Hippolyte Léon Denizard Rivail (født 3. oktober1804 i Lyon, død 31. mars1869 i Paris) var en professor emeritus og kjent pedagogisk forfatter, hadde en bachelorgrad i språk og realfag, og en doktorgrad i medisin. I 1854 begynte han sitt verk i spiritismen under psevdonymet Allan Kardec og ble kjent etter sin død i den vestlige verden ved å definere begrepet spiritisme i 1857[10] og organisere den spiritistiske lærdommen. [11][12]
Liv og virke
Han studerte ved Yverdun i Sveits under Johann Heinrich Pestalozzi, og ble senere dennes medarbeider. Han engasjerte seg for et nytt undervisningssystem som utøvde stor innflytelse på undervisningsreformen i Frankrike og Tyskland.[12] Han var en ansett språkforsker og talte foruten morsmålet også tysk, engelsk, italiensk, spansk og nederlandsk. Han oversatt til tysk en rekke utdrag fra franske klassiske verker, spesielt fra verker av Fénelon (François de Salignat de la Mothe).
I 1826 åpnet han og hans hustru Amélie Gabrielle Boudet et etablissement i Paris som hadde mange likhetstrekk med undervisningsstedet i Yverdun. Han utga 22 lærebøker i grammatikk og matematikk samt om pedagogiske teorier og metoder. Han oversatte også engelske og tyske bøker til fransk. I sitt eget hjem ga han gratisundervisning i kjemi, fysikk, astronomi og sammenlignende anatomi.
Rivail var medlem i atskillige vitenskapelige selskaper, herunder det franske Vitenskapsakademiet og det kongelige akademiet i Arras.
Som spiritist grunnla han én av de to spiritualistisk retningene som fikk størst utbredelse rundt om i den vestlige verden; den andre, kjent som spiritualismen, ble utviklet av Margaret Fox og Kate Fox i Hydesville i New York fra 1848 og fremover.[13] Det er flere likhetstrekk mellom de to retningene, men i motsetning til Fox omfattet spiritisme forestillinger om reinkarnasjon og karma.[13] Han tok sitt nye navn Kardec etter at han hadde fått meddelt at det hadde vært hans navn i et tidligere liv. Han organiserte de fem bøkene som er spiritismens byggestener, og grunnla den første spiritistiske foreningen i 1858 i Paris. Hovedverket Åndenes Bok inneholder 1 019 spørsmål som han hevdet at åndene hadde besvart ved hjelp av tusen medier fra ulike land; han hevdet at denne spredningen av medier sikret at svarene ble avgitt av uavhengige kilder.[14][15] Utdrag fra hans hovedverk Åndenes bok er utgitt på norsk i antologien New Age (2007).
^abKardec, Allan (2010). «BIOGRAPHY OF ALLAN KARDEC». WHAT IS SPIRITISM?. Brasilia (DF) – Brazil: INTERNATIONAL SPIRITIST COUNCIL. s. sider 7 til 46. ISBN978-85-7945-026-6.
^abKilde for sitat og vurderinger er Mehren & Skys innledning til New Age, 2007
