Takrør
Takrør er en planteart i grasfamilien, og eneste art i slekten Phragmites. Gresset kan bli opptil tre meter høyt. Bladene er brede, og toppen er stor og svart-fiolett. NavnDet norske navnet kommer av at planten har vært brukt som materiale til tak. Det har vært brukt som konstruksjonselement i arkitekturen i Sumer siden ca. 3000 f.Kr. TakrørsumperTakrør vokser ved alle slags vann hvor de gjerne danner rørsumper, men de største bestandene finnes nok knyttet til næringsrike forhold. Takrørskogen er viktig for en del fugler, blant annet enkelte sangere, og pungmeis. Svaler som overnattet i takrørskogen kan ha gitt opphav til troen på at svalene overvintret på bunnen av sjøer.[trenger referanse] Svaler som døde på nattekvist kan ha styrket denne troen, for det lå da svaler i vannet.[trenger referanse] Utbredelsen av takrør synes å ha økt i de senere år (etter 1970-årene?).[trenger referanse] I Østfold er det store takrørskoger nord for Fredrikstad. BrukTakrør blir som navnet antyder brukt til taktekking. Slike tak kalles halmtak, selv om de ikke er laget av halm. På grunn av det høye silisiumdioksid-innholdet i stenglene, kan slike tak holde seg i mange år før det må skiftes. I Norge har det ikke vært vanlig med slike tak, men de har vært blant de vanligste takkonstruksjonene på landet i Danmark, Tyskland og England. Rotstokkene til takrør inneholder rikelig med stivelse og sukker. Av den grunn er planten en potensiell matressurs i uår. De kan brukes for å framstille mel.[1] Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
