av Skjoldunga saga.^[6]

Den svenske juristen og historikeren Carl Gustaf Kröningssvärd (1786–1859) ga ut sagaene på svensk i 1834.^[7] En ny trebindsutgave av Fornaldarsögur Norðrlanda ble utgitt på islandsk i 1889 av Valdimar Asmundarson (1852–1902).^[8] Sagaene er også utgitt samlet av de islandske historikerne Guðni Jónsson og Bjarni Vilhjálmsson i 1954.^[9]

På nynorsk er det utgitt flere enkeltsagaer i serien Norrøne bokverk:

Soga om Volsungane (til nynorsk ved Torleiv Hannaas) i 1907
Soga om Ragnar Lodbrok og sønene hans med «Kraakekvedet» (til nynorsk ved Severin Eskeland) i 1914
Soga om Halv og Halvsrekkane (til nynorsk ved Albert Joleik og Olava Joleik) i 1917
Soga om Rolf Krake (til nynorsk ved Erik Eggen og Hallvard Magerøy) i 1962
Soga om Orvar-Odd (til nynorsk ved Erik Eggen og Odd Nordland) i 1963
Soga om Fridtjov den frøkne (til nynorsk ved Ivar Aasen og Bjarne Fidjestøl) i 1950
Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane (til nynorsk ved Gudlaug Horgen) i 1989
Tåtten om Norne-Gjest (til nynorsk ved Gudlaug Horgen) i 1989

Fire fornaldersagaer – de såkalte Ramsta-sagaene – er utgitt på bokmål i 2002. De er:

Noen av tekstene er kjent fra Flatøybok som ble utgitt på norsk i seks bind fra 2014 til 2019.

Liste over fornaldersagaer

Utvalget som ble presentert hos henholdsvis Rafn, Asmundarson og Jónsson/Vilhjálmsson, er stort sett sammenfallende, men med noen unntak. Lista over fornaldersagaene nedenfor har tatt med alle sagaene som er utgitt i disse tre utvalgene.

