Felicija Nijolė Sadūnaitė

Felicija Nijolė Sadūnaitė
Født22. juli 1938[1]Rediger på Wikidata
Kaunas
Død31. mars 2024[2]Rediger på Wikidata (85 år)
Vilnius
BeskjeftigelseNonne, dissident Rediger på Wikidata
NasjonalitetSovjetunionen
Litauen

Felicija Nijolė Sadūnaitė (1938–2024) var en litauisk katolsk nonne som trådte inn i et hemmelig, undergrunns søsterfellesskap under sovjetkommunismen og arbeidet med Kronikk for den katolske kirke i Litauen («Kronika». Lietuvos Katalikų Bažnyčios kronika).[3]

Liv og virke

Bakgrunn

Hun ble født i Litauens daværende hovedstad Kaunas, men vokste opp i Anykščiai. Året etter hun ble født, ble landet tvangsinnlemmet i Sovjetunionen; landet ble ikke selvstendig igjen før i år 1990.

I 1955 ble hun uteksaminert fra Anykščiais gymnasium. I 1956 sluttet hun seg til Kongregasjonen av søstrene og tjenerinnene av den salige og uplettede Jomfru Maria (CSSBVMI).[4] Hun arbeidet skrivemaskinsekretær, fabrikkarbeider, perforator i et datasenter, og etter å ha fullført medisinske studier arbeidet hun på et barnehjem i Vilnius.

Virke i undergrunnskirken, forfølgelse

Hun ønsket ikke å gi slipp på sitt liv og levesett som ordenssøster. På grunn av KGBs forfølgelse var nonnen konstant i skjul; hun ble arrestert flere ganger i 1974. Da hun ble arrestert i 1975 ble hun dømt til seks års fengsel for reproduksjon og distribusjon av Kronikk for den katolske kirke i Litauen. Hun satt først i fangenskap i Mordovia og var så i Bogutsjany i Krasnojarsk kraj i Sibir.[5] Hun ble utsatt for generelt dårlig behandling, overgrep og tortur.[6]

I 1980, etter at hun var tilbake til Litauen, ble hun igjen involvert i «Kronika»: hun samlet nyheter, presenterte dem for redaktøren, redigerte, reproduserte, fikk fraktet publikasjonen til Moskva, hvorfra den nådde Vesten. På grunn av fortsatt forfølgelse fra KGB var nonnen konstant i skjul. Hun ble gjentatte ganger arrestert og forhørt, blant annet av agenten Vidmantas Baumila – faren til sangeren Vaidotas Jacob Baumila.

Den 23. august 1987 arrangerte hun sammen med dissidentene Antanas Terleckas, Vytautas Bogušis og Petras Cidzikas en folkesamling for å ihukomme Ribbentrop-Molotov-pakten ved Adomas Mickevičius-monumentet i Gamlebyen i Vilnius. Under denne samlingen ble etter mange tiår med undertrykkelse, den litauiske nasjonalsangen for første gang igjen sunget offentlig.

Avslutningen av Den kalde krigen

Fra 1988 var hun medlem av den litauiske Helsinki-gruppen. Hun utgav bøker om KGBs metoder, og om kampen for de troendes rettigheter i Litauen. På engelsk utkom hennes A Radiance in the Gulag, som beskrev også hennes personlige erfaringer.[7][8]

Hun ble rehabilitert av Sovjetunionens høyesterett den 19. desember 1989 (sammen med jesuittpater Sigitas Tamkevičius som senere ble erkebiskop og kardinal) etter anmodning fra verdenssamfunnet og USAs president Ronald Reagan. I 1989 grunnla hun sammen med andre den litauiske katolske kvinneforeningen Caritas. I 1989-90 holdt han foredrag om Litauen i Europa og USA.

Hun fortsatte sitt virke med å engasjere seg i veldedighetsarbeide og forsvar av menneskerettighetene.

I 2018 mottok Sadūnaitė Litauens frihetspris.[9] Hun var den første kvinne noensinne til å motta denne utmerkelsen.

Hun døde Påskedag 31. mars 2024, i en alder av 85 år.[10]

Dokumentarfilm

  • Dokumentarfilmen Sesuo Nijolė (regissør: Juozas Sabolius, 2019) handler om søster Felicija Nijolė Sadūnaitė.

Referanser