PROFILPELAJAR.COM

Thomas Heftye
	Foto: Ludwik Szaciński 1884
Født	Thomas Johannessen Heftye; 29. okt. 1822; Christiania
Død	4. okt. 1886 (63 år); Christiania
Beskjeftigelse	Bankier, konsul
Embete	Vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1880–1882, Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger, 1880–1882) ;
Far	Johannes Thomassen Heftye
Barn	Helga Thomasdatter Heftye, Johannes Th. Heftye, Ingeborg Marie Heftye, Anne Christine Thomasdatter Heftye, Thomas Th. Heftye, Jacob Meyer Th. Heftye
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vår Frelsers gravlund
Utmerkelser	Ridder av St. Olavs Orden; Ridder av Dannebrogordenen; Ridder av Nordstjerneordenen
	Thomas Heftye på Commons

Thomas Johannessen Heftye (født 29. oktober 1822 i Christiania, død 4. oktober 1886 i Christiania) var norsk bankier, konsul og friluftsmann.

Liv og virke

Thomas J. Heftye ble født i det den gang fornemme strøket Tollbodgaten, men likte å ferdes ute i naturen. Da han som attenåring dro til Leipzig for å studere i tre år, ble han påvirket av romantikkens syn på naturen, ikke minst fra venner av familien som Hans Gude, Johan Fredrik Eckersberg og I.C. Dahl. Han gikk inn i familiefirmaet da han var 24 år,^[5] og ble eier av bankierhuset Thos. Joh. Heftye & Søn, som farfaren hadde startet, og var i flere år formann i Christiania Handelsstands Forenings femtimannsutvalg. Heftye eide også flere eiendommer i og rundt hovedstaden. Fra 1837 var han eier av Lille Ekeberg gård, som ble brukt som landsted. Han kjøpte i 1850-årene store deler av gården Frogner, og med Schirmer og von Hanno som arkitekter fikk han ved Frognerkilen oppført villa Frognæs i tudorstil, Drammensveien 79 (1858–59), nå britisk ambassade.

Bankmannen

Heftye var en grunnrik mann, dertil rikt gift. Han tilhørte de politisk reaksjonære, var levende opptatt av Norges økonomi, ingen tilhenger av Johan Sverdrup. Heftye kom aldri inn i regjeringen, men utrettet mye med sitt bankarbeid, der han gikk i spissen for å innføre kronen i stedet for daleren. Folk måtte levere inn sølv til omsmelting for å få det til. Dette var før gullstandarden. Arendal var den gang Norges rikeste by, og Heftye opprettet Arendals Sparebank som imidlertid gikk konkurs i Arendalskrakket, som også førte byen inn i en nedgangsperiode. Heftye var blant stifterne av Storebrand og satt i ledelsen i Nylands mek. verksted. Som styremedlem i nitroglyserinfabrikken på Lysaker samarbeidet han med Alfred Nobel. Han var med i Telegrafstyret og den første som fikk innlagt telefon. Heftye var også leder for den norske delegasjonen på verdensutstillingen i Paris (1867).^[6]

Naturelskeren

I dag er han mest kjent som pådriver for friluftslivet i Norge, blant annet for å ha oppfordret til skigåing på sine eiendommer i området rundt hovedstaden, deriblant landstedet Sarabråten (1856) i Østmarka og Frognerseter (1868) i Nordmarka. Veien Bøler-Ulsrudvann-Korketrekkeren ble da samtidig bygd av ham. Han kjøpte i 1864 Frognerseteren og Frognerseterskogen, da kjent som Trevollskogen, av arvingene til Benjamin Wegner. Frognerseteren var opprinnelig seter for Frogner Hovedgård, men ble skilt fra hovedgården av Wegner i 1848. Han oppførte der det såkalte Heftye-huset, som i dag fremstår som selve seteren. Han oppførte det første av i alt fire Tryvannstårn i 1867, det andre i 1883.

På Sarabråten stod mange bygninger tilbake, men Heftye lot oppføre enda flere. Det første var en østerdalsk sperrestue der han tok imot gjester. I 1897 fikk sønnen hans oppført villaen i dragestil. På Nøklevann fantes en hånddrevet hjulbåt, «Sara», samt to robåter. Heftye kjøpte opp gamle stabbur og stuer i dalene, samlet på bondemøbler og redskaper og alt som stammet fra norsk folkekultur.^[6]

Kornhaug i Follebu (Gausdal) ble også bygd av ham, for datteren Ingeborg Marie og svigersønn Frits Hansen (lærer i Vonheim). Arkitekt var Holm Hansen Munthe, som senere tegnet restauranten på Frognerseteren etter at Kristiania kommune overtok eiendommen. I Oslo finner vi i dag Thomas Heftyes gate gjennom bydel Frogner, som for en stor del var Heftyes eiendom. Gaten er adkomstvei til hans egen villa Frognæs.

På Sarabråten underholdt Heftye Henrik Ibsen, Vinje og Ole Bull.^[7] Thomas Heftye fikk pant i Eidsbugarden ved Bygdin i Jotunheimen, hytta som ble brukt av Vinje og kretsen rundt han. Senere overtok han 3/4 av hytta og kjøpte store fjellområder rundt.

21. januar 1868 ble Den Norske Turistforening stiftet etter initiativ av blant andre Heftye og Vinje.^[8] Heftye var foreningens første formann og satt som formann til sin død.

Familie

Han var gift med Marie Jacobine Meyer (1826–1895), datter av trelasthandler Jacob Peter Meyer og Ingeborg Marie Barth Muus. De var foreldre til Helga Thomasdatter Heftye (1848–1849), Johannes Th. Heftye (1849–1907), Ingeborg Marie Heftye (1852–1894), Anne Christine Thomasdatter Heftye (1858–1917), Thomas Th. Heftye (1860–1921) og Jacob Meyer Th. Heftye (1863–ukjent) ^[9].

Heftye er gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

Utmerkelser

Heftye ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke.^[10] Han ble i 1864 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Heftye var også ridder av Dannebrogordenen, ridder av den franske Æreslegionen, kommandør av 1. klasse av den svenske Vasaordenen, ridder av den svenske Nordstjerneordenen og kommandør av den østerrikske Frans Josef-ordenen.

Referanser

^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 357^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, oppført som Thomas Johannessen Heftye, Norsk biografisk leksikon ID Tho_Joh_Heftye, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ runeberg.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 358^{[Hentet fra Wikidata]}
^ [1] Arkivert 13. mars 2022 hos Wayback Machine. Karsten Alnæs om Thomas J. Heftye, Søndre Aker historielag
^ ^a ^b [2] Arkivert 13. mars 2022 hos Wayback Machine. Karsten Alnæs om Thomas J. Heftye, Søndre Aker historielag
^ Thomas Heftye og Vinje i Østmarka
^ Kulturminner i Østmarka nasjonalpark (s. 38), Oslo, 26. april 2021
^ «Thomas Johannessen Heftye (1822 - 1886)». Familien Brudvik - Slekt og Aner. 12. desember 2016. Besøkt 15. desember 2016.
^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 175.