Norrøn tittel	Norsk/nynorsk tittel	Handling og personer	Utgivelser	Kilder
Áns saga bogsveigis	Ån Bogsveiges saga	En av de fire Ramsta-sagaene. Ån er barnebarn av Ketil Høng og handlingen har utgangspunkt i Rafnista (Ramsta) i Namdalen på 7-800-tallet. Sannsynligvis skrevet på 1300-tallet.	C. C. Rafn (1829), Kröningssvärd (1834), Asmundarson (1885), Jónsson (1954) Kolstad/Schei (2002)	Holm papp 60 folx
Ásmundar saga kappabana		En saga basert på det tyske Hildebrandslied om Åsmund som dreper sin halvbror Hildebrand.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954)	Holm perg. 7, 4to
Bósa saga ok Herrauðs	Til norsk på heimskringla.no med tittelen Bosi og Herrauds saga	En eventyrsaga med helter fra Göteland i Sverige som delvis er et forspill til Ragnar Lodbroks saga.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954)	AM 510, 586, 4°
Egils saga einhenda ok Ásmundar berserkjabana	Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane	En eventysaga om brødrene Egil og Åsmund som gjenfinner to bortførte kongsdøtre og gifter deg med dem.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1989)	Håndskriftene AM343, AM577 og AM589 fra 1400-tallet
Eireks saga viðförla	Til norsk på heimskringla.no med tittelen Eirik vidfarnes saga	Historie om Eirik Throndssønn fra Trondheim som ville reise jorden rundt for å finne det hedningene kalte Odainsaker og som kristne kalte Paradiset. Reisen beskrives via Miklagard og til India før han dro tilbake.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885)	Flateyjarbók
Frá Fornjóti ok hans ættmönnum	Til norsk på heimskringla.no med tittelen Om Fornjot og hans ættmenn	Tre separate bruddstykker av mytisk historie om nordmenns opphav, «Hvordan Norge ble bygd», «Oppdagelsen av Norge» og «Om Opplendingenes konger»	C. C. Rafn (1829), Kröningssvärd (1834), Asmundarson (1885)^[10], Jónsson (1954)	Flateyjarbók
Friðþjófs saga ens frœkna.	Soga om Fridtjov den frøkne	Saga om kong Fridtjof fra Sogn, om hans reise til Orknøyene og som arvtaker til kong Ring på Ringerike. Sagaen er gjendiktet og romantisert av Esaias Tegnér.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1950)	AM 510, 568, 4°, Sth. 20, 4° mbr., 17, 4° pap
Gautreks saga	Gautreks saga	En humoristisk saga om ‘gautar drotten’ kong Gautrek fra Gøteland i Sverige og den tragiske Starkad og den Espen Askeladd-lignende figuren Ref.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954)	Finnes i to bearbeidelser, AM 152, fol. (mbr.), 590 b-c, 4° (pap.) og 194 c, fol.
Gríms saga loðinkinna	Grim Lodenkinns saga	Nummer to av de fire Ramsta-sagaene om Ramstaslekten fra Namdalen. Grim var sønn av Kjetil Høng og far til Orvar-Odd.	C. C. Rafn (1829), Kröningssvärd (1834), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Kolstad/Schei (2002)	AM 343, 4to og AM 471, 4to
Göngu-Hrólfs saga	Soga om Gange-Rolv	En mytisk saga om en annen Gange-Rolf enn den mer kjente normannerkongen Gange-Rolv. Denne andre Gange-Rolf herjet i østerled.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Samlaget (1984)	AM 152, fol., 589 f., 4°, Gml. kgl. saml. 2845
Hálfdanar saga Brönufóstra		En sent skrevet saga fra rundt 1300 uten historisk grunnlag om Halfdan, sønn av den danske kong Ring. Den beskriver Halfdans noe romantiske eventyr i Bjarmeland og England.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954)	AM 152, fol., 571, 4°
Hálfdanar saga Eysteinssonar		En saga om Halfdan Eysteinsson som angivelig nedstammet fra både Odin og Sigurd Fåvnesbane og hans forhold til Ingigerd, datter av kong Hergeir i Aldeigjaborg.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954)	AM 343, 586, 4°
Hálfs saga ok Hálfsrekka	Soga om Halv og Halvsrekkane	Saga om kong Halv og hans beryktede menn som angivelig skal ha levd på 700-tallet og vært sagnomsuste sjøfarere.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1917)	Det kgl. bibl., gml. kgl. saml. 2845, 4° (mbr.)
Helga þáttr Þórissonar	Til norsk på heimskringla.no med tittelen Helgi Thorissons tått	En kort saga eller tått om Helgi som ble tatt til fange av Gudmund av Glæsivollene, et symbol på de hedenske motkreftene mot den kristne kong Olav Tryggvason	Jónsson (1954)	AM 309 4to, AM 313 4to, AM 54 fol., AM 62 fol.
Hervarar saga ok Heiðreks		En islandsk saga med handling i Sverige med helter fra Gøteland og fortsatt har betydning for svenske historikere.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954)	Hauksbók
Hjálmþés saga ok Ölvis		En lygesaga om to forheksede jarlebarn og en ond stemor.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954)	Stockh. 30, 4°, og 63, fol. (pap.)
Hrólfs saga Gautrekssonar		En saga med handling i Sverige om en svensk krigerprinsesse som blir vunnet av en prins fra Gøteland. Hovedpersonen er sønn av kong Gautrek i Gautreks saga. Skrevet omkring 1300.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954)	AM 567 XIV a, 4°, Sth. 7, 4° mbr.
Hrólfs saga kraka ok kappa hans	Soga om Rolf Krake	En saga av dansk opprinnelse om helten Rolf Krake (Hrólf Kraki) som er tematisk beslektet med det gammelengelske diktet Beowulf.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1962)	AM 9, 10, fol., 285, 4°
Hrómundar saga Gripssonar	Til norsk på heimskringla.no med tittelen Hromund Gripsons saga	Lygesaga om historier og kamper rundt Hromund Gripsson som levde i Telemark på 700-tallet.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954)	AM 587 nr. 4°
Illuga saga Gríðarfóstra	Til norsk på heimskringla.no med tittelen Illugi Gridfostres saga	En saga av tradisjonell eventyraktig form hvor en ung mann redder en trollkvinne og hennes vakre datter fra en forbannelse.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954)	AM 123, 8°, 203, fol. (pap.)
Ketils saga hængs	Kjetil Høngs saga	Den første av de fire Ramsta-sagaene om Ramsta-slekten i Namdalen.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954)	AM 109 a I 8vo
Krákumál	Kraakekvædet	Heltedikt som tilskrives Ragnar Lodbrok. Diktets navn henspiller på Ragnars legendariske hustru Åslaug Sigurdsdatter med tilnavnet Kråka.	C. C. Rafn (1829), Norrøne Bokverk (1914)	Hauksbók
Norna-Gests þáttr	Tåtten om Norne-Gjest	Eventyrfortelling om den danskfødte kjempen Norne-Gjest som er 300 år gammel fordi nornene har slukket livslyset hans slik at det aldri brenner ut.	C. C. Rafn (1829), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1989)	Flateyjarbók
Ragnars saga loðbrókar ok sona hans	Soga om Ragnar Lodbrok og sønene hans	Historie fra 800-tallet om den sagnomsuste normannerkongen Ragnar Lodbrok som var en historisk person i normannerriket i Frankrike og blant annet erobret Paris.	C. C. Rafn (1829), Kröningssvärd (1834), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1914)	Heynessbók
Þáttr af Ragnars sonum eller Ragnars sona Þáttr		En saga om sønnene til Ragnar Lodbrok som delvis er basert på dennes saga. Forteller videre om sønnenes hevn over både kongen i Svitjod og i England.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954)	Hauksbók
Sturlaugs saga starfsama	Til norsk på heimskringla.no med tittelen Sturlaug den arbeidssommes saga	Om Sturlaug fra Namdalen som forelsker seg i Åsa den fagre og hans kamp for å få Hring jarls tillatelse til å gifte seg med henne. Om holmgang mot berserken Kol og hans ferd til Bjarmeland for å finne Urarhornet.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954)	Rask 32
Sögubrot af nokkurum fornkonungum í Dana- ok Svíaveldi		Et fragment av Skjoldungesaga som omhandler de gamle svenske og danske konger.	C. C. Rafn (1829), Kröningssvärd (1834), Jónsson (1954)	AM 1 a Fol.
Sörla saga sterka	Til norsk på heimskringla.no med tittelen Sørli den sterkes saga	Saga om opplandskongen Erlings sønn Sørli og hans eventyr i Afrika, og om hans seier over kong Halvdan fra Hálfdanar saga Brönufóstra	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954)	AM 168 Fol., Rask 32
Sörla þáttr eða Heðins saga ok Högna	Til norsk på heimskringla.no med tittelen Sørli tått eller sagaen om Hedin og Høgni	En tekst om gudinnen Frøya og hennes utroskap mot Odin for å vinne enn halsring av gull.	C. C. Rafn (1829), Kröningssvärd (1834), Jónsson (1954)	Flateyjarbók
Tóka þáttr Tókasonar	Til norsk på heimskringla.no med tittelen Toki Tokessons tått	En kort tått om den gamle Toke som hadde tjent hos både Rolf Krake og kong Half og som sammenlignet kongenes storhet.	Jónsson (1954)	AM 933 4to
Þorsteins þáttr bæjarmagns	Til norsk på heimskringla.no med tittelen Thorstein bæjarmagns tått	Saga eller tått om den kristne Torstein i kong Olav Tryggvasons tjeneste som oppsøker det hinsidige og overvinner mørkemaktene.	Jónsson (1954)	AM 203 Fol., AM 313 4to, Rask 32, Rask 35
Þorsteins saga Víkingssonar		En saga om faren til Fritdjof den Frøkne som var herse på Framnes, sannsynligvis Vangsnes i Sogn.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954)	AM 152, fol., 579, 4°
Völsunga saga	Soga om Volsungane	Den norrøne versjonen av det senere tyske nasjonaleposet Nibelungenlied med historien om dragedreperen Sigurd Fåvnesbane.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1907)	NkS 1824 b, 4to
Yngvars saga víðförla	Til norsk på heimskringla.no med tittelen Yngvar vidfarnes saga	En nyere saga (fra 14. århundre) av svensk opprinnelse.	Jónsson (1954)	AM 343 b 4to, AM 343 c 4to, AM 949 a-g 4to, Rask 31
Örvar-Odds saga	Orvar-Odds saga	En av de fire Ramsta-sagaene om slekten etter Kjetil Høng fra Ramsta i Namdalen.	C. C. Rafn (1829), Asmundarson (1885), Jónsson (1954), Norrøne Bokverk (1963), Kolstad/Schei (2002)	AM 109 a I 8vo

