PROFILPELAJAR.COM

Alvis Scorpion
Produsent	Alvis
Mannskap	3
	Tekniske data
Lengde	4 794
Bredde	2 235
Høyde	2 102
Toppfart	80,5 km/t
Motor	Jaguar 6-sylindret bensinmotor
Motoreffekt	190 hk
Drivverk	Belter
Hjuloppheng	Torsjonsstaver
Bakkeklaring	356 mm
Vekt	8 073 kg
Maks grøftbredde	2 057 mm
Maks vadedybde	Amfibisk
Vertikalt hinder	500 mm
Klatrehelling	60 %
Sidehelling	40 %
Rekkevidde	644 km
	Annet
Hovedbestykning	76 mm kanon
Annen bestykning	1 × 7,62 mm MG
Pansring	Gradert
	Alvis Scorpion på Commons

Alvis Scorpion eller FV101 Combat Vehicle Reconnaissance (Tracked) er en britisk lett stridsvogn med 76 mm kanon, fra Alvis. Vogna er laget for å være luftportabel, blant annet med panser av aluminium.

Historie og utvikling

Etter andre verdenskrig tilsa britisk doktrine at oppklaring best ble foretatt med pansrede styrker. Britiske styrker på 1950-tallet brukte en blanding av Cromwell stridsvogner og hjulgående oppklaringsvogner. Cromwell-vogna begynte å bli gammel, men de hjulgående kjøretøyene gjorde god nytte for seg i de mange småkrigene britene var involvert i, blant annet i Malaysia.

Situasjonen som hadde utviklet seg i Europa, med enorme panserstyrker i østblokken, gjorde at britene følte at de måtte utvikle et oppklaringskjøretøy som kunne overleve på den moderne slagmarken. Fighting Vehicles Research and Development Establishment (FVRDE) startet i 1960 arbeidet på det som da het Armoured Vehicle Reconnaissance (AVR). Opprinnelig var planen å ta fram et kjøretøy med en 75 eller 105 mm kanon i et tårn uten 360 grader travers.

De første designene var altfor tunge for å fraktes i den tidens transportfly, men noe lærte de under utviklingen. Konseptet med vognføreren framme i skroget ved siden av motoren var prøvd ut, og FMC i USA hadde begynt masseproduksjon av det første pansrede kjøretøy med aluminiumspansring, nemlig M113. M113 brukte en legering av aluminium, magnesium og mangan kalt 5083. Den var både lett å sveise, og stivere og lettere enn stål. I tillegg til dette hadde panserbilen Daimler Ferret brukt en Jaguar-motor på 4,2 liter over 80 000 km, og bevist at den var pålitelig nok til å bruke i et kampkjøretøy.

I 1965 bygde FVRDE en prototyp kalt TV150000 for å teste mange av disse konseptene. Til å begynne med brukte TV150000 hydropneumatisk hjuloppheng og en motor fra Rolls-Royce, men dette første ga lite i praksis, og senere modeller hadde bladfjærer og Jaguar-motoren. Belter med aluminiumsdeler tillot prototypen å kjøre over 80 km/h, en uhørt hastighet for et beltegående kjøretøy på den tiden.

På denne tiden kom et nytt konsept fra den britiske generalstaben og panserstyrkene, kalt Combat Vehicle Tracked (Reconnaissance) (CVR(T)). Krav til denne innebar blant annet at to stykker skulle kunne fraktes med C-130 Hercules transportfly samtidig, og den skulle være amfibisk. Man så for seg to utgaver, én med 75 mm kanon i et tårn med fulltravers, og den andre med Swingfire panservernmissiler. En rekke varianter skulle også tas fram.

FVRDE tilpasset AVR til CVR(T)-kravene, og i september 1967 ble Alvis bedt om å ta fram 30 prototyper av CVR(T) for evaluering. Prototypvognene P1-P17 skulle være av typen Scorpion, mens P18-P30 skulle være til sammen seks andre varianter. 23. januar 1969 ble den første prototypen levert innenfor tidsrammen, innenfor budsjettet og innenfor vektrammene; et uvanlig «hat trick» i kjøretøybransjen.

Testing i varmt vær foregikk i Abu Dhabi og Australia, mens kaldværstestingen foregikk i Canada og Norge. Kjøretøyet ble formelt godtatt av den britiske hæren i mai 1970, og Alvis mottok ordrer på 275 Scorpion og 288 Scimitar (se under). Levering til hæren begynte i januar 1972.

