PROFILPELAJAR.COM

Tiriltunge
	Nomenklatur
	Lotus corniculatus; L.
	Populærnavn
	tiriltunge
	Klassifikasjon
Rike	planter
Divisjon	karplanter
Klasse	blomsterplanter
Orden	erteblomstordenen
Familie	erteblomstfamilien
Underfamilie	Faboideae
Tribus	Loteae
Slekt	tiriltungeslekta
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Eurasia, Nord-Afrika

Tiriltunge (Lotus corniculatus) er en flerårig urt i erteblomstfamilien. Den er kommuneblomst i Fredrikstad kommune og tidligere Vågsøy kommune.

Tiriltunga har en nedliggende til oppstigende vekstform, og blir 5–20 cm høy, men stengelen kan bli 50 cm lang hvis den blir holdt oppe av andre vekster. Bladene er spredte og trekoblete, og har en eggformet utseende med en spiss tupp. Begge sider er glatte med en gressgrønn farge.

Nærbilde av tiriltunge, sent i juni, Oslo.

Blomstene har en gul farge, men som regel med et anstrøk av oransje eller rødt. De 3-7 blomstene er samlet sammen i skjermer på hodet av stengelen. Tiriltunga blomstrer fra juni til august. Etter bestøvning og avblomstring vokser fruktlegemene ut. Disse kalles belger, og det er i de frøene sitter. Belgene er i begynnelsen grønne, men går over til en mer rødlig tone og er brune når frøene er helt modne. Belgene spretter fra hverandre og vrir seg slik at frøene spretter langt bort. Belgen som er igjen har vridd seg rundt sin egen akse og ser ut som noen antilopehorn. Det er mest sannsynlig at tiriltunga har fått sitt vitenskapelige navn på grunn av hornene. Corniculatus betyr små horn.

Tiriltunga lever i symbiose med en bestemt bakterieart, Rhizobium leguminosarum, som vokser i ertestore knoller på rotsystemet. Denne bakterien har evnen til å binde opp nitrogen fra lufta, og nitrogenet er til nytte for tiriltunga. Til gjengjeld får bakterien vann og mineralnæring.

Arten hører hjemme i Europa, Nord-Afrika og i tempererte områder i Asia. I Norge er den vanlig til Troms, men sjelden nordenfor. Tiriltunga vokser fortrinnsvis i næringsfattig jord, på solåpne lokaliteter som heier, veikanter, skrenter og enger.

Tiriltunga har hatt flere bruksmål i gamle tider. Blant annet i folkemedisinen ble tiriltunga tørket og enten lagt på brennevin eller brukt i te, denne brennevinen og teen ble brukt som magemedisin.^[1] Rota har blitt brukt som et blodrensende middel.^[2] Dessuten ble tiriltunga lagt rundt jurene på kyrne for det var bra mot jurbetennelse.^[3] Planten skal også gi en meget pen gul farge ved farging av garn.^[2]