Anykščiai er en by i Utena fylke i Litauen, 32 kilometer vest for byen Utena. Den katolske kirken St. Mattias i Anykščiai er den høyeste kirken i Litauen, med spir som måler 79 meter. Anykščiai har feriestedstatus i Litauen og er et populært reisemål for innenlandsk turisme, særlig for skisport.[2] I 2012 var byen Litauens kulturhovedstad.
Navn
Navnet på byen antas å være avledet fra det litauiske hydronymetAnykšta.[3] Bynavnet på andre språk er (polsk:) Onikszty; (russisk:) Они́кшты, romanisert Oniksjty); belarusisk: Ані́кшты, romanisert Aniksjty; jiddisch: אַניקשט, romanisert Aniksht; tysk: Onikschten.
Anykščiai ett av de atskillige steder der de katolske prestene måtte kunne og benytte det litauiske språket i sitt forkynnende og sjelesørgeriske virke i følge forordning gitt av storhertugen av Litauen, Aleksandras Jogailaitis.
Historie
Arkeologisk forskning i området har avslørt bosetning fra sent i neolittisk tid.
Anykščiai ble først nevnt i skrift den 7. november 1442 som en besittelse av storhertugen av Litauen, Kazimieras Jogailaitis.[4] Beliggenheten ved elven Šventoji, som forbinder den med Østersjøen via flodene Neris og Nemunas, bidro til byens utvikling. Den lå også på en landvei mellom byene Vilnius (Vilna) og Riga. Dens strategiske betydning førte til hyppige angrep fra Den tyske orden. Skjønt den første skriftlige omtale dateres til 1442; er dens første opptreden på et kart tentativt datert til rundt 1578.[5]
Anykščiai er et sted hvorfra mange litauiske poeter og forfattere er fremvokst - som Antanas Vienuolis, Antanas Baranauskas og Jonas Biliūnas. Byen kalles av den grunn «Litauens Weimar».Det er rundt 250 kulturelt og historisk viktige steder i Anykščiai og Anykščiai-distriktet, blant annet Anykščiai-skogen (Anykščių šilelis - også navnet på et kjent dikt av Antanas Baranauskas, Puntukassteinen (en kjempestein etterlatt etter en smeltende isbre fra istiden, minnesmerket Lykkens fyrtårn, trekronestien og hestemuseet, herregårdsmuseet, og gamle litauiske småborger innhyllet mysterier og legender.
Ullforedlingsanlegg, en vingård og litauiske og jødiske skoler ble etablert etter første verdenskrig, da befolkningen nådde opp i rundt 4.000 innbyggere. Under Andre verdenskrig ble broene og byens sentrum ødelagt. Sommeren 1941 fant det sted to massehenrettelser av lokal jødisk befolkning.[5] Rundt 1.500 jøder ble myrdet av tyske styrker og deres lokale medløpere under jødeutryddelsespolitikken.[7]
Etter den sovjetiske okkupasjonen ble Anykščiai et særlig tilholdssted for partisaner, kjent som Aukštaitija-partisanene. Anykščiai-distriktet var det eneste i Litauen som tilhørte fem partisanmilitærdistrikter (apygarda) - Algimantas, Didžiosios Kovos, Vytis, Vytautas, og tredje område iNord-Litauen - Aukštaitija militærdistrikt av den litauiske frihetshær. I 2014 ble det i skogen Šimonių giria ble det opprettet en rute som fører gjennom stedene til Algimantas militærdistrikts partisanstier og partisansteder.
Næringsliv
Berømt i Litauen er fruktvingården Anykščių vynas, etablert i 1926 av Balys Karazija.
Kjente personer fra eller med tilknytning til Anykščiai
Antanas Baranauskas (1835–1902), katolsk biskop, matematiker, poet, lingvist, salmeforfatter
