Ils oriunds territoris linguistics dal chantun GrischunNedre Engadin (Engiadina Bassa), Val Müstair og Samignun / Samnaun
Vallader (lavengadinsk) er en dialekt av det romanske språket retoromansk (rumantsch) som tales i deler av kantonen Graubünden i Sveits. Dialekten vallader brukes i området Nedre Engadin (Engiadina Bassa) som er et dalføre langs elva En/Inn. Til vallader regnes også den noe avvikende undervarianten jauer, som tales i dalen Val Müstair sør for Nedre Engadin. Ordet vallader uttales med trykk på nest siste stavelse. Denne dialekten brukes fra Zernez i vest og til Vinadi i øst ved grensen til Østerrike. Teller man med utflyttere, behersker anslagsvis 9000 personer vallader i Sveits.
Vallader og nabodialekten putèr (høyengadinsk) i Øvre Engadin står nært hverandre språklig sett, og det er en viss avstand fra disse to og til de to «rhinske» dialektene sursilvan og sutsilvan langs Rhinen. Mellom disse to grupperingene, de rhinske og de engadinske dialektene, står surmiran som en språklig bro med elementer fra begge sidene, i tillegg til egne karakteristikker.
Innslag av norditalienske elementer er større i vallader og putèr enn i de andre retoromanske dialektene. Her opptrer også bokstavene ü og ö. Dette, i tillegg til et noe forskjellig ordvalg for enkelte gloser og lydutvikling for vokaler, diftonger og konsonanter, gjør at dialektal avstand mellom den rhinske (sursilvan og sutsilvan) og den engadinske (putèr og vallader) dialektgruppen kan sammenliknes med ulikhetene mellom bokmål og nynorsk.
Putèr og vallader sammenfattes derfor ofte under betegnelsen «rumantsch ladin» blant de retoromansktalende. Med dette forstås altså de to engadinske dialektene av retoromansk som tales i hele Engadindalføret : putèr i Øvre Engadin (Engiadin´Ota) og vallader i Nedre Engadin (Engiadina Bassa) og Val Müstair.
Enhetlig målføre
Selve valladerdialekten langs elva En/Inn er nokså enhetlig, det er ikke store uttaleforskjeller her. Det gjøres likevel en distinksjon mellom stedene lenger opp og lenger ned i Nedre Engadin, en distinksjon som delvis følger administrasjonsgrenser som gjaldt i tidligere tider. Uttalen i Val Müstair avviker noe fra uttalen i Nedre Engadin. Inndeling av vallader ser da følgende ut ( jamfør detaljert kart ) :
Zernez. Her er lydlig overgang til putèr i sørvest og til jauer i sørøst.
Susch. Tidligere også som Zernez med lydlig overgang til putèr, i dag heller mer valladeruttale.
Lavin, Giarsun, Guarda, Bos-cha, Sur En, Ardez, Ftan.
Valatscha, Funtana, Tarasp, Vulpera, Scuol, Sent, Sur En, Crusch, Vnà, Val Sinestra, Zuort, Griosch, Ramosch, Seraplana, Strada, Tschlin, Martina, Vinadi.
Val Müstair med stedene Tschierv, Fuldera, Lü, Lüsai, Valchava, Santa Maria Val Müstair, Müstair.
Ordet vallader
Ordet vallader kommer av det retoromanske "vallada" som betyr dal, dalsamfunn. Selv om det er mange daler og dalbygder i Graubünden, har altså den retoromanske dialekten i Nedre Engadin fått det noe anonyme navnet vallader, det vil si "dalmål, daldialekt" på norsk, uten referanse i navnet til et geografisk sted.
Skriftspråket
Skriftlig vallader baserer seg på dominerende trekk fra øvre og nedre dalhalvdel, og har ikke inkludert særtrekk verken fra Zernez eller Val Müstair i skriftspråket. Tidligere fantes en del ortografiske tilpasninger til putèr og italiensk, men ble delvis opphevet for noen årtier siden, slik at skriftspråket skulle gjenspeile vallader i større grad.
