Vitenskapsåret 1619 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1619.

• Jens Munk oppdager Churchill-elva, senere en viktig ferdselsåre for Hudson's Bay Company.
• Frederik de Houtman og Jacob d'Edel utforsker vestkysten av Australia, som de kaller «d'Edelsland».

• Johannes Kepler får publisert verket «Harmonices Mundi», med den tredje loven om planetbevegelser og postulerer en solvind for å forklare komethalenes retning.
• Giuseppe Biancani får publisert verket «Sphaera mundi, seu cosmographia demonstrativa, ac facili methodo tradita», etter granskning av kongregasjonen for Index librorum prohibitorum. Bologna.

• Johann Baptiste Cysat får publisert monografien «Mathematica astronomica de loco, motu, magnitudine et causis cometae qui sub finem anni 1618 et initium anni 1619 in coelo fulsit», med betraktninger om meteorer. Ingolstadt

• Ludolph van Ceulen : Ludolphi a Ceulen de Circulo et adscriptis liber, in quo plurimorum polygonorum latera per irrationalium numerorum griphos, quorumlibet autem per numeros absolutos secundum algebricarum aequationum leges explicantur…, Omnia e vernaculo latina fecit et annotationibus illustravit Willebrordus Snellius, 1619, posthume ;
• John Napier : Mirifici logarithmorum canonis constructio, 1619, posthume.

• Fabriccio Bartoletti får publisert andre utgave av verket «Encyclopaedia hermetico dogmatica», med beskrivelsen av et stoff «manna seu nitrum seri Lactis» (essensielt salt av melkeserum), senere kalt laktose.

• Jardin botanique de l'Université de Strasbourg åpner i Strasbourg.

• 30. juni − Michelangelo Ricci (død 1682), italiensk matematiker.

• 2. juli − Olivier de Serres (født 1539), fransk agronom.
• 21. mai – Hieronymus Fabricius (født 1537), italiensk lege.
• september/oktober – Hans Lipperhey (født om lag 1570), nederlandsk linsemaker.