Fram til 1986 hadde britene fått levert følgende antall:

Scorpion: 313
Striker: 89
Spartan: 691
Samaritan: 50
Sultan: 291
Samson: 95
Scimitar: 334

I 1991 hadde over 3 500 blitt bygget for bruk i Storbritannia og for eksport.

Under operasjon Granby (kalt operasjon Ørkenskjold av amerikanerne), under gulfkrigen i 1991, foreslo Alvis en rekke forbedringer på CVR(T)-familien. Få av disse ble tatt til følge, men CVR(T)-familien gjorde det bra i kamphandlingene, på tross av mangel på for eksempel moderne termiske nattsikter.

I 1993 bestemte den britiske hæren seg for å rasjonalisere utvalget av oppklaringskjøretøyer. Saladin, Ferret, Scorpion og Fox ble trukket ut av tjeneste. Da 76 mm-kaliberet også forsvant, ble L21 Rarden 30 mm standardbevæping på oppklaringskjøretøyer i den britiske hæren, med en kaliber som også ble brukt på stormpanservogna Warrior. Skroget på Scorpion ble kombinert med tårnet til Fox, og man endte opp med et kjøretøy som lignet på Scimitar. Dette ble kalt Sabre. Gjenværende CVR(T)-vogner ble oppgradert med dieselmotor, nye Clansman-radioer og termiske sikter.

Den canadiske hæren anskaffet hjulkjøretøyet MOWAG Piranha 6x6 mellom 1979 og 1982, kalt AVGP i canadisk tjeneste. Én variant brukte tårn fra Scorpion 76 mm, og var tenkt å brukes i opplæring i stridsvognbruk og som ildstøtte for infanteriet. Denne varianten het Cougar, og det ble bygget 195 av dem.

I operativ tjeneste

Falklandskrigen i 1982 var første gang Scorpion så kamp. Avdelingen Blues and Royals sendte 3. og 4. tropp fra eskadron B., hver med to Scimitar, to Scorpion og en Samson. De gikk i land med angrepsstyrken og gravde seg ned i påvente av argentinsk motangrep. Hovedmotstanden kom fra det argentinske flyvåpenet, og en Scimitar hevdet å ha skutt ned en A4 Skyhawk med 30 mm-kanonen sin.

Natten mellom 11. og 12. juni støttet Scorpionene angrepet på Mount Longdon med 76 mm-ild. Mellom 13. og 14. juni støttet de 3. tropp 2 PARAs angrep på Wireless Ridge, mens 4. tropp støttet 2. bataljon Scots Guards sitt angrep på Mount Tumbledown. Før disse angrepene gikk en Scorpion ute på en avledningsmanøver på en landmine, men mannskapet ble ikke alvorlig skadet. Under konflikten tilbakela Scorpionene gjennomsnittlig 560 km hver over vanskelig terreng. Vognene viste seg pålitelige, og bare én girkasse måtte byttes ut. Scorpionene fyrte gjennomsnittlig av 60 skudd med 76 mm-kanon, og Scimitarene gjennomsnittlig 120 30 mm-skudd hver.

Undet Gulfkrigen i 1991 ble britiske 1. Armoured Division sendt inn med et middelstungt oppklaringsregiment, 16th/5th Queen's Royal Lancers (16/5L). Scorpion var ute av sitt vante element, da den flate irakske ørkenen gjorde den sårbar, samtidig som de nyere Challenger-stridsvogner gikk fortere i terrenget enn den eldre Scorpion. Som en følge ble 16/5L satt under den britiske artillerisjefens kommando, og avgitt til 32nd Heavy Regiment, et artilleriregiment med M110 203 selvdrevne haubitser, og 39th Heavy Regiment, en artilleriregiment med MLRS rakettkastere. De ble en del av General Support/Recce Strike Group, og 16/5L fikk et batteri artilleriobservatører og tre luftstøttekontrollører for å koordinere nærstøtte fra A-10 og F-16.

På morgenen 26. februar var 16/5L 80 km inne i Irak uten å ha støtt på noen motstand. Ved daggry identifiserte de irakske posisjoner, som viste seg å være et forsterket mekanisert bataljon. De ble tatt under ild med MLRS og A-10, og mens de fremdeles bedrev ildledelse kom alle fire eskadroner i kamp med irakiske styrker. Etter å ha tapt flere T-55 til Swingfire-missiler, oppga en irakisk panserkolonne å forsterke stillingen.