De viktigste forskjeller mellom putèr og vallader
Disse to dialektene sammenfattes ofte som rumantsch ladin ettersom det meste av ordforråd og grammatikk er identisk. Kommunikasjon mellom disse to foregår problemløst, i motsetning til de mer fjernere dialekter, først og fremst sursilvan. Riktignok finner man en god del av ordforrådet i rumantsch ladin også i sursilvan, men uttale, skrivemåte og ordenes betydning derimot er ofte forskjellig. Det fører til at utrenede samtalepartnere fra forskjellige dialektsoner opplever gjensidig strev og unøyaktighet når det gjelder å forstå hverandres dialekter. Forskjellene mellom putèr og vallader er :
Den trykksterke infinitivsendelsen -AR i vallader er gjennomgående -ER i putèr. Unntaket gjelder jauer-dialekten i Val Müstair, en undervariant av vallader. I jauer-dialekten er -AR-endelsen blitt til -ER og trykksvak, fordi trykket har flytta seg til nest siste stavelse.
Trykksterk -AN-endelse i vallader er som regel -AUN i putèr. I Nedre Engadin er uttalen «AN», i Øvre Engadin er uttalen «EM» og i Val Müstair er uttalen "AON".
Lang, trykksterk "A" i vallader er "E" i putèr.
Vallader har én syntetisk futurumform av verb, for eksempel «El farà», mens putèr har to slike former : «El faro» og «El faregia».
I putèr blir noen diftonger uttalt som enkel, lang vokal, mens de i vallader blir uttalt som diftonger.
Fenomenet diftongherding var tidligere mye utbredt i putèr, men er gått veldig tilbake de siste årtier.
Undervarianten «jauer» i Val Müstair avviker noe i uttale både fra vallader og putèr. Den regnes imidlertid som en undervariant av vallader.
Noen få avvik i ordforråd mellom putèr og vallader eksisterer :
De engadinske dialektene av retoromansk, ofte kalt rumantsch ladin :
En annen hørbar og synlig forskjell mellom vallader og putèr er substantivendelsen -TÀ / -DÀ, som tilsvarer den norske endelsen -TET. Sammenlikn ordene i følgende tabell :
Norsk
Sursilvan
Sutsilvan
Surmiran
Putèr
Vallader
elektrisitet
electricitad
electrizitad
electricitad
electricited
electricità
identitet
identitad
identitad
identitad
identited
identità
kvalitet
qualitad
qualitad
qualitad
qualited
qualità
kvantitet
quantitad
quantitad
quantitad
quantited
quantità
kapasitet
capacitad
capazitad
capacitad
capacited
capacità
majoritet
maioritad
maioritad
maioritad
magiurited
maiorità
spesialitet
specialitad
spezialitad
spezialitad
specialited
specialità
mulighet
pusseivladad
pussevladad
pussebladad
pussibilted
pussibilità (pl. pussibilitats)
personlighet
persunalitad
parsunalitad
persunalitad
persunalited
persunalità
vanskelighet
difficultad
dificultad
difficultad
difficulted
difficultà (pl: difficultats)
ansvar
responsabladad
raspunsavladad
responsabladad
respunsabilted
respunsabiltà
forening/klubb, firma/selskap, samfunn
societad
sozietad
societad
societed
società
godhet
buontad
buntad
buntad
bunted
buntà
sannhet
vardad
vardad
verdad
vardet
vardà
helse
sanadad
sanadad
sanadad
sandet
sandà
halvdel
mesadad
measadad
mesadad
mited
mità
Undervarianten "il jauer" i dalen Val Müstair / Münstertal og diftongen "ao"
Målføre i Graubünden. Jauer i Val Müstair markert med mørkeblått til høyre.
Jauerdialekten tales i dalen Val Müstair fra Tschierv til Müstair ved grensen til Italia. Val Müstair er en sidedal til dalføret Engadin, med adkomst fra Zernez eller Italia. Jauer er en undervariant av den retoromanske dialekten vallader i Nedre Engadin, og kommunikasjon mellom personer som taler putèr, vallader og jauer foregår problemfritt. Jauerdialekten har aldri hatt eget skriftspråk. I skoler, media og forvaltning ble det fram til 2008 brukt vallader som skriftspråk. Fra 2009 anvendes enhetsspråket "Rumantsch Grischun, (RG)" i Val Müstair, et kunstig skriftspråk laget i 1982 av Heinrich Schmid som en felles skriftnorm for de retoromanske dialekter i hele Graubünden. I 2012 har opinionen i Val Müstair tatt til orde for å få gjeninnført vallader som skriftstandard.
