Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: formatering og skrivefeil

Aleister Crowley
Født		Edward Alexander Crowley 12. okt. 1875[1][2][3][4] Royal Leamington Spa
Død		1. des. 1947[1][2][3][4] (72 år) Hastings
Beskjeftigelse		Dramatiker, romanforfatter, okkultist, selvbiograf, skribent, fjellklatrer, astrolog, sjakkspiller, organisasjonsgrunnlegger, sjakkomponist
Utdannet ved		Trinity College Tonbridge School Eastbourne College Malvern College
Ektefelle		Rose Edith Kelly (1903–1909)
Partner(e)		Greta Valentine[5]
Barn		Randall Gair Doherty
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1922) Storbritannia (1922–)
Medlem av		Golden Dawn Ordo Templi Orientis A∴A∴ frimureri
Signatur
Aleister Crowley på Commons

Aleister Crowley (født 12. oktober 1875, død 1. desember 1947) var en okkultist som praktiserte magick (hans navn på magi) og ble kjent som fjellklatrer og forfatter; i sin samtid fordømt for sin dekadente levevis, men en kultskikkelse etter sin død.^[6] Han stiftet en religion han kalte thelema som ble dyrket i Ordo Templis Orientis (O.T.O.) og i Argenteum Astrum («sølvstjernens orden», forkortet A:.A:.). Crowley ble også et svært kontroversielt medlem av The Hermetic Order of the Golden Dawn, der han gikk under navnet Frater (= broder) Perdurabo.^[7] Til sin versjon av okkultisme lånte han fra religionshistorie (særlig om buddhisme) og psykologi, naturvitenskap, litteratur og kunst.^[8]

Den britiske avisen John Bull kalte Crowley «verdens ondeste mann» (the wickedest man in the world) etter utgivelsen av hans Diary of a Drug Fiend^[9] i 1922, skrevet som fiksjon, men forordet innledes med ordene «This is a true story», og handlingen gjengir Crowleys livssyn og hans egne eksperimenter med og avhengighet av heroin.^[10]

Crowley var sønn av Edward Crowley og Emily Bertha Bishop Crowley (1848-1917),^[11] og ble født hjemme hos sin familie på 30 Clarendon Square, Leamington Spa.^[12]

Faren hans hadde vært eier av et lukrativt familiebryggeri, men var pensjonert da Crowley ble født og predikant i den kristne sekten Plymouth-brødrene.^[13] Dette innebar daglig bibellesing på planen, men etter farens død ble moren, ifølge Crowley, stadig mer krevende i sine forsøk på å indoktrinere familien. Dette fremmet først skeptikeren i Crowley og senere opprøreren.^[14] Crowley påstår i sin selvbiografi at hans mor mente han var antikrist: "Men min mor trodde at jeg faktisk var antikrist fra åpenbaringen og samtidig at jeg var hennes stakkars fortapte og forvillede sønn som ennå kunne angre seg og bli frelst av det fortreffelige blodet."^[15] Crowley brukte senere dette som ett av mange argumenter for rettmessigheten i tittelen han senere tok.^[16]

Etter farens død skal det ha skjedd en markant endring i Crowleys religiøse holdninger, og etter tre uker skal han for første ha brutt skolereglene, og tok i klasserommet opp selvmotsigelsene i de bibelske tekstene.^[17] Paradoksalt nok anså Crowley likevel seg selv som kristen: «Min satanisme kom ikke i konflikt med denne i det hele tatt, det eneste jeg forsøkte, var å ta til meg det synet at hykleriets og grusomhetens kristendom ikke var sann kristendom.»^[18]

Crowleys barndom beskrives av ham selv som traumatisk, spesielt etter farens død. Et eksempel på det han beskriver som sin «barndom i helvete»^[19] gir han i sin selvbiografi hvor han forteller om straffen han fikk på barneskolen han gikk på, da en elev som het Glascott, «gal som han var, fortalte læreren at han hadde besøkt meg (jeg var tolv år gammel) i min mors hus i ferien, og at han hadde funnet meg liggende full på bunnen av trappen.» Angivelig ble ikke Crowleys mor konfrontert med påstanden, men ingen lærer eller gutt skal ha fått lov til å prate med Crowley, eller ham med dem. «Rent fysisk brøt jeg sammen. Anstrengelsen skapt av mine lidelser påvirket nyrene mine, og jeg måtte forlate skolen i to år.»^[20]

Våren 1891 fikk han privatlærer, Archibald Douglas, som tok ham med til Torquay og introduserte ham til sin levevis der røyking og drikking ble ansett som naturlig. «Han introduserte meg til kappløp, biljard, kortspill og kvinner...Kristendommens marerittverden var endelig forsvunnet med soloppgangen.»^[21]

1. oktober 1895 ble Crowley immatrikulert ved Trinity College i Cambridge,^[22] der han studerte matematikk, fysikk og filosofi, men snart gikk lei og i stedet tok for seg engelsk litteratur. ^[23] På den tiden fikk han tilgang til farsarven sin, og kunne leve det overklasselivet han mente var hans rett. Ofte utga han seg for å være adelig, og skiftet navn til Aleister Crowley, for det hørtes irsk, og på den tiden hadde Yeats og George Moore gjort alt irsk populært. Crowley kranglet med med Yeats, og hevdet siden at Yeats hadde vært sjalu fordi Crowley angivelig var en bedre lyriker. Crowley skrev mange dikt som han utga på eget forlag; senere gikk han over til å skrive okkulte tekster.^[24] Farsarven tillot ham å gjøre stort sett det han ville; den utgjorde £ 50 000, en formue også i dag.^[25]

