Den allierte okkupasjonen av Østerrike varte fra 1945 til 1955. I 1938 ble Østerrike annektert av Nazi-Tyskland og ble en integrert del av det tredje riket. I 1943 erklærte de allierte at Østerrike ville bli ansett som det første offeret for tysk aggresjon og vil bli sett på som et frigjort og selvstendig land etter krigen.[trenger referanse]
Etter andre verdenskrig ble Østerrike, i likhet med Tyskland, oppdelt i fire okkupasjonssoner mellom Storbritannia, Frankrike, USA og Sovjetunionen. Wien var i likhet med Berlin oppdelt i fire okkupasjonssoner, men det sentrale Wien var administrert av Det allierte kontrollrådet. I motsetning til Tyskland som ble oppdelt i Vest-Tyskland og Øst-Tyskland i 1949 forble Østerrike samlet under alliert okkupasjon frem til 1955. Områdets status var et kontroversielt tema under den kalde krigen frem til avkjølingsperioden etter at Nikita Khrusjtsjov kom til makten i Sovjetunionen.[trenger referanse] Etter at Østerrike hadde lovet varig nøytralitet ble landet gitt full selvstendighet den 12. mai 1955.[trenger referanse] De siste okkupasjonstroppene forlot landet den 25. oktober samme år.
.svg){kind=small}