Betegnelsen "jauer" kommer fra dalens egne måte å uttrykke "jeg" på. I Nedre Engadin heter det "eu" ( uttales "e" og "eo" ), og i Val Müstair heter det "jau" (uttales "jao"). Innbyggerne som taler jauerdialekten betegnes "ils jauers" på retoromansk.
En særegenhet ved jauerdialekten er at verb på vallader som i infinitiv ender på trykksterk -AR, endrer uttale til trykksvak -ER på jauermålet. Trykket har altså i disse verbene flyttet seg til nest siste stavelse. En annen eiendommelighet er at trykksterk -AN på vallader uttales -AON på jauer. Disse to særegenhetene er begge til stede i verbet "chantar → tschaonter". Jauer har beholdt noen gamle former i forhold til vallader, i tillegg til egne særtrekk.
Norsk
Vallader
Jauer-uttale
jeg
eu
jao
å se
guardar
goarder
å synge
chantar
tschaonter
å ringe
telefonar
telefåner
å ønske
giavüschar
giavüscher
å hilse (på)
salüdar
salüder
å tilbringe (tid)
passantar
passainter
å begynne, starte
cumanzar
komainzer
å tjene, vinne
guadagnar
godånnjer
retoromansk
rumantsch
romaontsch
blant annet
tanter oter
taonter ater
italiensk
talian
taliaon
Ftan ( i Nedre Engadin )
Ftan
Ftaon
Samedan ( i Øvre Engadin )
Sameden
Samaden
du er
tü est
tü esch
her
qua, quia
quia
framover, videre
inavant
inavaont
før, foran, for....siden
avant
avaont
under (om tid), i løpet av, mens
dürant
düraont
kloster
clostra
clastra
høy(t) (fem.), øvre
ota
ata
gull
or
ar
sølv
argient
ariént
ettermiddag
davomezdi
dåmezdi
(en) spiller
giovader
joáder
et løp, en runde (sport)
cuorsa
koársa
2
duos
doai, doas
50
tschinquanta
tschinkaonta
70
settanta
tsettaonta
80
ottanta
åttaonta
90
novanta
nonaonta
viktig
important
importaont
Intervju med Esther Schena fra Val Müstair kan høres her[død lenke]. Intervjuer Adrian Camartin snakker sursilvan-dialekt.
Tidligere variant av vallader i dalen Samignun / Samnaun
I dalstrøket Samignun (Samnaun) nordøst i Nedre Engadin ble det i tidligere tider talt en eldre form for vallader som forsvant fullstendig i 1935. Samignun består av de 5 tettstedene Samnaun, Ravaisch, Plan, Laret og Compatsch. I dag er dalen tyskspråklig med en tyrolsk (sydbayersk) dialekt fra Østerrike. Dalens noe avsides geografiske beliggenhet medførte at innbyggerne måtte orientere seg mot Tyrol i Østerrike. En aktiv helårig handelsforbindelse med Engadin var ikke mulig på grunn av fjelloverganger, som heller ikke var gangbare deler av året. Derfor benyttet man oksekjerreveien fra Samignun til Tyrol. Dette fikk konsekvenser for det retoromanske språk i Samignun. Som det fremgår av arkivet i Ramosch i Nedre Engadin ble det allerede i 1675 av noen få innbyggere snakket tyrolertysk i Samignun. Men i hovedtrekk startet språkskiftet fra vallader til tysk i tiden rundt 1800 og fortsatte fram til begynnelsen av 1900-tallet. Rundt 1820 ble retoromansk talt så godt og vel som av alle, selv om størstedelen av befolkninga sannsynligvis kunne snakke eller forstå tysk allerede før dette. Men etter dette fikk tysk større og større fotfeste gjennom immigrasjon fra Tyrol og blandingsekteskap. Rundt 1830, samtidig med utbyggingen av en enkel vei til stedet Spiss over landegrensen til Østerrike, innførte en østerriksk lærer fra Malserheide i Tyrol det tyske språk som undervisningsspråk. Også han ble gift med en retoromansk dame.
Hjemme, på gata og på bygda ble det imidlertid snakket vallader lenge, i enkelte familier sågar utelukkende kun vallader fram til rundt 1850.