I desember 1896 var Crowley i Stockholm, der han ble innviet i det han omtalte som the Military Order of the Temple, trolig en eufemisme for å oppdage sin egen biseksualitet, beskrevet som «frykt og smerte sammen med en viss spøkelsesaktig redsel, og likevel en nøkkel til den reneste og mest opphøyet åndelige ekstase som finnes.»^[26] Han følte seg ensom i Stockholm, gikk på skøyter i flere timer, falt på isen og slo seg nokså hardt. Men en mann kom til hjelp, James L. Dickson, som var gift, men holdt Crowley med selskap de følgende dagene, og ved midnatt nyttårsaften forførte han den unge mannen. Opplevelsen er beskrevet i diktet At Stockholm.^[27] I oktober 1897 ble Crowley, midt i en eksistensiell krise, kjent med Herbert Pollit (1871-1942), en fin de siècle-kunstner som danset i Footlights Dramatic Club som kvinneimitator under kunstnernavnet Diane de Roughy. «Jeg levde sammen med Pollitt som hans hustru i et halvt års tid, og han gjorde meg til dikter.»^[28]

I årene 1899-1913 var Crowley eier av Boleskine House ved Loch Ness mellem 1899 og 1913, og utførte her svart magi i håp om å vekke til live «ondskapens fire prinser»: «Demonene og de onde makter samlet seg så tett rundt meg at de stengte ute lyset,» skrev Crowley om eksperimentene sine på stedet. Crowley så ut til å godte seg over at dette plaget lokalbefolkningen. Han skrøt av at en avholdsmann gjennom 20 år som var ansatt på eiendommen, hadde drukket seg full en kveld og forsøkt å slå i hjel konen og barna sine. Crowleys forvalter, Hugh Gillies, kom også ut for en rekke tragedier, da hans ti år gamle datter falt død om i klasserommet, og hans 15 måneder gamle sønn døde av kramper på morens fang året etter.^[29]

Eiendommen har senere tilhørt Jimmy Page. Før jul 2015 brente bygningen ned.^[30]

Da Crowley sent i livet ødela sine tidlige dikt, tok han likevel vare på åtte sonetter fra denne tiden, slik som «Han som forførte meg først» og «Jeg som dør etter kysset ditt». Noen har sadomasochistiske drag: «En sjømanns kyss brennemerker halsen min - hvor tennene hans bet huden hardt.» Disse diktene lot seg ikke trykke på den tiden de ble skrevet. Men Crowleys bifile livsstil gjorde ham etter hvert uønsket i The Hermetic Order of the Golden Dawn,^[31] der han var opptatt 18. november 1898 som neofytt. Han steg i løpet av seks måneder til graden philosophus, ordenens øverste grad.^[32] Testene beskrev han som svært enkle,^[33] men på bakgrunn av sin livsførsel ble han nektet opptak i den indre orden, selv om han var invitert av ordenens leder S.L. MacGregor Mathers. De møttes under Crowleys philosophus-innvielse mai 1899, han fikk også støtte fra flere adepter som George C. Jones og Allan Bennett (1872-1923), og Mathers besluttet derfor å innvie Crowley selv den 15. januar 1900.^[34] Mathers erklærte at den indre ordenen ikke skulle legge seg borti medlemmenes privatliv, og Crowley ble opptatt.

Dette ledet til den første av mange skismer i Golden Dawns historie. Den 6. april 1900 utnevnte Mathers ham til sin personlige representant, og senere samme år bestemte Mathers og Crowley seg for å overta den indre ordenens lokaler og sette nye låser på dørene. Tre dager senere ble låsene skiftet på initiativ av politi og utleier.^[35]

Både ytre og indre orden skal ha vært stiftet etter angivelig kontakt med en tredje høyeste orden, styrt av såkalte skjulte mestre av «det store hvite brorskap». Begge ordener hadde sin autoritet derfra, formidlet gjennom Mathers. Uten dette skulle ordenen ifølge sin egen instruks oppløses.^[36]

London-tempelet var heretter adskilt fra Golden Dawn og senere splittet i enda flere smågrupper.^[37] Crowley og Mathers mente hovedproblemet lå i medlemmenes ryktespredning og innblanding i hverandres livsførsel. Crowleys forslag, som han senere brukte i sin utbrytergruppe Astron Argos, var at ingen utenom ledelsen og den som introduserte det nye medlemmet, skulle kjenne de andres identitet, men bruke hette på møter.

I 1900 reiste Crowley til Mexico, hvor han med Mathers velsignelse og bemyndigelse grunnla den obskure ordenen Lamp of the Invisible Light («det usynlige lysets lampe»). Han overlot denne til en meksikansk høygrader og ble som takk utnevnt til 33. grad i Ancient and Accepted Rite of Masonry. Meksikansk frimureri på den tiden er uoversiktlig, men det er liten grunn til å tro at graden var reell.

