Witold Gombrowicz

Witold Gombrowicz
Født4. aug. 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Małoszyce[5]
Død24. juli 1969[2][3][6][7]Rediger på Wikidata (64 år)
Vence[8][3]
BeskjeftigelseSkribent, dramatiker, romanforfatter, dagbokskriver, dikterjurist, essayist, jurist, novelleforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedJuridisk fakultet universitetet i Warszawa
EktefelleRita Gombrowicz (19681969)
NasjonalitetKongress-Polen
Andre polske republikk
Polen[9][10]
GravlagtAlpes-Maritimes
UtmerkelserPrix Formentor (1967)
Signatur
Witold Gombrowiczʼ signatur

Witold Gombrowicz (født 4. august 1904 i Małoszyce nær Kielce i Polen, død 24. juli 1969 i Vence nær Nice i Frankrike) var en polsk forfatter og dramatiker.

Liv og virke

Bakgrunn

Han vokste opp i en velstående og stolt polsk familie, som hadde sitt hjem ca. 200 kilometer fra Warszawa. Han studerte jus og fransk litteraturuniversitetet i Warszawa fra 1926 til 1932. Som student var han en livsnyter, og involverte seg mye i hovedstadens kulturelle og sosiale liv.

Etter at han fullførte sin utdannelse ble han ansatt som oversetter for utenriksdepartementet i Polen. Det var der han møtte sin beste venn, Jerzy Giedroyć.

Forfatter

I 1933 publiserte han flere noveller i en samling kalt Memoarer fra en tid av umodenhet. Novellene ble dog sett på som rare og ble upopulære i kulturkretser. Hans første suksess kom med boken Ferdydurke, som ble berømt gjennom ondartet kritikk fra polske nasjonalister.

Flere dager før andre verdenskrig brøt ut kjøpte han båtbilletter til Argentina, og Polen ble invadert av Tyskland under reisen. Reisen sluttet i Buenos Aires i Argentina, hvor alle sivile ble tvunget i land. Mange, inkludert Gombrowicz selv, ble i Argentina grunnet dårlig råd.

Gombrowicz ble tilbudt å bo hos argentinske medlemmer av familien til Jerzy Giedroyć til krigen var over, men etter at Tyskland invaderte Frankrike skjønte man at krigen kunne vare en stund. Så Gombrowicz slo seg ned i Buenos Aires, hvor han ble i 25 år. Han arbeidet som fransklærer på et gymnas og ble kjent med sin fremtidige kone, Rita, medlem av Buenos Aires kunstneriske bohembevegelse.

Etter annen verdenskrig kunne ikke rikmannssønnen Gombrowicz dra tilbake til Polen. Romanene og skuespillene hans var svartelistet helt til sent på 1970-tallet, men ble utgitt av hans gode venn Giedroyć, som i 1950 etablerte et forlag kalt Kultura i Paris.

Fordi mange bøker ble smuglet til Polen ble han også kjent i hjemlandet. Giedroyć oversatte også Ferdydurke og Trans-Atlantyk til fransk. Trans-Atlantyk skapte stor interesse i Frankrike blant teaterkritikere, noe som gav Gombrovicz noe oppmerksomhet.

I 1965 flyttet han fra Argentina til Paris og bodde der sammen med sin kone frem til sin død i 1969.

Ettermæle

Det var først mot slutten av sitt liv at Gombrowicz oppnådde bredere popularitet, og er i dag betraktet som en av de mest fremtredende figurer i polsk litteratur.

Verker

Romaner

  • Ferdydurke, 1937. Norsk oversettelse 1969 ISBN 978-82-05-36366-3
  • Opętani, 1939.
  • Trans-Atlantyk, 1953/2015.
  • Pornografia, 1960. Norsk oversettelse 1966/2020: Forførelsen
  • Kosmos, 1967. Norsk oversettelse 1967, 2019.

Noveller

  • Pamiętnik z okresu dojrzewania, 1933.
  • Bakakaj, 1957

Skuespill

Øvrige tekster

  • Dzienniki, dagbøker, 1953–1969. Norsk oversettelse 2013.
  • Testament, Entretiens avec Dominique de Roux, 1969
  • Wędrówki po Argentynie, 1977

Filmatiseringer

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Witold-Gombrowicz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c culture.pl[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010661, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.gombrowicz.net[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 19186, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ e-teatr.pl, encyklopediateatru.pl person-ID 44180[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Argentinos, quinientos años entre el cielo y el infierno, side(r) 354[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ LIBRIS, Libris-URI fcrttx8z0m49d70, utgitt 26. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker