Bagdad (arabisk: بغداد, Baġdād; fra persiskbāġ-e dād, "gudegave") er Irakshovedstad. Sentrale Bagdad har litt mer enn 6 millioner innbyggere og ligger i det sentrale Irak ved elven Tigris. Bagdad og områdene omkring utgjør en egen provins, Bagdadprovinsen, som er anslått å ha totalt 7 055 196 innbyggere i 2011,[2] på et areal på 4 843 km².[3] Bagdad er en av Midtøstens største byer, etter Kairo, Teheran og Istanbul. Den er Iraks økonomiske nav med en stor del av landets næringsliv – først og fremst oljeindustri, men også en betydelig produksjon av blant annet tepper, lær, tekstiler og sement.[4] Bagdad er også et kulturelt og intellektuelt sentrum med tre universiteter og flere museer.[4]
Etymologi
Navnet Bagdad er trolig av iransk opprinnelse. Det fins ulike teorier om navnets spesifike etymologi, men det er ikke enighet omkring det. Det mest pålitelige forslaget er at navnet er av middelpersisk avstamning og består av ordene Bhaga "Gud" og dād "gitt", som kan oversettes til "gudegitt" eller "Guds gave".[5] På moderne persisk heter byen Baɣdād og på arabiskBaġdād. Et annet troverdig forslag er at navnet kommer fra middelpersiskens Bāgh-dād, "den gitte hagen".
Geografi og klima
Bagdad ligger på en stor slette, og både sletten og byen deles i to av elven Tigris. Den østre halvdelen av byen kalles Risafa og den vestre kalles Karkh. Jorden byen er bygget på består av mye leire og er alluvial på grunn av at elven ofte flommer over sine bredder.
Bagdad er en av verdens varmeste byer. Den har korte, milde og regnfulle vintre samt veldig hete og lange somre, som varer over et halvår. I sommermånadene (juni–august) ligger middeltemperaturen på mellom 32 og 34,5 °C. Temperaturer på over 50 °C i skyggen har vært målt og om natten synker temperaturen sjelden under 24 °C. Om vinteren (desember–februar) ligger middeltemperaturen på mellom 10 og 12,5 °C. Minimumstemperaturen i januar er omkring 4 °C.
Sommerstid faller det ekstremt lite regn. Luftfuktigheten er generelt lav på grunn av byens lange avstand (mer enn 50 mil) fra nærmeste store vann, Persiabukten. Den største mengden nedbør kommer fra november til mars. Totalt bruker det ikke falle mer enn omkring 140 millimeter nedbør i løpet av året.
Byen ble grunnlagt 30. juli 762[7] som Madīnat as-Salām («Fredens by») av AbbasidekalifenAbou Giafar Al Mansur på plassen for en kristen by ved elven Tigris. Bagdad erstattet Damaskus som den muslimske hovedstaden i et imperium som strakte seg fra Nord-Afrika til Persia. Bagdad ble et ledende sentrum for utdannelse og handel. Noen kilder anslår at byen inneholdt en million innbyggere, men det er sannsynlig at det var betydelig færre. Mange eventyr i Tusen og en natt har sin bakgrunn fra denne perioden.
Bahá'u'lláh forkynte sin misjon for verden i Bagdad, i Ridván-parken under perioden 21. april–2. mai 1863, og er blitt et pilegrimsmål for bahaier.
Gulfkrigen i 1991 skadet Bagdad, spesielt transport-, kraft- og annen infrastruktur. Byen ble også tungt bombet under Irak-krigen i perioden mars-april 2003. Etter Saddam Husseins fall ble Bagdad okkupert av amerikanske tropper, og ble setet for et interrimstyre (Coalition Provisional Authority) som er ment å styre Irak frem till valget av en ny regjering.
Den 19. august 2003 ble The Canal Hotel, hovedkvarteret for FN-arbeiderne i Bagdad, ødelagt av en bilbombe som drepte 24 mennesker og såret over 100.
Den 23. september 2003 indikerte en Gallup-måling at omtrent 2/3 av Bagdads befolkning mente at å fjerne Iraks diktator var verdt prøvelsene de hadde under flere år og at de så frem til et bedre liv innen fem år.
Mutanabi-gaten
Mutanabi-gaten har blitt oppkalt etter dikterenAbul Tayyeb al-Mutanabi (915–965), som blant annet blir tillagt følgende sitat: «Når en løve viser tenner, bør du ikke tro at den smiler til deg».
Bokhandlerne i Bagdad skal ha holdt til i Mutanabi-gaten fra Det osmanske rike kontrollerte Bagdad fra 1500-tallet. Foruten forretningene er det et livlig utendørs bokmarked. Gaten er dessuten kjent for kafeer hvor diskusjonene går intenst.
^ab«Baghdad». The Columbia Encyclopedia, sjette opplag. Columbia University Press. 2006. Arkivert fra originalen 10. februar 2007. Besøkt 19. mars 2007.