Sommeren 1901 besøkte Crowley Japan og Ceylon, der han møtte sin tidligere Golden Dawn-lærer og kollega Allan Bennett, som var blitt buddhist-munk og en av de første engelskmenn som ble opptatt som munk innenfor theravada-buddhismen. Crowley hadde høye tanker om Bennett, og tok til seg mye av buddhismens tankegods.^[38] Bennett overbeviste Crowley om at Mathers ikke lenger hadde den tredje ordens autoritet. I 1902 skrev han essayet Berashith, om meditasjon som sitt fremste mål, og seremoniell magi som en måte å trene viljen til å konsentrere seg om en spesifikk hensikt. I 1903 skrev han Science and Buddhism, hvor han erklærte seg som buddhist med en empirisk tilnærming til læren.

Dette ble kraftig utfordret i 1904, på sin bryllupsreise til Kairo. Hans kone Rose (1874-1932) hevdet hun hadde fått kontakt med den egyptiske guden Horus, og etter angivelig å ha testet henne nøye, påkalte han den 20. mars guden selv. 22 dager senere resulterte angivelig denne påkallelsen i mottagelsen av Liber AL vel Legis eller Lovens bok, som Crowley skrev ned på diktat fra Aiwass,^[39] som angivelig skal ha hevdet å være sendebud for Hoor-paar-kraat, det vil si guden Horus, som boken erklærte for å være «herre over et nytt æon».

Crowley skilte seg senere fra Rose, og i desember 1909 utførte han, sammen med sin elsker og elev, den engelsk-jødiske skribenten Victor Neuburg (1883–1940),^[40] en serie ritualer i Algeries ørken. Neuburg hadde avlagt løfte om lydighet til Crowley og gikk med på et homofilt ritual på Da'leh Addin-fjellet ved Bou Saâda der Crowley ble sodomisert av Neuburg til ære for guden Pan. Crowley priste Pan som den angivelig djevelske guden for begjær og magi. Crowley beskrev det kort: «Der var et dyr i villmarken, men det var ikke meg.» Likevel ønsket han å trenge inn i John Dees «tiende æthyr», der han mente å kunne treffe på Choronzon, «den mektige djevel som bor i den ytterste avgrunnen.» De to mennene fant en egnet dal mellom sanddynene, hvor de tegnet en sirkel i sandet, og skrev «Guds hellige navn». I nærheten tegnet de en trekant, også beskrevet med guddommelige navn som Choronzon. Tre duer ble ofret, og dueblodet etterlatt ved trekantens tre hjørner. Neuburg gikk inn i sirkelen, bevæpnet med en magisk dolk, og beordret til å bruke den om noe - selv om det så ut som Crowley - prøvde å ta seg inn i sirkelen. Så påkalte Crowley demonen som han hevdet også viste seg: «Zazas, Zazas, Nasatanada Zazas. Jeg er meg...Fra meg kom spedalskhet og kopper og pest og kreft og kolera og fallesyken. Jeg ville strekke meg til den Høyestes kne, og flå hans fallos av med tennene mine, og jeg ville knuse hans testikler i en morter og lage gift av dem for å drepe menneskenes sønner.» Ifølge Neuburg kom Choronzon til syne, omskapt til en kvinne han hadde forelsket seg i i Paris, og prøvde å lokke ham med seg, ut av sirkelen. Hun ble fulgt av en hellig mann og en slange, og prøvde stjålent å viske ut den beskyttende sirkelen i sandet. Men plutselig sprang Choronzon fra trekanten inn i sirkelen og slo ned Neuburg. Ifølge Neuburg sloss han med en demon i «en naken villmanns» skikkelse som prøvde å bite over halsen hans «med frådende hoggtenner», men han klarte å overvinne demonen som forsvant. Crowley som kom til syne igjen i trekanten, skal ha innrømmet at det var han som var Choronzon. De to mennene reiste videre mot Biskra, og nyttårsaften startet de hjemreisen til England. Det ble sagt at opplevelsen forfulgte Neuburg resten av livet, og at Crowley aldri helt kom seg heller.^[41]

Crowley viste Lovens bok til sin kollega i Golden Dawn, George Cecil Jones, som tørt kommenterte at tredjekapittelet minnet han om en spesielt lidderlig utgave av gammeltestamentets Jahve. Han var likevel overbevist om at kontakten hadde vært ekte.^[42]

Organisasjonen rekrutterte i løpet av få år flere hundre medlemmer, hovedsakelig fra Englands vitenskaps- og kunstnermiljø, og planla å etablere et permanent tempel. Utkastene til dekorative utsmykninger av J.F.C. Fuller er bevart. I 1910 startet Looking Glass-affæren, beskrevet nedenfor, og skandaliseringen av Crowleys navn førte til at rekrutteringen av nye medlemmer avtok for godt.

