PROFILPELAJAR.COM

Bahá’u’lláh
	Bahá'u'lláh i 1868
Født	حسین‌علی نوری; 12. nov. 1817; Mirza Bozorg Nuri House (Qajar Iran)
Død	29. mai 1892 (74 år); Akko (Beirut Vilayet, Det osmanske rike)
Beskjeftigelse	Profet, Manifestation of God
Ektefelle	Ásíyih Khánum; Fatimih Khánum; Gawhar Khanum
Far	Mírzá `Abbás Núrí
Søsken	Mírzá Músá; Subh-i-Azal (familierelasjon: halvbror på fars side)
Barn	7 oppføringer `Abdu'l-Bahá; Bahiyyih Khánum; Mírzá Mihdí; Mírzá Muhammad `Alí; Díyá'u'lláh; Mirza Badi'u'llah Effendí; Furughiyyih
Nasjonalitet	Qajar Iran (1817–1853)
Gravlagt	Shrine of Bahá'u'lláh
	Bahá’u’lláh på Commons

Bahá'u'lláh (بهاءالله «Guds herlighet» på arabisk) (født 12. november 1817 i Teheran som Mírzá Husayn-'Alí (Persisk: میرزا حسینعلی), død 29. mai 1892 i Akko, dagens Israel), var grunnleggeren av bahaireligionen.

Bahai er en av de yngste religionene, og regner sin opprinnelse til 21. april 1863, da Bahá'u'lláh kunngjorde sin misjon, bygget på visjoner som ham og forløperen Báb (1819–1850) hadde mottatt siden 1844. Begge hadde sjiamuslimsk bakgrunn, og bahaireligionen fremsto først som en kommentar til dette.

Unge år

Han vokste opp i en overklassefamilie, og kunne etter normale mål forvente seg en karriere i regjering eller forvaltning. Han skal imidlertid ha forlatt denne karriereveien for å vie seg til veldedighet og barmhjertighetsarbeid.^[9]

Da han i 1844 fikk høre om Bábs åpenbaring, sluttet han seg tidlig til ham, og ble en ivrig talsmann for den nye læren, kalt babisme. Han ble arrestert og fengslet i Teheran i fire måneder i 1852. Hele familiens eiendommer ble konfiskert og han ble av sjahen utvist av landet. Både før og etter at han i 1863 sto fram med sin egen lære ble han forfulgt av de iranske myndighetene. De landsforviste ham fra Iran i 1853, og han endte via Bagdad, Konstantinopel, Adrianopel (i det daværende osmanske riket, i dag i Tyrkia); til slutt i fangebyen Akko i Palestina der han døde i 1892.

Forkynnelse

Den 21. april 1863 åpenbarte han seg som den «lovede for alle tidligere religioner» og ble gradvis kjent under navnet Bahá'u'lláh (Guds Herlighet). Han sto fram med en lære med budskapet om enhet, et felles grunnlag for alle religioner, rasjonalitet, likeverd, verdensfred og høye etiske idealer. De fleste av Bábs tilhengere gikk over til å følge Bahá'u'lláh.

Datoen har siden blitt en helligdag for alle bahaier, og brukes til flere overgangsprosesser.

I tillegg til å undervise sine tilhengere hadde han også ambisjoner om å «påvirke verdensordenen og oppfordre til nytenkning»^[9]. Allerede fra 1867 av skrev han personlige brev til statsoverhoder som dronning Victoria, keiser Wilhelm I, Napoleon III, tsaren, paven og keiser Franz Josef. Han advarte mot krig og sosiale tragedier, og oppfordret til fred, rettferdighet, nedrustning og internasjonalt samarbeid.

Tekster

Hans viktigste bok er Kitab-i-Aqdas, som består av 190 vers med utførlige kommentarer. Denne betraktes innen bahai som verdenscharteret for menneskeheten, og «legger grunnlaget for de lover og prinsipper og praktiske forordninger som blir retningsgivende for bahai-samfunnet».^[9] Kitab-i-Iqan eller Visshetens Bok er en utgreiing av gudsbilde. De skjulte ord inneholder etiske hovedpunkt i Bahá'u'lláhs lære.

På norsk

Bahá’í-troens skrifter. Utvalg og innledende essay av Arne Ruste; oversatt av Arne Ruste og Nasjonalt åndelig råd for bahaier i Norge. Bokklubben, 2007. XLVII, 324 s. (Verdens hellige skrifter; 43). ISBN 978-82-525-6347-4
Av Bahá'u'lláh: De skjulte ord; De syv daler; Kitab-i-Iqan; Kitab-i-Aqdas
Bahá'u'lláh. De skjulte ord. Oversatt fra engelsk av Gunnar Lange Nilsen. Gyldendal, 1988. 61 s. ISBN 82-90159-05-6 og ISBN 82-05-10694-0 (1977-utgaven)
Bahai bønner : et utvalg av bønner åpenbart av Bab, Baha'u'llah og Abdul-Baha. Utgitt av Nasjonalt åndelig råd for Baha'ier i Norge. Oslo, 1984. ISBN 82-90224-06-0

Referanser

^ Bahaier ønsker helst ikke å vise fotografier av Bahá'u'lláh, siden Baha'u'llah har oppfordret til ikke å tilbe bildet av hans person, men å feste seg ved troens innhold; jfr bahai-library.com
^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Baha' Allah, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Baha-Allah, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ AlKindi, oppført som Baháʾuʾlláh, Diamond Catalog ID for persons and organisations 29229^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Bahā’ Allāh, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0006725^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Find a Grave, oppført som Baha'u'llah, Find a Grave-ID 8472, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.mashreghnews.ir^{[Hentet fra Wikidata]}
^ iranarchpedia.ir^{[Hentet fra Wikidata]}
^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Kilde for sitat og vurderinger er Arne Rustes innledning til Bahá’í-troens skrifter, 2007