Under operasjon Grapple i Bosnia i oktober 1992 sendte britiske myndigheter ned en kampgruppe med mekanisert infanteri for å støtte UNPROFOR. Oppklaringseksadroner fra 9th/12th Royal Lancers og The Light Dragoons ble sendt ned etter tur. I mars 1994 ble en til kampgruppe med mekanisert infanteri sendt nedover, med enda en oppklaringseskadron.

Teknisk

Vognføreren sitter framme på høyre side, med motoren på venstre side. Tårnet har vognkommandøren til venstre og skytteren til høyre. Tårntraversen er manuell, og går rundt 360 grader.

Scorpion er bevæpnet med en 76 mm L23A1-kanon, som kan elevere fra −10° til +35°. 40 skudd er med på vogna, og er vanligvis en blanding av HESH, HE og røyk- og lysgranater. HESH brukes mot middelstungt panser, men er også brukbart mot bunkere og andre mål på slagmarken. En L43A1 7,62 mm mitraljøse er montert koaksialt til venstre for kanonløpet, med 3 000 skudd. Ut til 1 100 meter kan mitraljøsen brukes til å sikte inn hovedskytset, men dette er ikke noe som blir brukt av den britiske hæren.

Scorpion var det første britiske pansrede kjøretøyet med aluminiumspanser i produksjon. Det skal gi beskyttelse mot opp til kaliber 12,7 mm foran og 7,62 mm på sidene. I tillegg skal det beskytte mot splinter fra 105 mm artilleriammunisjon i en avstand på 30 m. Sent på 1970-tallet ble det observert sprekkdannelse i panseret, og i 1978 ble alle vognene gått over.

Motoren er en Jaguar J.60 4,2 liter rekkesekser med forgasser. Den har lavere kompresjon enn den sivile utgaven for å kunne bruke dårligere drivstoff, noe som reduserer effekten til 195 hk (fra 265) ved 5 000 rpm. Den lave vekten gjør at vognen akselerer raskt og har lavt marktrykk i forhold til andre stridsvogner av samme generasjon. Girkassen er en semiautomatisk syvtrinns Merrit-Wilson TN15X, en variant av den som er brukt i Chieftain.

Hjulene er hengt opp i torsjonsstaver, med støtdempere på det første og siste hjulsettet. Beltene er 432 mm brede og hjulene er gummiert både under og på siden for å minske lyden fra beltene. Levetiden på beltene ligger på rundt 4 800 km, avhengig av hvor hardt vogna er brukt.

Scorpion er amfibisk hvis man rigger opp en flyteskjerm, noe som tar rundt 10 minutter. I vannet driver beltene kjøretøyet framover med en hastighet på 6,5 km/t.

Scorpion var den første stridsvognen som ble levert med lysforsterker som standard. Vognføreren og skytteren hadde hver sin, men ikke vognkommandøren.

Stridsvognen er tilgjengelig i mange varianter med forskjellig utstyr, inkludert ildledning, laser avstandsmåler, dieselmotor, 90 mm kanon, luftvernmitraljøse og klimaanlegg.

Varianter

Utdypende artikkel: CVR(T)

Scorpion 90 med belgisk Cockerill 90 mm MK III kanon
Striker (FV102) panserjager
FV103 Spartan - pansret personellkjøretøy
Stormer
Streaker – prototyp på lastevogn
Samson (FV106) – bergepanser
Samaritan (FV104) – ambulanse med høyere tak
Sultan – kommandovogn med høyere tak
Scimitar – med 30 mm Rarden-kanon i tårn

Brukere

Scorpion og varianter er eller har vært brukt av Belgia, Brunei, Honduras, Iran, Irland, Malaysia, New Zealand, Nigeria, Oman, Spania, Tanzania, Thailand, Togo, Filippinene, De forente arabiske emirater, Storbritannia og Venezuela.

Trivia

Scorpion har vært brukt av britiske styrker i Norge som en del av ACE Mobile Force (Land), i tillegg til at vinterprøvene av prototypene ble lagt dit.
Før øvelser i Norge heiste britene Scorpion opp på torsjonsstavene for å få høyere bakkeklaring, noe de mente skulle hjelpe i dyp snø.
Det gikk et rykte om at Scorpions bredde på 2 235 mm var tilpasset bredden på en lastet elefant; det bredeste som kunne brukes på malysiske plantasjer. Det riktige er at bredden på lasterommet på transportflyet C-130 Hercules avgjorde bredden på vogna.