Referanser

^ Jf. Finnur Jónsson, Den islandske litteraturs historie, s 327
^ Sveinbjørn Aursland (1980). «Innleiing». Snegle-Halle og andre småsoger. Oslo: Samlaget. s. 7–24. ISBN 8252118348.
^ Mikhail Ivanovitsj Steblin-Kamenskij: Islendingesogene og vi, Oslo 1975, s 75
^ Joseph Harris. «Þættir». I: Dictionary of the Middle Ages. (Joseph R. Strayer, ed.). Bind 12; s. 1-6. Scribner, 1989. ISBN 0-684-18278-5
^ Carl Christian Rafn, Fornaldarsögur Norðrlanda, København 1829–30
^ Jf. Preben Meulengracht Sørensen, «Kapitler af Nordens litteratur i oldtid og middelalder, 2006, s 264
^ C. G. Kröningssvärd, Mythiska och romantiska forntids-sagor, Fahlun 1834
^ Valdimar Asmundarson: Fornaldarsögur norðrlanda (1885–89)
^ Guðni Jónsson, Bjarni Vilhjálmsson: Fornaldar sögur Norðurlanda, (1954)
^ Asmundarson ga ut sagaen som to separate sagaer under navnene «Hversu Noregr bygðist» og «Fundinn Noregr.»