PROFILPELAJAR.COM

Tomas Lindahl
Født	Tomas Robert Lindahl; 28. jan. 1938 (86 år); Stockholm
Beskjeftigelse	Biolog, genetiker, kjemiker, lege
Akademisk grad	Professor
Utdannet ved	Karolinska Institutet (1985–1990) (akademisk grad: ph.d., studieretning: kjemi); Uppsala universitet
Nasjonalitet	Sverige
Medlem av	6 oppføringer Royal Society (1988–); Det Norske Videnskaps-Akademi; Kungliga Vetenskapsakademien; Academia Europaea (1989–) (tilknytning: AE section Biochemistry and molecular biology); National Academy of Sciences (2018–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences); American Association for Cancer Research
Utmerkelser	12 oppføringer Fellow of the Royal Society; Copleymedaljen (2010); Royal Medal (2007); Nobelprisen i kjemi (2015) (sammen med: Paul L. Modrich, Aziz Sançar); EMBO-medlemskap; Prix international de l’INSERM (2008) (neste: Nora Volkow, forrige: Mina Bissell); Æresdoktor ved Göteborgs Universitet; Croonian Medal and Lecture (1996); Fellow of the Academy of Medical Sciences; Fellow of the AACR Academy (2017); Kongens medalje; Fellow of the AAAS (2017)
Arbeidssted	Universitetet i Göteborg; Linköpings universitet; Francis Crick Institute
Fagfelt	Kjemi, DNA-reparasjon
	Tomas Lindahl på Commons

Tomas Robert Lindahl (født 28. januar 1938) er en svensk forsker med kreftforskning som spesialfelt.^[14]^[15]^[16]^[17]^[18]^[19]^[20]^[21]^[22] I 2015 ble han tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med den amerikanske biokjemikeren Paul L. Modrich og den tyrkiske biokjemikeren Aziz Sancar for mekanistiske stuider av DNA-reparasjon..^[23]^[24] Han mottok også Copleymedaljen i 2010.

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tomas-Lindahl, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030512, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lindahl-tomas, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b LinkedIn, LinkedIn personlig profil-ID tomas-lindahl-35b10526, besøkt 23. desember 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.ae-info.org, AE member ID Lindahl_Tomas^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.aacr.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ royalsociety.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nobelprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Tomas Lindahl, Prix Etranger 2008 / Histoire de l'Inserm», besøkt 6. februar 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.aaas.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.crick.ac.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gerken, T. is; Girard, C. A.; Tung, Y. -C. L.; Webby, C. J.; Saudek, V.; Hewitson, K. S.; Yeo, G. S. H.; McDonough, M. A.; Cunliffe, S.; McNeill, L. A.; Galvanovskis, J.; Rorsman, P.; Robins, P.; Prieur, X.; Coll, A. P.; Ma, M.; Jovanovic, Z.; Farooqi, I. S.; Sedgwick, B.; Barroso, I.; Lindahl, T.; Ponting, C. P.; Ashcroft, F. M.; O'Rahilly, S.; Schofield, C. J. (2007). «The Obesity-Associated FTO Gene Encodes a 2-Oxoglutarate-Dependent Nucleic Acid Demethylase». Science. 318 (5855): 1469–1472. PMC 2668859 . PMID 17991826. doi:10.1126/science.1151710.
^ Publikasjoner av Tomas Lindahl indeksert av Scopus' bibliografiske database.
^ Lindahl, T. (1993). «Instability and decay of the primary structure of DNA». Nature. 362 (6422): 709–15. PMID 8469282. doi:10.1038/362709a0.
^ Wood, R. D. (2001). «Human DNA Repair Genes». Science. 291 (5507): 1284–9. PMID 11181991. doi:10.1126/science.1056154.
^ Satoh, M. S.; Lindahl, T. (1992). «Role of poly(ADP-ribose) formation in DNA repair». Nature. 356 (6367): 356. doi:10.1038/356356a0.
^ Trewick, S. C.; Henshaw, T. F.; Hausinger, R. P.; Lindahl, T; Sedgwick, B (2002). «Oxidative demethylation by Escherichia coli AlkB directly reverts DNA base damage». Nature. 419 (6903): 174–8. PMID 12226667. doi:10.1038/nature00908.
^ Barnes, D. E.; Lindahl, T (2004). «Repair and genetic consequences of endogenous DNA base damage in mammalian cells». Annual Review of Genetics. 38: 445–76. PMID 15568983. doi:10.1146/annurev.genet.38.072902.092448.
^ Yang, Y. G.; Lindahl, T; Barnes, D. E. (2007). «Trex1 exonuclease degrades ssDNA to prevent chronic checkpoint activation and autoimmune disease». Cell. 131 (5): 873–86. PMID 18045533. doi:10.1016/j.cell.2007.10.017.
^ Crow, Y. J.; Hayward, B. E.; Parmar, R; Robins, P; Leitch, A; Ali, M; Black, D. N.; Van Bokhoven, H; Brunner, H. G.; Hamel, B. C.; Corry, P. C.; Cowan, F. M.; Frints, S. G.; Klepper, J; Livingston, J. H.; Lynch, S. A.; Massey, R. F.; Meritet, J. F.; Michaud, J. L.; Ponsot, G; Voit, T; Lebon, P; Bonthron, D. T.; Jackson, A. P.; Barnes, D. E.; Lindahl, T (2006). «Mutations in the gene encoding the 3'-5' DNA exonuclease TREX1 cause Aicardi-Goutières syndrome at the AGS1 locus». Nature Genetics. 38 (8): 917–20. PMID 16845398. doi:10.1038/ng1845.
^ Broad, William J. (7. oktober 2015). «Nobel Prize in Chemistry Awarded to Tomas Lindahl, Paul Modrich and Aziz Sancar for DNA Studies». The New York Times. ISSN 0362-4331.
^ Staff (7. oktober 2015). «THE NOBEL PRIZE IN CHEMISTRY 2015 - DNA repair – providing chemical stability for life» (PDF). Nobel Prize. Besøkt 7. oktober 2015.