Wilhelm Cuno (født 2. juli1876 i Suhl (Thüringen), død 3. januar1933) var en tysk politiker og industrimann. Han var Tysklands 15. kansler fra 1922 til 1923.
Juristen Wilhelm Cuno var generaldirektør for Hamburg-Amerika-linjen da han ble utnevnt som kansler.[9] Han ble dermed den første partiløse kansler i Weimarrepublikken.
Wilhelm Cuno representerte den hanseatiske kjøpmanns- og forretningsstand.[9] Han hadde en konservativ grunnholdning, men bortsett fra en tydelig antikommunisme, viste han ikke noen særlig interesse for ideologiske eller partipolitiske spørsmål. Cuno deltok sjelden i diskusjonene i Riksdagen. RikspresidentFriedrich Ebert hadde imidlertid personlig sterk tillit til ham. Cuno hadde også vært på tale som minister i Joseph Wirths regjeringer.[9]