I 1912 overbeviste Theodor Reuss Crowley om at han satte inne med en hemmelighet, som han samme år i sitt ordenstidsskrift Oriflamme skulle beskrive som «seksualmagi». Crowley ble dermed innsatt som nasjonal stormestergeneral for O.T.O. og overtok i stor grad medlemmene fra John Yarkers Antient and Primitive Rite of Memphis.^[43]

Crowley tilbrakte første verdenskrig i USA der han drev propaganda for tysk side, noe han hevdet var del av en bløff der han egentlig hjalp britisk etterretning ved å gjøre dårlig arbeid som angivelig skadet tyskernes sak.^[44]

Under oppholdet tilbrakte Crowley 40 døgn (som Kristus i ørkenen) på øyen Esopus^[45] i Hudsonelven, der lenape-indianerne ble sagt en gang å ha ofret en jesuitt-misjonær. Fra elvebreddene så folk med forundring den skallede mannen i kappe og dro ut med mat til ham, for selv ankom han uten forsyninger av noe slag.^[46] Noen av hans tilhengere holdt ham også med selskap og narkotika. Hensikten var å oversette Tao Te Ching til engelsk og male graffiti om thelema-læren på lenapenes etterlatte steinsetting med rødmaling. Mange år senere påstod han at han hadde gjenopplevd tidligere liv under oppholdet, borgia-paven, alkymisten Cagliostro og magikeren Eliphas Levi.^[47]

Likevel resulterte dette i at britiske myndigheter la ned O.T.O. i England, også fordi ett av medlemmene var astrolog og drev med spådomsvirksomhet. Samtidig påbegynte Crowley en langvarig innvielse inn i magus-graden i Astron Argos og titulerte seg deretter som TO MEGA THERION 666, «det store dyret 666». Til sin elev Charles S. Jones skal han ha skrevet at siden man ikke greide å få medlemmene til å droppe sladder, kunne man gjennom O.T.O. gi dem gruppearbeid med konkrete oppgaver, der broderskapseder hindret sladder og illojal adferd. I økende grad anså han O.T.O. som et middel til å utbre thelema.

I 1918 da Crowley bodde i New York, fikk han besøk av en bokselger fra Detroit, Albert W. Ryerson, som var frimurer og interessert i å introdusere O.T.O. i Detroit. Crowley fikk en betalt reise til Detroit, der han møtte lokale frimurere og arrangerte opprettelsen av den første amerikanske gren av O.T.O. Men ritualene hans ble møtt med protester, enda de var både endret og forkortet, med tilføyelser fra Crowleys thelema-lære. Likevel ble de funnet å ligne frimurerordenens egne ritualer for mye. Crowley skal ha sagt til Jones at han var besluttet på å omskrive dem slik at de «på ingen måte kom i konflikt med frimurernes idealer», men så begynte frimurerbrødrene å krangle bittert om hvem som skulle lede O.T.O. i Detroit, og prosjektet ble ingenting av.^[48]

I 1920 var det slutt på farsarven, men ved hjelp av et legat fikk Crowley kjøpt en eiendom ved landsbyen Cefalù på Sicilia, hvor han innredet et tempel han kalte «thelemas kloster» etter det utopiske samfunnet Thelema Rabelais skriver om. Crowleys tilhengere kaller seg fortsatt «thelemitter». Crowley var nå avhengig av heroin for å lindre astmaen sin, og store mengder rusmidler lå rundt omkring i klosteret. Tilhengerne hans, Leah Hirsig og Ninette Shumway, kjempet om rollen som hans foretrukne «skarlagenskvinne» (scarlet woman), mens Crowley dekorerte veggene i soverommet sitt som han kalte la chambre des cauchemars (= marerittrommet),^[49] med store malerier av seg selv og disiplene sin i ferd med å praktisere «magisk» gruppesex. Han var opptatt av å få geitebukk til å pare seg med Hirsig, og deretter skjære over halsen på dyret.^[50]

Raoul Loveday var historiker i Oxford da han i november 1922 brøt opp og dro til Cefalù i stedet, med sin kone Betty May som hadde vært modell for billedhuggeren Jacob Epstein. Loveday likte «klyngen av høye sitrongule hus, som lå mellom potene av en titanisk klippe formet omtrent som en sammenkrøpet løve». Han opplevde en følelse av «jubel». Betty var mer opptatt over matmangelen og urensligheten på stedet. Imidlertid ble Loveday innsatt som thelema-klosterets yppersteprest av Crowley som kalte ham «min magiske arving». Som alle mannlige «thelemitter» måtte Loveday barbere hodet, med unntak for en fallisk lokk i pannen, og Betty måtte som de andre kvinnene farge håret sitt, enten rødt eller gyllent som symbol på Horus' «magiske energi». Crowley var den eneste som fikk bruke ordet «jeg». Tilhengerne måtte skjære seg med barberblad om de glemte seg og sa «jeg».^[51]

Crowley hadde sagt de ikke måtte drikke vannet, men en dag Raoul ble overmannet av tørst, drakk han vann fra kranen. I februar ble han syk av malaria og sterkt svekket. Søndag 11. februar 1923 tok Crowley Betty i å lese en avis, noe som var strengt forbudt. Hun forlot klosteret samme kveld og ba sin mann sende seg passet, så hun kunne reise hjem.^[52] Loveday ble ytterligere syk av å ha drukket blod fra en sølvkopp, etter at klosterets katt var ofret rituelt. 16. februar 1923 døde han og ble gravlagt på den lokale kirkegården. Den britiske konsulen i Palermo betalte Bettys billett hjem, og i intervju med Sunday Express fortalte hun hva som var skjedd. 25. februar 1923 var forsiden: «Nye uhyggelige avsløringer om Aleister Crowley». Dette var bare fire måneder etter at Diary of a Drug Fiend utkom i England.^[53]

Mussolini fikk høre om saken og sørget for å utvise Crowley fra Italia i april 1923.^[54] Crowleys fresker ble kalket over av italiensk politi, men avdekket og filmet i 1955 av Kenneth Anger (1927-2023).^[55]