Etter Reformasjonen ble en del av befolkninga i Samignun protestanter fra 1530. Det retoromansktalende Engadin ble også reformert til protestantisk kristendom. En større del innbyggerne i Samignun forble imidlertid katolikker, noe som kan tilskrives kontakten og forbindelsene med det katolske Østerrike og Tyrol. Fram til begynnelsen av 1800-tallet ble imidlertid alle protestanter rekatolisert, og noen protestanter flyttet også ut av dalen. Dette medførte at de siste protestantiske gudstjenestene og begravelsene i Samignun ble avholdt i 1835-1836. Fra da av var Samignun katolsk igjen. Otto Gröger (1876-1953), sveitsisk dialektolog fra Østerrike, skriver i sine arbeider at emigrasjon fra Tyrol og blandingsekteskap mellom tysktalende katolikker fra Tyrol og retoromansktalende protestanter fra Samignun førte til en svekkelse for det retoromanske språk. Protestantene i Samignun hadde særlig stor forbindelse med det protestantiske retoromansktalende Engadin. Men med økende andel tysktalende katolikker ble forbindelsen gradvis snudd mot det katolske Tyrol. Fram til 1810 ble katolske gudstjenester trolig avholdt på vallader, etter 1810 på tysk. De protestantiske gudstjenestene ble mest sannsynlig avholdt på vallader av prester fra Engadin helt fram til 1835-1836.
Siden ca. 1820 brukte man altså begge språk i Samignun, men tysk fikk etter hvert større fotfeste og fortrengte retoromansk gradvis. I 1920-årene kunne Otto Gröger berette at ingen i Samignun kjente noen som ikke kunne snakke tysk. I sveitsisk folketelling fra 1860 var ennå 10 husholdninger retoromanske, mens 68 var tyske. I folketellinga ti år senere, i 1870, ble det registrert bare én retoromansk husholdning, selv om flesteparten av innbyggerne mest sannsynlig forstod retoromansk ennå. Benediktinerpresten Maurus Carnot som ble født i 1865 i Samignun og vokste opp der, lærte aldri å snakke retoromansk som morsmål. Dog lærte han retoromansk som et fremmedspråk i Mustér i Surselva. Da Robert de Planta og Florian Melcher dokumenterte og skrev ned retoromansk mellom 1899 og 1910 fantes det bare noen enkelte personer igjen som fremdeles kunne språket. Innsamlinga av ord fra disse årene er så godt som de eneste nedskrevne sporene av vallader i Samignun.
Blant de siste valladertalende fra Samignun var begge søstrene Prinz, født 1830 og 1837, Augustin Heiss, Casimir Platzer og Johanna Kleinstein. Da Augustin Heiss døde i 1935, forsvant vallader i Samignun fullstendig.
Man finner svært få sammenhengende tekster på den retoromanske dialekten i Samignun i dag, dialekten som utgjorde en undervariant av vallader. Men fra gamle beretninger kan man finne at stedets innbyggere hadde en eiendommelig betoning og at uttalen var påvirket av den tyske uttalen i Østerrike. Gjennom geografisk isolasjon fra Nedre Engadin hadde denne dialekten en særstilling innen vallader som for det første kom til uttrykk i arkaismer og gamle språklige trekk. Slikt sett hadde denne dialekten flere trekk til felles med jauer-varianten i Val Müstair, som også oppviser arkaiske trekk i forhold til vallader i Nedre Engadin. For det andre oppviste dialekten språklige nydannelser og påvirkning som skyldtes kontakten med det tyskspråklige Tyrol.
Godt og vel alt som man i dag vet om dialekten i Samignun stammer fra nedtegnelsene og dokumentasjonen som Florian Melcher og Robert de Planta foretok. Deres notater omfattet rundt 12 000 ord og ordtak, ifølge Ada Ritter. Fram til i dag er bare en del av materialet om denne dialekten blitt publisert. Det eksisterer også en grammatikk av Theodor Gartner fra 1879 og en tekst på fire sider fra 1890.
I 1981 presenterte Ada Ritter i sin doktoravhandling en detaljert oversikt over det fonetiske omfang og trekk fra vallader-varianten i Samignun :
Bevaring av trykksterk -A- som i vallader "chasa", i Samignun i kortformen "cha". Her har putèr fått vokalen -E-, "chesa".
Latinsk -A- foran -M- er blitt forskjøvet til vokalen -Å- som i "chomma", jamfør putèr "chamma".
