Hydronym

Hydronym (fra gresk: ὕδωρ, hydro, «vann» og ὄνομα, onoma, «navn») er en type toponym som betegner et egennavn på en vannmasse. Hydronymer omfatter navnene på elver og bekker, innsjøer, tjern og dammer, sumper og myrer, sjø og hav. Som et eget fagfelt er hydronymi (eller hydronomastikk) et studium av navnene på vannmasser, deres opprinnelse og etymologi, og deres utvikling og overføring gjennom historien.[1]

Eksempelvis er vann, norrønt vatn,[2] utbredt som ledd eller avledning i stedsnavn og naturnavn i Norge over hele landet.[3] Eksempler er Vatnet, Vatnar, Vatnan, Vatland, og Vassland.[3] Vadsø er avledet fra Vadsøya, norrønt Vasøy.[4] Navn som Vassøya, sammenlign med Brønnøy, finnes flere steder langs skipsleia ved kysten av Norge hvor sjøfarende kunne finne ferskvann.[5] Begrepet våt, norrønt vátr, er etymologisk beslektet med vann.[6] Også utenfor Norge kunne slike naturnavn bli gitt. Den irske byen Waterford er avledet fra norrøne Veðrafjǫrðr.

Sammenlignet med de fleste andre toponymer, er hydronymer språklig svært konservative, og folk som flytter til et område beholder ofte det eksisterende navnet på en vannmasse i stedet for å gi den nytt navn på sitt eget språk.[7] For eksempel bærer Rhinen i Tyskland et keltisk navn, ikke et germansk navn.[8] Mississippi-elven i USA bærer et navn fra ojibwaspråket til den innfødte urbefolkningen, ikke et fransk eller engelsk.[9] Navnene på store elver er enda mer konservative enn de lokale navnene på små bekker. Av denne grunnen kan hydronomi være et verktøy som brukes til å rekonstruere tidligere kulturelle interaksjoner, befolkningsbevegelser, religiøse konverteringer eller eldre språk.[10]

Referanser

  1. ^ Room (1996), s. 48, 51, 56, 71, 79, 84.
  2. ^ «vann», NAOB
  3. ^ a b Sandnes & Stemshaug (1997), s. 483
  4. ^ Sandnes & Stemshaug (1997), s. 475
  5. ^ Sandnes & Stemshaug (1997), s. 476
  6. ^ «våt», NAOB
  7. ^ Andresen, Julie Tetel; Carter, Phillip (2015): Languages In The World: How History, Culture, and Politics Shape Language. John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-53128-0; s. 227.
  8. ^ Tockner, Klement; Uehlinger, Urs; Robinson, Christopher T. (2009); Rivers of Europe. Academic Press. ISBN 978-0-08-091908-9; s. 216.
  9. ^ Hirschfelder, Arlene B.; Molin, Paulette Fairbanks (2012): [The Extraordinary Book of Native American Lists]. Scarecrow Press. ISBN 978-0-8108-7709-2; s. 260.
  10. ^ «Toponymy», Encyclopædia Britannica

Litteratur