Crowley ble kremert i Brighton 5. desember 1947, og rundt et dusin tilhengere spaserte gjennom Woodvale kirkegård til krematoriet, der de skal ha lest høyt fra den gnostiske messen, Lovens bok og «Hymne til Pan», noe som senere ble referert til som «en svart messe».^[56] Hendelsen vakte slik forferdelse i Brighton og det nærliggende Hove at bystyret erklærte det som en vanhelligelse av viet land og et misbruk av Brighton og Hove. Ti prester samlet seg i den lokale St Peters kirke og holdt gudstjeneste for fullsatte benkerader, som motvekt til de onde makter man fryktet var vekket til live.^[57]

Crowleys aske ble postlagt til USA, der hans venn Karl Germer har gitt flere versjoner av hva som senere skjedde. I første omgang fortalte Germer at han hadde kranglet med sin kone Sascha Germer, hvoretter hun slengte fra seg Crowleys aske i sinne, ved foten av et tre utenfor hjemmet deres. Senere har Germer endret dette til at de to holdt en liten seremoni 18. april (uvisst hvilket år), da treesken med asken i ble gravd ned, uten å la seg gjenfinne da den er gått i oppløsning. Stedet er privat eiendom på Karl Germers eiendom utenfor Hampton, New Jersey, kjent som «det store hvite huset», opprinnelig hovedkvarter for Thelema Publishing, Crowleys tidligere forlegger som flyttet til California få år etter Crowleys død.^[58]

I 1993 ble hans navn lagt til The Dictionary of National Biography, utgitt av Oxford University Press.

I 2002 ses han i BBCs rangering over 100 Greatest Britons. Selv om BBC ikke røpet rangeringen av de innstemte, lot de forstå at Winston Churchill toppet listen, fulgt av Shakespeare og admiral Nelson.^[59]

Beatles lot Crowley avbilde på omslaget av Sgt. Pepper, og Ozzy Osbourne fremførte sangen «Mr Crowley».^[60]

En aprilspøk lanserte Barbara Bush som datter av Aleister Crowley, men det har ingenting på seg.^[61]

«Den sterke prosaen, de morsomme historiene, den utrolige selvtilliten – disse er like fremtredende etter at Crowley ble Gud i stedet for kun en helgen. Kritikk er om du spør meg, aldri rettferdig når den viser tegn på misunnelse.» Nigel Dennis, New York Review of Books, anmeldelse av Confessions, 1970.^[62]

«Poenget med Crowley synes å være at han innehar alle disse ideene og identitetene – ja faktisk de aller fleste av lastene til det 20. århundre – og det til tross for at han døde i 1947.» Snoo Wilson, i et intervju etter at hans skuespill The Beast var satt opp i London i 1974.^[63]

Anklagene man dro opp på nytt var de vage hintene som sirkulerte rundt Looking Glass affæren som resulterte i rettssaken mot dette tabloidbladet i 1910. Den mest anerkjente og den ene av kun to biografer med høyere akademisk utdannelse som har skrevet om Crowley, Lawrence Sutin skriver om disse anklagene som senere skulle bli dratt opp på nytt:

"Allan Bennett was maligned as a 'rascally sham Buddhist monk' who had while living with Crowley in 1899, engaged in 'unmentionable immoralities.' The implication was that Crowley and Bennett were homosexuals."

Crowleys medgrunnlegger av Astron Argos, George Cecil Jones (1873-1960),^[64] var utdannet kjemiker og den som introduserte Crowley for Golden Dawn. De tok med seg erfaringer fra Golden Dawn og Crowleys lære fra hans Lovens bok, og skapte ut fra dette sin nye orden Astron Argos, der Crowley var leder.^[65]

Både Jones og J.F.C. Fuller, som på den tiden var Cancellarius i Astron Argos, oppfordret Crowley til å gå til sak mot Looking Glass, siden Crowley gjennom å frifinne seg også ville frifinne sin venn. Sutin diskuterer i sin biografi om Crowley hvordan Crowley kun femten år etter skandalene, arrestasjonen og fengslingen av Oscar Wilde, gjorde klokt å ikke gå til sak, da dette var en sak som Crowley, med sine mange homoseksuelle erfaringer, ville tapt og dermed risikert å blitt fengslet. Jones så seg derfor nødt til selv å gå til sak. Siden Crowley på grunn av dette ikke tok Looking Glass til sak og ønsket av samme grunn å slippe å stille opp som vitne under rettssaken, mistet han to av sine viktigste kolleger i sitt organiserte okkulte arbeide.

Jones forble hans venn og Crowley besøkte ham flere ganger etterpå, men han hadde ikke lenger råd til å aktivt delta åpent i okkulte organisasjoner som Astron Argos og trakk seg tilbake til private studier og et vanlig forstadsliv. Han tok ikke nye aspiranter etter denne rettssaken, men Jones lånte likevel velvillig, frem til sin død, sitt imprimatur under sitt magiske motto, til alle de viktigste skriftene i studieplanen til Astron Argos.

