Parmann tok artium i 1940 og studerte deretter ved Universitetet i Oslo, ved siden av kveldskurs på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Han debuterte med romanen Kanskje dette – av en ung manns dagbok i 1943, og vakte betydelig oppsikt med intervjuboken Ungdommen har ordet i 1945. Fra 1948 til 1959 arbeidet han i Morgenbladet, etter hvert som kulturredaktør. Fra 1959 til 1968 arbeidet han som lærer ved Steinerskolen i Oslo. Han var redaktør av Forbruker-rapporten 1968–1973 og begynte deretter i Dreyer forlag.
Fra 1975 var han forlagssjef i Dreyer, og fra 1982 preses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Begge deler verv han fratrådte i 1988. Som forlagssjef var Parmann særlig aktiv i å utvikle forlagets tilbud av new age- og annen «alternativ» litteratur.[3]
Ved siden av sitt litterære arbeid var Parmann aktivt engasjert i Steiner-bevegelsen, som lærer i Oslo i åtte år, gjennom flere kulturdebatter på 1950-tallet, som initiativtager til Steinerskolen på Nesodden, og som leder av Camphill-bevegelsens representantskap i Norge 1970–1980.
Parmann ble utnevnt til statsstipendiat 1986.
Publikasjoner
Kanskje dette – : Av en ung manns skissebok. Roman, 1943. På svensk 1944
- snart i mål?. Brit Pettersen i samtaler med Øistein Parmann. 1987
Øistein Parmann : såmann og perlefisker : en samling essays og epistler om litteratur, lesning og bøker. Redigert av Ole Rikard Høisæther og utgitt til Øistein Parmanns 70-årsdag 10. mars 1991
Jens Bjørneboe : bilder. Henie Onstad Art Center, [1995]. Utstillingskatalog. Av innholdet: Jens Bjørneboe / av Øistein Parmann. ISBN 82-90955-20-0
