Vangfeltet ligger i sørhellinga rett ned fra Sunndalsvegen (riksveg 70) 2,5 km vest for Oppdal sentrum, mellom elva Skjørdøla, som renner ned i Driva, og den gamle bygdevegen langs Prestbakkan. Det var gårdene i midtre Drivdalen som samla gravene sine på Vang, og fornminneparken er i dag en del av kulturlandskapet i form av et delvis skogkledt beiteområde.
De gravene en har undersøkt, er branngraver der den døde og gravgodset er brent før det er lagt ned og steiner og jord er kasta over.[2] Gravfeltet er godt bevart, og på tross av spor etter gravplyndring, har en funnet våpen, importerte draktsmykker, skålvekter og annet på området.[2][4][5] En mengde pilspisser fra feltet, sammen med spor etter fangstanlegg i det milevide fjellterrenget omkring, viser at bygdefolket i jernalderen hadde jakt, blant annet på elg og rein, som en viktig levevei.[2] Det er også funnet sigder til bruk ved korndyrking.[2] Oppdal var dessuten et ferdselsknutepunkt med en viss handel, og det var muligheter for fiske i elver og vann.[2]
Arkeolog Oddmunn Farbregd gravde ut mindre deler av feltet i 1966 og 1967. Alle funn fra Vangfeltet blir oppbevart ved Vitenskapsmuseet i Trondheim.[4]
Det er tre store gravfelt fra jernalderen i Oppdal kommune: det største på Vang, et på Lønset og et på Rise.
Gravfeltet på Vang ligger i kulturlandskapet i sørhellinga rett ned fra Sunndalsvegen et par kilometer fra Oppdal sentrum. Området er åpent for alle.
Foto: Fordreid panorama 2019
Feltet inneholder en stor samling små og store graver. De fleste er fra vikingtida (perioden fra år 750 til 1000).
Foto: Fordreid panorama 2019
Feltet ligger på vestsida av elva Skjørdøla som renner ut i Driva.
Foto: Fordreid panorama 2019
Området framstår som en fornminnepark med stier og informasjonsskilt.
Foto: Fordreid panorama 2019
Feltet er 700 meter langt og det største gravfeltet i Norge.