Fuller brøt etter denne rettssaken kontakten med Crowley, da han mente at dette var et svik mot Jones. Til tross for dette forsøkte han i flere år, til dette ble oppdaget, å drive Astron Argos virksomhet uten kontakt med Crowley. Fuller skulle senere i sin Bibliotechia Crowleyana, en oversikt over sin Crowleysamling, oppsummere Crowley som «en falsk person», og at organisasjonene hans ikke hadde annen eksistens enn i Crowleys fantasi. Han mente likevel at Crowley var en stor poet. Crowley forsøkte flere ganger å kontakte Fuller, men Fuller svarte aldri, selv om han tok vare på brevene som i dag oppbevares på King's College i London.^[66]

At Crowley selv stimulerte til slike skriverier er en kritikk som Martin Booth diskuterer i sin biografi, A Magick Life, når han diskuterer Crowleys ukyndige og naive samhandling med pressen:

John Bull was a magazine founded and run by Horatio Bottomley, a wealthy Liberal Member of Parliamen. [...] It was plain to see that Bottomley had him in his sights, but Crowley thought little of it. Here was fame. His notoriety, slight until now, was increased manyfold by the press coverage of the legal appeal, every criticism, every challenge boosting Crowley's ego and advertising his Great Work. [...] Had he been more artful and less blinded by his own self-importance Crowley could have used this publicity for his and the Secret Chiefs' own ends, yet he did not. He just played along, allowing his rebellion to speak for him, not curbing or controlling his eccentricities, offbeat humour and outrageousness, which often led to him being taken the wrong way, misunderstood, misinterpreted and consequently, attacked.

I samme kapittel gir Booth et eksempel på hvordan Crowleys eksentriske humor og livsførsel ofte virket mot sin hensikt:

"An example of how Crowley misjudged press and public opinion to his detriment, can be seen in his essay 'The Synagogue of Satan', contained in a collection of essays entitled Konx Om Pax, which had been published in 1907. The title was ironic. Crowley thought it amusing. Others did not. His attempts to address what he saw as social and political problems of the times were ignored. Crowley was being perceived as a worshipper of Satan. He was not."

At han refererte til seg selv som TO MEGA THERION 666 (gresk: det store dyret 666) var nok også med på å gi tabloidpressen ammunisjon, men dette var en integrert del av Crowleys magiske og religiøse filosofi, som hadde andre betydninger hos Crowley enn tabloidpressen. Dette var ikke en tittel Crowley tok for å skape overskrifter eller som et uttrykk for sin eksentriske humor og det ville vel være like meningsløst å anklage ham for delaktighet gjennom sistnevnte, som å anklage andre religiøse ledere som har blitt forfulgt og skandalisert fordi de hadde en annen religiøs og filosofisk forankring enn de som var rundt dem.

Som følge av denne skandaliseringen har han feilaktig blitt kalt for den «moderne satanismens far», men LaVey, den moderne satanismens «egentlige» far, hadde stort sett bare hån til overs for Crowley og hans tilhengere, i The Satanic Bible. I biografien om sin nå avdøde ektemann skriver Barton at LaVey var skuffet over at Crowley tilhengere var en gjeng med mystically-minded card readers, who emphasized the study of Eastern philosophy, Oriental languages, stars and contemplation to reach the spiritual Nirvana of Oneness, og at LaVey konkluderte med at Crowley var «en dopet posør», og at «hans største bragder var som lyriker og fjellklatrer».

Lite fra Crowleys skrifter er tatt opp i moderne satanisme og hippiebevegelsen; hippienes filosofi står i grunnleggende motsetning til Crowleys. Noen anser ham som en inspirator, men festet seg ved biter av Crowleys phantasmagoria skapt av tabloidpressen. Satanistene tok tak i busemannbildet, mens hippiene delte holdningen til free love og dop. Ironisk nok sto John Bull bak begge disse inntrykkene av Crowley. Sjokkbildet har vært mer fristende enn noen dypere lesning og forståelse av Crowley. I den grad de har lest ham, synes de å ha misforstått hans lære på flere vesentlige punkter.

I et intervju med Varg Vikernes i 1994 i Sounds of Death sa han: «Aleister Crowley var også en fake.» I andre intervjuer hevder Vikernes å ha mer til felles med pinsevenner med deres bokstavtro på et helvete og en himmel, han er bare på andre siden. Crowley trodde verken på en himmel eller helvete, og i sine skrifter fordømte han dette så vel som arvesynden.

Michael Aquino, grunnlegger av utbrytersekten fra Church of Satan, Temple of Set, har uttrykt beundring for Crowley og anser også sitt eget skrift The Book of Coming forth by Day som en videreføring av Lovens bok. Slik kan Crowley og hans bevegelse regnes som en forløper til Temple of Set, slik Crowley selv så på kristendommen som en forløper til sin egen religion. Men selv om begge anser eksistensen som noe positivt, er målet for Aquino å dyrke og opphøye egoet. Hos Crowley anses egoet som illusorisk, det transcenderes og utslukkes. Aquino er også grunnleggende motsatt Crowley som søker forening med Gud, dvs. at individet oppslukes av mangfoldet, for ham er målet å skille individ fra mangfold. O.T.O. er den eneste organisasjon de tillater dobbeltmedlemskap i, men dobbeltmedlemskap forutsetter likevel etter Temple of Sets regler at man ikke bekjenner seg til thelema som religion, eller er medlem av den katolske kirke som O.T.O.s religiøse arm, nettopp fordi de skiller mellom sin egen lære og Crowleys.

