Walter Berry

Walter Berry
Født8. apr. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5]
Død27. okt. 2000[1][3][4][6]Rediger på Wikidata (71 år)
Wien[7]
BeskjeftigelseOperasanger, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität für Musik und darstellende Kunst Wien
EktefelleChrista Ludwig (1957–1970)
NasjonalitetØsterrike
GravlagtHeiligenstädter Friedhof
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentVokal
StemmetypeBassbaryton
Aktive år1917–
PlateselskapEMI
IMDbIMDb
Walter Berry på Commons

Walter Berry (8. april 1929 - 27. oktober 2000) var en østerriksk lyrisk bass-baryton som nøt en fremtredende karriere innen opera. Han har blitt sitert som en av flere eksemplariske operatiske bass-barytoner av sin tid.[8][9]

Biografi

Walter Berry ble født i Wien. Han studerte sang ved musikkakademiet i Wien og debuterte på scenen ved Wiener Staatsoper i 1947. Han ble fast medlem av selskapet i 1950, og ble med dette ensemblet hele sin karriere, selv om han foretok hyppige gjesteopptredener andre steder i Europa og i Storbritannia.[8][10]

I 1952 gjorde Berry sin første opptreden ved Salzburg-festivalen, hvor han deretter opptrådte regelmessig. Mens han var i Salzburg, samarbeidet han med Herbert von Karajan som dirigerte Wiener Philharmoniker i en produksjon av Wolfgang Amadeus Mozarts opera Don Giovanni med Leontyne Price og Elisabeth Schwarzkopf.[11] Mens han dukket opp i Wien og Salzburg tolket han et omfattende operarepertoar som inneholdt over hundre roller. Han fikk stor ros for sine tolkninger av Franz Schuberts lieder samt sanger av Gustav Mahler. Inkludert blant hans anerkjente gjengivelser av sakrale verk var: Johann Sebastian Bachs "pasjoner" og Ludwig van Beethovens Missa Solemnis.[8]

Han gjorde mange minneverdige opptredener ved Metropolitan Opera i New York City på 1960- og 1970-tallet i roller som Barak i Die Frau ohne Schatten, Telramund i Lohengrin, Wotan i Die Walküre, Baron Ochs i Der Rosenkavalier, Don Pizarro i Fidelio, Don Alfonso in Così fan tutte, musikkmesteren i Ariadne auf Naxos og Leporello i Don Giovanni. Han sang sin siste Barak den 18. november 1984.[12]

Berrys andre signaturroller inkluderte: Papageno i Mozarts Tryllefløyten, Figaro i Mozarts Figaros bryllup og Blåskjegg i Béla Bartóks Ridder Blåskjeggs borg. Han var også en kjent tolker av lieder og ble ofte akkompagnert under konserter av den tyske pianisten Sebastian Peschko. Berry dukket også opp i korverk. Å opptre i lette operetter, spesielt Die Fledermaus, var en av hans gleder.[13] Utrolig nok dukket Berry aldri opp i London i rollen som han kanskje ble nærmest knyttet til, Papageno, til tross for en operakarriere som strakte seg over mer enn 40 år.

Walter Berry giftet seg med den ledende mezzosopranen Christa Ludwig i 1957 og samarbeidet med henne både på scenen og i flere innspillinger. Paret ble skilt i 1970.[8][14]

Walter Berry døde i 2000 i en alder av 71 år i Wien etter et hjerteinfarkt. Han ble gravlagt på Heiligenstädter Friedhof kirkegård (del A, gruppe 1, nummer 263) i Wien.[8][15]

Innspillinger

Berry var en produktiv innspillingskunstner og deltok i mange anerkjente operainnspillinger, inkludert de klassiske Otto Klemperer-innspillingene av Tryllefløyten (som Papageno) og Fidelio (som Don Pizarro), begge for EMI Records. Han spilte også inn Johann Sebastian Bachs sakrale oratorium Matteuspasjonen for Columbia Records med Otto Klemperer og Philharmonia Orchestra i 1961 og flere år senere for Deutsche Grammophon med Herbert von Karajan og Berlinfilharmonien i 1972.