I tillegg finnes det tilfeller der dialekten har bevart en veldig gammel vokalisme i forhold til vallader i Nedre Engadin, analogt til den vokalismen som finnes i dag i jauer-varianten i Val Müstair og i sursilvan i Surselva.
Diftongene "AU, OU, OA, EA" som ble monoftongert i vallader til "A, O, E" ble delvis beholdt i Samignun : "maun, paun" vis-à-vis vallader "man, pan". Diftongen "OU" foran r, s, l + konsonant holdt seg best, selv om det også eksisterte nye former : "courda / corda". Diftongen "EA" ble for det meste til "E". Imidlertid holdt formen "cuvearta" seg i tillegg til "cuverta".
Latinsk trykksterk "AU" ble til lang "A" og ikke til "Å" som ellers i rumantsch ladin, altså putèr og vallader : "ar (aur)" og "nasch (nausch)" er i putèr og vallader "or" og "nosch". [NB : "O" uttales "Å"].
"N" etter vokal holdt seg i Samignun, mens den ellers i Engadin, alt etter vokal, ble til "-NG, -GN, -M" : "chaun, cumin" versus "cháng, cumign". På putèr blir "chaun" uttalt "tjem".
Latinsk "LC" foran "E" og "I" holdt seg, mens "L" falt vekk ellers i de ladinske dialektene putèr og vallader : "dultg" og "chiltschina".
Latinsk "NG" på slutten av et ord holdt seg i mange tilfeller i den gamle forma "-NTG" i stedet for "-NGK" : "pantg" men også "lunc".
De følgende trekkene tilskriver Ada Ritter innflytelsen og påvirkninga fra tysk i Tyrol :
Vokalene "Ü" og "Ö" ("Y" og "Ø") er blitt delabilisert til "I" og "E" : "fegl, egl, dir, glina" i kontrast til putèr og vallader "fögl, ögl, dür, glüna". Denne fonetiske forandringa var sannsynligvis så godt som fullført, dog er imidlertid enkelte former med "ö" dokumentert : "sen" ved siden av "sönn" og "plevja" ved siden av "plövja".
De stemte frikativene [z] og [ʒ] er blitt identiske med de ustemte frikativene : "spusa, baselja, plaschair" ble uttalt [ˈʃpusɐ], [vɐˈseʎɐ] og [plɐˈʃai̯r].
En spesiell stilling har latinsk "G" foran "E" og "I". På retoromansk er denne konsonanten blitt til [dʒ] eller [ʒ]. I Samignun er denne konsonanten blitt til ustemt [tʃ] og i mange tilfeller til ustemt enkel [ʃ] : "tschierl" ved siden av "schierl".
Konsonanten "D" er blitt til [ð] i Samignun : cridar og stadaira ble uttalt [kriˈðar] og [ʃtɐˈðai̯rɐ].
De palatale lydene "GL" og "GN" (IPA: [ʎ] og [ɲ]) hadde en tendens til å bli enkel "L" eller "N" : mulin ved siden av muglin og nia ved siden av gnia.
Veldig påfallende og eiendommelig er at "B" og "V" ble byttet ut og brukt om hverandre i mange tilfeller : naiver/naiber [ˈnaivər], lavina/labina [lɐˈvinɐ], vrijinna/brijinna [vrijanːə]. Ada Ritter antar at tospråkligheten retoromansk-tysk i Samignun kan være motivet for denne utviklinga. I den tyrolske tyske dialekten er ikke "B" og "V" framtredende som egne konsonanter, men som konsonanten [ʋ] som fonetisk sett står mellom "B" og "V". Sannsynligvis har befolkninga i Samignun overtatt den tysk-tyrolske uttalen med det resultat at man ikke lenger gjorde tydelig og klar forskjell mellom "B" og "V". Denne utvikling innenfor retoromansk som sådan er ellers bare kjent fra jauer-varianten i Val Müstair, som befinner seg på liknende vis i en situasjon med språklig kontakt med tysk i Tyrol.
Affrikaten "PF" ble lånt fra tysk, men ble imidlertid i mange tilfeller byttet ut med enkel "F" : tyrolsk pflegn > pflejàr [pfleˈjar], tyrolsk Pfaiffezagl > pfeifazocla [pfai̯fɐˈtsɔklɐ].
