Walther Holtzmann
Født		31. des. 1891[1][2] Ebersbach an der Fils Ebersbach[3]
Død		25. nov. 1963[1][2] (71 år) Bonn[4]
Beskjeftigelse		Middelalderhistoriker, universitetslærer, historiker, rektor
Nasjonalitet		Tyskland
Gravlagt		Friedhof Kessenich
Medlem av		Sturmabteilung Göttingens vitenskapsakademi
Utmerkelser		Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Arbeidssted		Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Fagfelt		Historie,[5] kristendommens historie,[5] middelalderen,[5] pavedømme,[5] diplomatikk[5]

Walther Holtzmann (født 31. desember 1891 i Eberbach, død 25. november 1963 i Bonn) var en tysk historiker.

Holtzmann var sønn av en gymnaslærer. Han studerte ved universitetene i Straßburg (Strasbourg) og Heidelberg. I 1922 ble han assistent hos Paul Kehr ved Det prøyssiske historiske instituttet i Roma. I 1931 ble han professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Halle. Etter at den jødiske Wilhelm Levison måtte gå av som professor ved Universitetet i Bonn i 1935, ble Holtzmann hans etterfølger og virket her til 1953, da han vendte tilbake til Det tyske historiske instituttet i Roma som direktør. Han beholdt denne stillingen til 1961.

Holtzmanns forskningsfelt var middelalderens historie, og spesielt utforskningen av hittil ukjent kildemateriale. I Norge er han kjent for å ha utgitt kong Magnus Erlingssons kroningsed og dekretaler (Krone und Kirche in Norwegen im 12. Jahrhundert, i Deutsches Archiv für Geschichte des Mittelalters II (1938))^[6], som han hadde funnet i British Museum.

• (de) Reinhard Elze: «Holtzmann, Walther.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, ISBN 3-428-00190-7, s. 562 f. (digitalisering).