Crowleys syn på djevelen uttrykkes i hans bok Liber ABA:

The Devil does not exist. It is a false name invented by the Black Brothers to imply a Unity in their ignorant muddle of dispersions. A devil who had unity would be a God. The Devil" is, historically, the God of any people that one personally dislikes.

Crowley fant likevel plass for Satan i sitt univers, og illustrerer dette i samme kapittel av Liber ABA:

This has led to so much confusion of thought that THE BEAST 666 has preferred to let names stand as they are, and to proclaim simply that AIWAZ --- the solar-phallic-hermetic Lucifer is His own Holy Guardian Angel, and The Devil SATAN or HADIT of our particular unit of the Starry Universe. This serpent, SATAN, is not the enemy of Man, but He who made Gods of our race, knowing Good and Evil; He bade "Know Thyself!" and taught Initiation. He is «the Devil» of the Book of Thoth, and His emblem is BAPHOMET, the Androgyne who is the hieroglyph of arcane perfection. The number of His Atu is XV, which is Yod He, the Monogram of the Eternal, the Father one with the Mother, the Virgin Seed one with all-containing Space. He is therefore Life, and Love. But moreover his letter is Ayin, the Eye; he is Light, and his Zodiacal image is Capricornus, that leaping goat whose attribute is Liberty. (Note that the Jehovah of the Hebrews is etymologically connected with these. The classical example of such antinomy, one which has led to such disastrous misunderstandings, is that between NU and HAD, North and South, Jesus and John. The subject is too abstruse and complicated to be discussed in detail here. The student should consult the writings of Sir R. Payne Knight, General Forlong, Gerald Massey, Fabre d'Olivet; etc. etc., for the data on which these considerations are ultimately based.)

Han legger her frem en «gnostisk» og symbolsk forståelse av Satan som lett kan misforstås om man ikke forstår konteksten og det okkulte miljøet Crowley vanket i og tanker som forøvrig også gjorde seg gjeldende hos Blavatsky som skriver i et brev skrev:

We are about to found a magazine of our own, Lucifer. Don’t allow yourself to be frightened: it is not the devil, into which the Catholics have falsified the name of the Morning Star, sacred to all the ancient world, of the «bringer of light», Phosphoros, as the Romans often called the Mother of God and Christ. And in St. John’s Revelation does it not say, ‘I, Jesus, the morning star’? I wish people would take this to mind, at least.

Crowley var allikevel ikke fremmed for å benytte seg av klassisk litterær satanisme (slike det ble eksemplifisert av Baudelaire og Swinburne og andre poeter Crowley beundret). I sitt dikt Hymn to Lucifer skrev han:

With Love and Knowledge drove out innocence

The Key of Joy is disobedience.

I 1904 mottok Crowley Lovens Bok og grunnla med dette religionen thelema i 1904, der Lovens bok er grunnlaget for den thelemiske lære som er sentrert rundt den thelemiske lov: Gjør hva du vil skal være hele Loven. Denne loven kan ikke forstås som å gi etter for sine impulser, utdypet i Liber II:

«Dette tatt i betraktning så skal det være klart at 'Gjør hva du vil' ikke betyr 'Gjør som du har lyst.' Loven er en apoteose av Frihet; men den er også det strengeste bånd vi kjenner.

Gjør hva du vil – gjør så intet annet. La ingenting avlede deg fra ditt spartanske og hellige mål. Frihet er absolutt å gjøre din vilje; men gjør noe annet, og hindringer vil umiddelbart komme i din vei. Hver handling som ikke er i definitivt samsvar med din ene bane er en uregelmessighet og et hinder. Viljen må ikke være to, men én.»"

For å fremme spredningen av thelemas lov reformerte Crowley i perioden 1912-19 O.T.O.s system, slik at den ble den første av den gamle tidsalders ordener til å akseptere loven.

Crowley utviklet sitt eget system for oppnåelse av det han mente var religionens formål, forening med Gud; og kalte dette systemet som inneholder både vestlige og østlige påvirkninger for «vitenskapelig illuminisme» eller «skeptisk mystisisme». Mottoet var The Aim of Religion, the Method of Science («religionens mål, vitenskapens metode»), og han søkte å benytte seg av vitenskapelige metoder og tenkning for å studere det religiøse formål.

Dette systemet fikk også samlebetegnelsen Magick som var en forening av østlige metoder («mystikk») og vestlige metoder (magi). Crowley definerer magi som «kunsten og vitenskapen å skape forandring i samsvar med viljen».

For å fremme dette studiet grunnla Crowley i 1907 Astron_Argos, en organisasjon organisert som en kjede av innvidde i et hierarkisk system assosiert med «livets tre».