Som de andre ladinske dialektene (putèr og vallader) lånte vallader i Samignun ord direkte fra tysk. Blant disse befinner seg ved siden av "paur" og "puop" også ord som "vat" fra tyrolsk "pald", "vaunc" fra tyrolsk "Pank", "vallas" fra tyrolsk "pall", "vaffas" fra tyrolsk "Waffe" og "vaunga" fra tyrolsk "Wange".
Skriftprøve fra Samignun. Fortelling av Augustin Heiss, som da var 70 år, og dokumentert av Robert de Planta.
IPA-transkripsjon. Tilpasset transkripsjon av Robert de Planta i bok av Otto Gröger utgitt 1924, side 142 og påfølgende sider. Tegnsetting som i originalen.
Vun di! Vaiva durmi vain? Oz e vel avra. No lain ir a sejar jo quela prada. Quel on clapaina blear fain. E na an ughi tschintsch vatschas, trais trimms i dus vadeas. Mes va a teni dudasch tschetveschs i deschses tschavras. Al tschavrer va mintscha mumbal culas tschavras sil pasc i vain ala saira dartschea anavo. Tschavas daja pro no indjins. Al umbiern passa naja metsja dus purschlins. Al vel Jatschen e adin amo in bun tschatsader. El va blearas ja cun ses tschauns sila tschatscha dalas levras. Ina ja a e viss in uerts, mo el padeva ne sijetar sin el, portscha al dera massa lentsch davent. El a sijeta schon pli co tschient tschemutschs. Sia sor a in fil da vaintschin ons id ina matta da destot ons. Mamandues aun tschavias nairs i elts grischs. Al mat a nom Tschasper i la matta Tschatrina. Al Tschasper a in tschea gross, in calets cuert i tschommas lungvas. La Tschatrina fuss inschlia ina vella matta, sch ella na vess usche ina trida vuca. Ella less jent smaridar, mo ella tschatta indjin marus. Ussa stuvaina laschar, portscha no savain nelja pli. I fuss er ura da ir a tschaina. Stat vain, it a maun da dia, buna not.
[vun di. vai̯va durmɪ vai̯n. ɔts e vel aːvra. no lai̯n ir a sejar joː kvela praːða. kvel ɔn kʰlapai̯na blɛa̯r fai̯n. e na an ugɪ tʃintʃ vatʃas, trai̯s trims i ðus vadɛa̯s. mes vaː a tənɪ ðuðəʃ tʃətveʃs i dəʃseːs tʃaːvras. al tʃævreːr va mintʃa mʊmbɑl kulas tʃaːvras sil paʃkʰ i vain ala sai̯ra dartʃɛa̯ anavoː. tʃavaːs daja pro noː indjɪns. al umbiə̯rn pasaː naja metsjaː ðʊs purʃlins. al veːl jatʃən e aðɪn amoː in bun tʃætsaːðər. el va blɛa̯ras jaː kun ses tʃau̯ns sila tʃatʃa dalas leːvras. ina ja a e vis in uə̯rts, mo el paðeːva ne sijətaːr sin el, portʃɑ al deːra masa lentʃ davent. el a sijətaː ʃon pli ko tʃiə̯nt tʃemʊtʃs. sia̯ soːr a in fil ða vai̯ntʃin ɔns id ina mata ða ðəstɔt ɔns. mæmanduə̯s au̯n tʃavia̯s nai̯rs i eːlts griːʃs. al mat a nom tʃaʃpər i la mata tʃatrina. al tʃaʃpər a in tʃɛa̯ grɔs, in kalets kuə̯rt i tʃɔmas luŋvas. la tʃatrina fʊs inʃlɪa̯ ina vela mata, ʃ ela na ves uʃeː ina triːða vʊkʰa. ela les jent s maridaːr, mo ela tʃata indjɪn maruːs. ʊsa ʃtuvai̯na laʃaːr, portʃa no savai̯n nelja pli. i fʊs eːr uːra da ir a tʃai̯na. ʃtat vai̯n, it a mau̯n da dia̯, buna nɔt.]
