Mai − Galileo Galilei erfarer oppfinnelsen av en refraktor i Nederland. Han perfeksjonerer designet og benytter den til å observerer himmellegemer fra august av.
Anselmus Boëtius de Boodt får publisert verket «Gemmarum et lapidum historia» (Historien om edelsteiner og steiner). Verket er det første forsøket på å systematisere mineraler. 600 mineralsalter blir inndelt etter størrelse, sjeldenhet, hardhet, brennbarhet, gjennomsiktighet. Han bruker en hardhetsskala og diskuterer mineralenes krystallinske former, salgsverdi, imitasjoner og anvendt legemiddelbruk. Hanau.
Matematikk
Adrien Romain får publisert avhandlingen «Canon triangolorum sphericum» (Boken om sfæriske triangler)[5]. Köln.
Oswald Crollius får publisert læreverket «Basilica chymica», med en vidererutvikling av Paracelsus' læresetninger.
Botanikk
«Botanischer Garten der Justus-Liebig-Universität Gießen» åpner.
Publikasjoner
Hugo Grotius får publisert avhandlingen «Mare liberum», der han formulerer det nye prinsippet at havet er internasjonalt territorium, og at alle nasjoner er frie til å bruke det for handelsvirksomhet.