E39 passerer gjennom tettstedet, E136 har endepunkt i Ålesund sentrum. Fylkesvei 60 fra indre Nordfjord, Stranda og Sykkylven har endepunkt i tettstedet. Fylkesvei 61 til Hareid og Ulsteinvik knyttes til E39 på Sula. Riksvei 658 er veiforbindelse gjennom undersjøiske tunneler til Ellingsøya og Vigra med flyplassen. Vegsundbrua åpnet i 1938 ga sammenhengende veiforbindelse mellom Ålesund by og Sula.[3]
Tettstedet Ålesund er landets 9. i folketall, og omfatter i dag all tettbebyggelse i kommunene Ålesund og Sula.Tettstedet Ålesund slik det ble definert av SSB i år 2005.Borgundfjorden sett innover, Sula med Langevåg på motsatt side, Sunnmørsalpene i det fjerne
Tettstedet Ålesund hadde 1. januar 2023 antallet 55 386[1] innbyggere; til sammenlikning hadde tettstedet i 2011 47 772 innbyggere [4]. Av disse bodde 39 367 i Ålesund kommune, og 7 104 i Sula kommune. Ålesund kommune har et areal på 98 km². Tettstedet omfatter øyene Hessa (4 km²) i vest, den tett bebygde Aspøya med Brunholmen (0,6 km²) og Nørvøya med blant annet Buholmen og Flatholmen (7 km²) i midten. Oksnøya ligger i øst og halvparten av denne (58 km²) inngår i Ålesund kommune. Sula kommune består særlig av øya Sula med Langevåg og de mindre tettstedene Solavågen og Fiskerstrand.
Ålesundregionen er den største byregionen mellom Bergen og Trondheim og er kjerneområde på Sunnmøre når det gjelder næringslivsaktivitet, samferdsel og befolkning. Sunnmøre tingrett har sete i Ålesund.[5] Der har også Møre og Romsdal politidistrikt hovedkontor.[6]Ålesund sjukehus ble reist på Åse (1971) og hadde en periode status som sentralsykehus for Møre og Romsdal.[7]
Bysenteret omkring Hellesundet på Aspøya/Nørvøya (den opprinnelige Ålesund by) er administrasjonssentrum i Ålesund kommune. Tettstedet har siden 1980 særlig vokst østover fra gamle Ålesund sentrum mot Lerstad/Åse og Spjelkavik, mot Blindheim, Emblem, Magerholm og mot Langevåg.[8] Området Moa ved Spjelkavik var inntil 1970 et jordbruksområde. I 1970 regulerte Ålesund Moa til forretninger, kontorer og allmennyttige formål. Kjøpesenteret på Moa har deretter vokst til et av de største i landet og handelsnæringen i området betjener hele Sunnmøre, deler av Romsdal, Nordfjord og Nord-Gudbrandsdalen. Breivika ble lagt ut til industri og næring.[9][10] E39 og E136 møtes på Moa.[11][7]
Langevåg er administrasjonssted for Sula kommune.[12] Langevåg vokste blant annet etter at O.A.Devold i 1868 flyttet deler av virksomheten fra Ålesund og etablerte spinneri i Langevåg. Fabrikken ble etterhvert den største i fylket.[13][14] Devolds fabrikk i Ålesund brant ned i 1904.[7] Da Devold etablerte seg i Langevåg var det bare noen gårder i området.[15]
Administrativ inndeling
Ved Nørvasund i Borgund kommune med Nørve kirkegård og kapellet, omkring 1900. Kommunegrensen gikk omtrent på dette stedet 1923-1968.Oppføring av Steinvågbrua mellom Hessa og Aspøya i 1952
Da Ålesund fikk ladestadsretter i 1793 ble dette avgrenset til området mellom Kipervika og Hellen. I 1824 byen utvidet til hele Aspøya og Steinvågneset i vest til Aksla i øst. I 1875 ble byen utvidet til en linje tvers over Nørvøya ved Borgundvegen 141. I 1923 ble grensen flyttet lengre inn på Nørvøya omtrent til Nørvasundet og Borgundgavlen, og utover Heissa (Hessa).[7]
Borgund kommune ble opprettet i 1837 og delt i 1849 da Skodje ble egen kommune. I 1908 ble Giske kommune skilt ut fra Borgund.[16] Borgund omfattet Sula, Ellingsøya, mesteparten av Nørvøya (til 1923), deler av Hessa (til 1923) og vestre del av Oksnøya. Grytastranda, Gamlem og Søvik nord for Ellingsøya var også del av Borgund til 1968.[13]
Daværende Ålesund kommune ble slått sammen med Borgund kommune i 1968. Borgund omfattet også Sula og deler av Haram kommune (fastlandet på nordsiden av Grytafjorden), og var den mest folkerike kommunen i Møre og Romsdal. Sula ble skilt ut som egen kommune i 1977.
Ålesund kommune ble slått sammen med Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog til ny storkommune fra 2020, men Haram forlot senere storkommunen igjen. Sula er ikke med i denne planen.[17]
^Stokkan, John (15. januar 2020). «Ålesund». Store norske leksikon. Besøkt 24. januar 2020.
^Reite, Terje (13. april 2016). «Slik ble Moa Norges største kjøpesenter». NRK. Besøkt 24. januar 2020. «Moa fikk være et område med gårdsdrift og grønne lunger til godt inn på 70-tallet. I oktober 1972 åpnet Moa varehus i lokalene til Spjelkavik skofabrikk. Dette er bygget som i dag huset både Peppez Pizza og McDonalds. Den store forvandlingen skjedde 1. september 1983. Daværende ordfører Svein Tømmerdal åpnet Moa butikksenter.»
^Akselsen, Jon-Arne (13. april 2016). «Moa blir størst i landet». NRK. Besøkt 24. januar 2020. «I dag har Amfi Moa ei omsetning som er tredje størst i landet. Størst omsetning har Sandvika storsenter i Bærum. Også Lagunen i Bergen har større omsetning enn Amfi Moa.»
.jpg)
.jpg)