Han har fire OL-gull og 4 andre OL-medaljer. Han har også sju VM-titler. I tillegg har han vunnet verdenscupen sammenlagt to ganger.
Han vant totalt 33 enkeltseire i verdenscuprenn.
Før skiskytterkarrieren tok av
Ved årsskiftet 1982/-83 gikk Fischer over fra friidrett til vintersport. Ved BSG Stahl i Seligenthal lærte han å gå langrenn av Stefan Luck (en onkel av Frank Luck). Her hadde han så stor suksess at han på våren samme år ble anbefalt til KJS (Kinder- und Jugend sport Schule / barne- og ungdomsskole) i Oberhof. Den 1. september 1983 ble han tatt opp ved KJS i 7. klasse, i skiskytingsgruppa. På grunn av sin spesielle timeplan, gjorde denne internatskolen det mulig med intensiv sport trening ved siden av den tradisjonelle skolen. Etter eksamen i 1989 dro han til NVA (Nationale Volksarmee), hvor han i tillegg i en kort tid studerte til sportslærer.
Etter den tyske gjenforeningen og sammenslåingen av NVA og Bundeswehr, var det ikke lenger mulig å fortsette studiene. Av helsemessige årsaker ble det så en vanskelig tid. Riktignok hadde han sitt beste resultat i 1989 da han ble DDR-juniormester. Men samme år fikk han store kneproblemer og i august 1989 ble det etter en artroskopi, diagnostisert en alvorlig bruskskade i begge knær som hadde oppstått på grunn av for store belastninger på knærne i vekstfasen. Etter en operasjon i september 1989 så det ut som om hans karriere som idrettsutøver var slutt.
Etter et hvileår, hvor svømming var den eneste sport han kunne utføre, ble han etterhvert bedre og kunne gjenoppta treningen. Men også på dette tidspunktet var ting vanskelig. Den tyske gjenforeningen førte nødvendigvis også til en sammenslåing av begge de tyske lagene. Takket være den tyske landslagstreneren Frank Ullrich fikk han en sjanse. Ullrich klarte å få ham med på landslaget som reserve, og allerede i desember 1991 vant han sin første Europa-cup seier i sprint i Hochfilzen. En uke senere gjorde han sin debut i verdenscupen, i stafett. Etter gode resultater i det tyske mesterskapet i 1992, kvalifiserte han seg til verdenscupen i Pokljuka i desember samme året.
Hans sportslige karriere tok for alvor fart i 1993. I sitt første verdensmesterskap vant han gull på lagkonkurransen i Borovets. En måned senere vant han sitt første verdenscuprenn i sprint i Kontiolax. Den første OL-medaljen kom på Lillehammer i 1994.
