Wolfgang Hildesheimer

Wolfgang Hildesheimer
Født9. des. 1916[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hamburg[5]
Død21. aug. 1991[1][6][3][7]Rediger på Wikidata (74 år)
Poschiavo[8]
BeskjeftigelseOversetter, kunstmaler,[9] dramatiker,[9] musikkhistoriker, komponist, biograf, skribent,[9] scenograf, grafiker,[9] tolk, redaktør
Utdannet vedFrensham Heights School
NasjonalitetPalestinamandatet (1933–)
Sveits[4]
SpråkTysk,[10][11] hebraisk[11]
Medlem avDeutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Utmerkelser
6 oppføringer
Georg Büchner-prisen (1966)
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Bayerns kunstakademis store litteraturpris (1982)
Weilheim Literature Prize (1991)
Bremen litteraturpris (1966)
Medaille für Kunst und Wissenschaft (Hamburg) (1987)
SjangerHørespill
Debuterte1952
Aktive år1952–
Viktige verkPrincess Turandot
IMDbIMDb
Signatur
Wolfgang Hildesheimers signatur
Wolfgang Hildesheimer på Commons

Wolfgang Hildesheimer (1916–1991) var en tysk forfatter og maler, framfor alt kjent for sine hørespill og dramaer.

Hildesheimer ble født inn i en jødisk familie. I 1926 gikk han på Humanistisches Gymnasium i Mannheim, mellom 1930 og 1933 på Odenwaldschule i Ober-Hambach og til slutt på Frensham Heights School i Farnham, England. Fra 1934 gikk han i snekkerlære i Palestina, dit foreldrene hadde emigrert, og fra 1937 studerte han maleri og scenekonstruksjon i London.[12] I 1946 begynte han som simultantolk og redaktør for domstolsprotokollen ved Nürnbergprosessen. Deretter arbeidet han som forfatter og var medlem av Gruppe 47. Fra 1957 bodde Hildesheimer i Sveits og Italia.[13]

Hildesheimer oversatte en mengde engelsk litteratur til tysk, deriblant en del av James Joyces Finnegans Wake, og fikk stor internasjonal suksess med sine dramaer. novellesamlingen Lieblose Legenden, som han skrev i perioden 1950–1962 (den første samlingen kom ut i 1952), regnes i dag som en av klassikerne i tysk etterkrigslitteratur. For prosaverket Tynset (1965) fikk han Literaturpreis der Stadt Bremen og Georg-Büchner-Preis, begge i 1966. Mozart (1977) er Hildesheimers mest oversatte verk og fungerte som inspirasjonskilde for Miloš Formans film Amadeus (1984).

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Wolfgang Hildesheimer», RKD kunstner-ID 290167[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010989, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b SIKART, oppført som Hildesheimer, Wolfgang, SIKART ID 4005075, besøkt 18. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ SIKART, «Wolfgang Hildesheimer», SIKART ID 4005075[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 34420, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d Archive of Fine Arts, abART person-ID 34420, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/ 
  10. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 119075180, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  11. ^ a b CONOR.SI, CONOR.SI-ID 19954019, Wikidata Q16744133 
  12. ^ Profil, Suhrkamp Verlag
  13. ^ Henry A. Lea: «Wolfgang Hildesheimer and the German-Jewish Experience: Reflections on Tynset and Masante» i Monatshefte. vol. 71, nr. 1, 1979, s. 19

Eksterne lenker

(de) Wikiquote: Wolfgang Hildesheimer – Sitater