Tanken er å få en fullstendig oversikt over forfatterskapet hans her. Denne listen er langt fra fullstendig. Titlene er listet etter utgivelsesår:

• 1898 Songs of the Spirit
• 1899 Jephthah
• 1901 The Soul of Osiris
• 1904 The Argonauts
• 1904 In Residence: A Dons Guide to Cambridge
• 1904 The Star and the Garter Popular Edition
• 1904 The Sword of Song
• 1904 The Goetia
• 1905 Oracles: The Biography of an Art
• 1905 Songs of the Spirit
• 1905-1907 The Collected Works Standard 3 Part
• 1905 Orpheus a Lyrical Legend
• 1906 Gargoyles
• 1907 Rodin in Rime
• 1907 The Star in the West Deluxe signed
• 1907 Ambergris
• 1907 Konx Om Pax Black Buckram Signed
• 1907 The World's Tragedy
• 1907 Rosa Coeli
• 1907 Konx Om Pax White Buckram
• 1909 777
• 1909-1913 Equinox I:1-10.
• 1910 The Winged Beetle
• 1911 Book 4 Part I Mysticism
• 1912 Hail Mary
• 1913 Book 4 Part II Magick
• 1913 Art in America English Review
• 1913 Book of Lies
• 1914 Chicago May
• 1914 Chants Before Battle The English Review
• 1917-1918 The International
• 1919 The Equinox III:1
• 1922 Diary of a Drug Fiend Collins (UK)
• 1923 Songs for Italy
• 1923 Diary of a Drug Fiend Dutton (US)
• 1928 The Stratagem
• 1929 Moonchild
• 1929 The Spirit of Solitude Vols. 1 and 2
• 1929 The Spirit of Solitude Prospectus
• 1929 Book 4 Part III Magick in Theory and Practice Lecram
• 1930 Your interest in Magick
• 1930 The Banned Lecture
• 1937 Book 4 Part IV Equinox of the Gods Subscribers Edition
• 1938 Little Essays Toward Truth
• 1938 The Book of the Law
• 1939 Eight Lectures on Yoga
• 1939 England Stand Fast!
• 1940 Liber Oz
• 1940 Hymn To Pan
• 1942 LA GAULOISE
• 1942 The Creed of the Thelemites
• 1942 Fun of the Fair
• 1942 Thumbs Up! Deluxe edition
• 1942 Liber II The message of the Master Therion
• 1943 The City of God
• 1943 The Conference of the Golden Spawn
• 1944 Book of Thoth
• 1946 Olla: An Anthology of sixty years of Song
• 1946 How to tell an Englishman from an American i Lilliput Magazine
• 1947 The Last Ritual
• 1954 Magick Without Tears
• 1955 Seven Seven Seven Revised
• 1962 Liber Aleph
• 1969 The Confessions of Aleister Crowley (forkortet utgave)
• 1970 Liber LI Atlantis (utgitt av Kenneth Anger)
• 1974 The Soul of the Desert
• 1976 Tao Teh King Deluxe Edition

• Barton, Blance,The Secret Life of a Satanist, Los Angeles: Feral House, 1990.
• Booth, Martin, A Magick Life: The Biography of Aleister Crowley, London: Hodder & Stoughton, 2000.
• Crowley, Aleister, The confessions of Aleister Crowley, London:Penguin Books/Arkana, 1989.
• Crowley, Aleister, The Holy Books of Thelema, Maine: Weiser, 1988.
• Crowley, Aleister, Lovens Bok. Den offisielle norske oversettelsen av primærskriftet blant de hellige bøkene i Thelema.
• Crowley, Aleister, Liber II Mester Therions Budskap. Den offisielle norske oversettelsen av et skrift av Aleister Crowley som utdyper Thelemas Lov og hva det innebærer.
• Crowley, Aleister, Liber ABA, 2nd rev. ed., New York: Weiser Books/Red Wheel, 1998.
• Eshelman, James, The Mystical and Magical System og the A∴A∴, Sacramento: College of Thelema, 2000.
• Howe, Ellic, "The Magicians of the Golden Dawn: A Documentary History of a Magical Order 1887-1923", Maine: Samuel Weiser, 1984.
• Kaczynski, Richard, Perdurabo: The Life of Aleister Crowley, Arizona: New Falcon, 2002.
• Sutin, Lawrence, Do What thou wilt: A Life of Aleister Crowley, New York: St. Martin's Press, 2000.
• Webb, James, The Flight From Reason, London: Macdonald & Co., 1971.

• (en) Aleister Crowley – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Aleister Crowley på Internet Movie Database
• (no) Aleister Crowley hos Sceneweb
• (en) Aleister Crowley hos The Movie Database
• (en) Aleister Crowley på Discogs
• (en) Aleister Crowley på MusicBrainz
• (en) Aleister Crowley på Last.fm
• (en) Aleister Crowley – chessgames.com
• (en) The Libri of Aleister Crowley – En samling av de viktigste magiske, mystiske, etiske og religiøse skriftene til Crowley.
• (en) The Confessions of Aleister Crowley – Crowleys selvbiografi.
• (en) The Old and New Commentaries on AL – Crowleys egne kommentarer på Lovens Bok og hvordan den skal tolkes.
• (en) Liber ABA – Beskrevet av Crowley som hans Magnum Opus. Den gir en grunnleggende innføring i hans magiske og mystiske system og rollen han anså seg selv som spille innen Thelema.
• (en) Magick Without Tears – Arbeidstittelen til denne var "Aleister explains everything" og boken har form som en serie brev hvor Crowley besvarer sine elevers spørsmål.
• (en) Aleister Crowley film project
• (no) O.T.O. Norge.
• (en) A∴A∴
• (en) Bilder av Crowleys thelema-kloster i Cefalù på Sicilia
• (no) Norsktilengelsk.com: Les en norsk oversettelse av en av Crowleys noveller Arkivert 12. august 2020 hos Wayback Machine.