Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk

«Den høye representant» omdirigeres hit. For annen bruk, se Den høye representant (andre betydninger).
Den høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk
Sittende
Josep Borrell
siden 1. desember 2019
Typeoffentlig verv
Utpekes avDet europeiske råd, Europakommisjonens president
Velges avDet europeiske råd
Terminlengde5 år
Etablert1. desember 2009[1]
Nettstedeeas.europa.eu (en) (2016)
ErstatterHigh Representative for Common Foreign and Security Policy, European Commissioner for External Relations

Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk leder EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hen koordinerer EUs utenrikspolitiske instrumenter - utviklingshjelp, handel, humanitær hjelp og krisehjelp -, bygger konsensus om utenrikspolitikken mellom EUs politiske ledere, holder kontakt med Europaparlamentet, representerer EU mot tredjeland og internasjonale organisasjoner og leder European Defence Agency.[2][3][4][5]

Den høye representant oppnevnes ved flertallsbeslutning i Det europeiske råd. Europakommisjonens president må være enig i avgjørelsen. Den høye representant er også visepresident i Europakommisjonen. Vervet har en tjenestetid på fem år, som samsvarer med valgperioden for Europakommisjonen.

Historie

Stillingen ble opprettet ved Amsterdamtraktaten fra 1999. Den første innehaveren av stillingen var Javier Solana, som innehadde posisjonen i ti år. Han bar tittelen høy-representant for felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.[6]

Senere ble stillingen utvidet ved Lisboa-traktaten til å være del av Europakommisjonen og rådet for EUs utenriksministere. Samtidig fikk stillingen dagens tittel. Traktaten supplerte stillingen med den europeiske utenrikstjeneste, som ble etablert i desember 2010.[7][6]

Liste over stillingsinnehavere

Det europeiske råd anbefalte i et møte 9. juli 2024 den estiske statsminister Kaja Kallas som ny i stillingen fra 1. desember 2024 (considered Kaja Kallas to be appropriate candidate). Utnevnelse må vente til den nye kommisjonspresidenten er godkjent av parlamentet, fordi Det europeiske råds forslag skal komme etter samtykke fra kommisjonspresidenten.[8]

Referanser

  1. ^ «High Representative/Vice President». Europa (på engelsk). Den europeiske utenrikstjeneste. 14. juni 2016. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. desember 2016. 
  2. ^ Geoff Meade (19. november 2009). «Baroness Ashton's EU role 'gives Britain a powerful voice'» (på engelsk). The Independent (m/ Press Association). Besøkt 8. mars 2011. 
  3. ^ Andrew Duff. «All eyes on ?triple-hatted? Ashton» (på engelsk). ECFR.EU. Besøkt 8. mars 2011. 
  4. ^ Honor Mahony (16. november 2009). «EU foreign minister has 'impossible' task ahead» (på engelsk). EU Observer. Besøkt 8. mars 2011. 
  5. ^ «[ARCHIVED CONTENT] European Union - EEAS (European External Action Service) | The post of High Representative of the Union for Foreign Affairs and Security Policy». collections.internetmemory.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. april 2018. Besøkt 17. april 2018. 
  6. ^ a b «Højtstående repræsentant/Næstformand». EEAS - European Commission (på dansk). Besøkt 2. september 2020. 
  7. ^ «European External Action Service» (på engelsk). Besøkt 8. mars 2011. 
  8. ^ «Samferdselsnytt 2024 - Uke 26 - 27». us9.campaign-archive.com. Besøkt 15. juli 2024. 

Eksterne lenker