En del andre ord som er dokumentert, er blant annet :
Norsk
Vallader
Samignun-dialekt
sove
durmir
turmir
drikke
baiver
baiber
vilje
vöglia
veela
røyk
füm
fim
lys
glüm
glim
onkel, skjegg
barba
barva
etter
davò
tavo
ingenting
nöglia
nelja, neela
Til tross for at Samignun-dalen i dag er tyskspråklig, finner man spor av dens retoromanske fortid både i dagligtalen, områdenavn, stedsnavn og etternavn. I dagligtalen dukker et og annet retoromansk ord opp av og til, og andelen slike ord var på 1970- og 80-tallet fortsatt betydelig. I dag forsvinner slike ord i et større tempo, selv om mange av ordene ennå er anvendelige og forståelige. Noe av forklaringen skyldes en større turisme i de senere år. Dalens retoromanske fortid viser seg best og eksemplarisk på navn på steder, marker, enger, fjell og områder. De er alle med forsvinnende få unntak retoromanske :
Naturformasjon
Betegnes med
liten høyde, bakke
mot, mutta
fjell, berg
piz, munt
lavland, sletter
plan, plaun
enger
pra, pezza
dal
val
Selv om det var lett å fullføre et språkskifte fra vallader til tysk, viste det seg vanskelig å gi tyskklingende navn til steder og områder i dalen. Det retoromanske språk var mer nøyaktig og beskrivende i uttrykksmåtene når det kom til navn og formasjoner i naturen, og sa dessuten noe om utseendet til terrenget. Av disse grunnene ble de retoromanske betegnelsene på steder og landskap beholdt og opprettholdt i talespråket. Sletta ved Schergenbach hvor det befinner seg et sagbruk heter Plan della resia. Sydøstlig for Compatsch heter åkrene Sot la gripp (under klippene, nedenfor fjellet). Stedet der det tidligere stod ei mølle heter fortsatt Mulins. Et terreng med sirkelaktig formasjon betegnes Champ radond, og ei stor tomt Pra grond. Navnene forteller også hvor stedene ligger, eksempelvis Sot la via (nedenfor veien), hvordan jordstykkenes beskaffenhet er, eksempelvis Urezzas düras eller hva eieren heter, Pra da Men.
Selve stedsnavnene vitner også om den gamle retoromanske kulturen i Samignun :
Compatsch, tidligere Champatsch, tyder på et vidstrakt bebygd felt/område.
Laret er et tettsted ved en lerketreskog.
Plan (Plaun) er et tettsted på ei slette i en dalbunn.
Ravaisch, på vallader Ravais-ch / Rivais-ch, kommer av beliggenheten ved en bekk.
En reportasje fra Samignun på vallader kan sees her. Denne reportasjen oppgir også 1935 som årstall da den siste personen som kunne vallader fra Samignun døde.
Litteratur
Ada Ritter : Historische Lautlehre der ausgestorbenen romanischen Mundart von Samnaun (Schweiz, Kanton Graubünden). I : Romania Occidentalis 6, chasa editura A. Lehmann, Gerbrunn ved Würzburg 1981.
Otto Gröger : Der Lautstand der deutschen Mundart des Samnauns verglichen mit jedem der benachbarten Tiroler Mundarten. I : Zeitschrift für Deutsche Mundarten 1/2, Verlag des Deutschen Sprachvereins, Berlin 1924 (sidene 103–144).
Sangen "Chara lingua da la mamma" på vallader
Sangen Chara lingua da la mamma som betyr "kjære morsmål" er den uoffisielle hymnen til det retoromanske folk i Engadin og Val Müstair. Den hyller det retoromanske språk, først og fremst de engadinske dialekter som er kjent under samlebetegnelsen "rumantsch ladin". Den anses til en viss grad også som en nasjonalsang for retoromanerne da den gir en felles identitetsfølelse. Sangen er også kjent under den offisielle tittelen "Lingua materna", moderspråket. Teksten er skrevet av Gudench Barblan (1860-1916) og melodien ble komponert i 1913 av Robert Cantieni (1873-1954).
Intervju med Chasper Pult fra Sent kan høres her[død lenke]. Intervjuer Rita Uffer snakker surmiran-dialekt fra Suagnign / Savognin.
Intervju med Marcel Engel fra Lavin i Nedre Engadin kan høres her[død lenke]. Intervjuer Anna Serarda Campell har også vallader-dialekt fra Lavin.
Vallader på internett
Hvis man følger RTR sine sendinger på radio og TV via internett, kan det være lærerikt og nyttig å vite på forhånd at følgende ansatte snakker vallader og undervarianten jauer :
