Felicija Nijolė Sadūnaitė (1938–2024) var en litauisk katolsk nonne som trådte inn i et hemmelig, undergrunns søsterfellesskap under sovjetkommunismen og arbeidet med Kronikk for den katolske kirke i Litauen («Kronika». Lietuvos Katalikų Bažnyčios kronika).[3]
Liv og virke
Bakgrunn
Hun ble født i Litauens daværende hovedstad Kaunas, men vokste opp i Anykščiai. Året etter hun ble født, ble landet tvangsinnlemmet i Sovjetunionen; landet ble ikke selvstendig igjen før i år 1990.
I 1955 ble hun uteksaminert fra Anykščiais gymnasium. I 1956 sluttet hun seg til Kongregasjonen av søstrene og tjenerinnene av den salige og uplettede Jomfru Maria (CSSBVMI).[4] Hun arbeidet skrivemaskinsekretær, fabrikkarbeider, perforator i et datasenter, og etter å ha fullført medisinske studier arbeidet hun på et barnehjem i Vilnius.
Virke i undergrunnskirken, forfølgelse
Hun ønsket ikke å gi slipp på sitt liv og levesett som ordenssøster. På grunn av KGBs forfølgelse var nonnen konstant i skjul; hun ble arrestert flere ganger i 1974. Da hun ble arrestert i 1975 ble hun dømt til seks års fengsel for reproduksjon og distribusjon av Kronikk for den katolske kirke i Litauen. Hun satt først i fangenskap i Mordovia og var så i Bogutsjany i Krasnojarsk kraj i Sibir.[5] Hun ble utsatt for generelt dårlig behandling, overgrep og tortur.[6]
I 1980, etter at hun var tilbake til Litauen, ble hun igjen involvert i «Kronika»: hun samlet nyheter, presenterte dem for redaktøren, redigerte, reproduserte, fikk fraktet publikasjonen til Moskva, hvorfra den nådde Vesten. På grunn av fortsatt forfølgelse fra KGB var nonnen konstant i skjul. Hun ble gjentatte ganger arrestert og forhørt, blant annet av agenten Vidmantas Baumila – faren til sangeren Vaidotas Jacob Baumila.
Fra 1988 var hun medlem av den litauiske Helsinki-gruppen. Hun utgav bøker om KGBs metoder, og om kampen for de troendes rettigheter i Litauen. På engelsk utkom hennes A Radiance in the Gulag, som beskrev også hennes personlige erfaringer.[7][8]
Hun ble rehabilitert av Sovjetunionens høyesterett den 19. desember 1989 (sammen med jesuittpater Sigitas Tamkevičius som senere ble erkebiskop og kardinal) etter anmodning fra verdenssamfunnet og USAs president Ronald Reagan. I 1989 grunnla hun sammen med andre den litauiske katolske kvinneforeningen Caritas. I 1989-90 holdt han foredrag om Litauen i Europa og USA.
Hun fortsatte sitt virke med å engasjere seg i veldedighetsarbeide og forsvar av menneskerettighetene.
I 2018 mottok Sadūnaitė Litauens frihetspris.[9] Hun var den første kvinne noensinne til å motta denne utmerkelsen.
Hun døde Påskedag 31. mars 2024, i en alder av 85 år.[10]
Dokumentarfilm
Dokumentarfilmen Sesuo Nijolė (regissør: Juozas Sabolius, 2019) handler om søster Felicija Nijolė Sadūnaitė.
Referanser
^ oppført som Felicija Nijolė Sadūnaitė, www.vle.lt[Hentet fra Wikidata]
