Når plosiven og frikativen har omtrent samme artikulasjonssted, kalles lyden homorgan. Hvis de har forskjellig artikulasjonssted, slik som [ps], [kʃ] og tf], kalles lyden heterorgan. Det er vanligvis bare de homorgane som regnes som affrikater, men de heterorgane tas også av og til med.
Selv om en affrikat består av en plosiv og en frikativ, fungerer den som én enkelt språklyd. IPA anbefaler å binde sammen de to symbolene med en bue: [ts͡].