Blant hans innspilte forestillinger er også: Béla Bartóks Ridder Blåskjeggs borg (London Records), Beethovens Missa solemnis (Deutsche Grammophon), Joseph Haydns Skapelsen (Deutsche Grammophon), Mozarts Cosi Fan Tutte og Figaros bryllup (begge EMI) samt Mozarts Bastien und Bastienne (Philips).[16]

Kritikere ved magasinet Billboard bemerket at hans samarbeid med kona Christa Ludwig i en innspilling av Bartóks Ridder Blåskjeggs borg ble levert med dramatisk kraft og styrke.[17] I 1967 berømmet Billboards kritikere også innspillingen hans med Ludwig av scener fra Richard Strauss Elektra, Die Frau ohne Schatten og Der Rosenkavalier utgitt i USA på RCA Victrola-etiketten, som fremragende og verdig Strauss beste tradisjoner.[18] Berrys definitive innspillinger har gitt ham utmerkelsen av å bli sitert som en av de virkelig eksemplariske bass-barytonene og bassene innen opera.[19][9]

Berry spilte inn på DVD som Don Pizarro, overfor Ludwig, James King og Josef Greindl; og som Papageno med Pilar Lorengar som Pamina; også som Leporello overfor Dietrich Fischer-Dieskau i tittelrollen og Josef Greindl, i en forestilling på tysk av Don Giovanni.

Utvalgt diskografi

Litteratur

  • Elisabeth Birnbaum: Walter Berry. Die Biografie Mit Grußwort von Marcel Prawy und Dietrich Fischer-Dieskau. Berlin : Henschel, 2001. – ISBN 3-89487-379-5
  • Peter Gammond: The Illustrated Encyclopedia of Recorded Opera. Salamander Books, 1979.
  • Richard Miller: Securing Baritone, Bsss-Baritone and Bass Voices. Oxford University Press, New York, 2008.
  • Dorottya Fabian: Bach Performance Practice 1945–1975 – A Comprehensive Review of Sound Recordings and Literature. Routledge, New York, 2017.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 11976[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0009566[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id berry-walter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 74dd78abf7e3463094a252f63dd5de31, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e Kozinn, Allan (31. oktober 2000). «Walter Berry, 71, Opera Star Specializing in Mozart Roles». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. september 2021. 
  9. ^ a b Miller, Richard (2008). Securing baritone, bass-baritone, and bass voices. Oxford: Oxford University Press. s. 175–176. ISBN 978-0-19-804338-6. OCLC 213386753. 
  10. ^ «The Illustrated Encyclopedia of Recorded Opera Peter Gammond. Salamander Books 1979 p. 237 Biography of Walter Berry, via Google Books». 
  11. ^ da ponte, lorenzo; staatsopernchor, konzertvereinigung wiener; karajan, herbert von; berry, walter. «Search results from Audio Recording, Da Ponte, Lorenzo, Konzertvereinigung Wiener Staatsopernchor, Karajan, Herbert Von, Berry, Walter». Library of Congress, Washington, D.C. 20540 USA. Besøkt 29. september 2021. 
  12. ^ Inc, Nielsen Business Media (17. september 1966). "Classical Music: 17 to Make Debut with Met Opera – Walter Berry" Billboard 17 September 1966 p. 49 Walter Berry in "Die Frau ohne Schatten", via Google Books (på engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 
  13. ^ Sean Bianco. «Friday Night at the Opera - 1/1/10». Besøkt 29. september 2021. 
  14. ^ «German opera star Christa Ludwig dies at the age of 93». BBC News (på engelsk). 25. april 2021. Besøkt 29. september 2021. 
  15. ^ Vienna, Michael Kranewitter (14. april 2009). «Deutsch: Heiligenstädter Friedhof, Grabmal von Walter Berry». Besøkt 29. september 2021. 
  16. ^ Inc, Nielsen Business Media (8. oktober 1966). "Classical Music – Met Opening Sparks Opera Record Push" Billboard 8 October 1966 p. 54 via Google Books (på engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 
  17. ^ Inc, Nielsen Business Media (27. august 1966). "Album Reviews – Bartók's "Bluebeard's Castle" " Billboard 27 August 1966 p. 36 Critical review of album by Walter Berry and Christa Ludwig on archive.org (på engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 
  18. ^ Inc, Nielsen Business Media (11. november 1967). "Special Merit Picks – Richard Strauss Operatic Scenes – Walter Berry & Christa Ludwig" Billboard 11 November 1967 p. 41, via Google Books (på engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 
  19. ^ Fabian, Dorottya (2003). Bach performance practice, 1945-1975 : a comprehensive review of sound recordings and literature. Aldershot, Hampshire, England: Ashgate. s. 280–282. ISBN 0-7546-0549-3. OCLC 51093291. 

Eksterne lenker