Storbritannias riksvåpen blir benyttet av den britiske regjeringen med et innhold som går tilbake til 1801 og tidligere. Monarkens personlige våpen, kongevåpenet (the Royal Arms), ligner riksvåpenet, men har flere heraldiske elementer: en hjelm med engelsk kongekrone, hjelmtegn (en stående leopard) og hjelmklede.(Ordet «leopard» brukes i heraldiske beskrivelser (blasoneringer) om løver som vender hodet mot tilskueren.) I sin egenskap av monark i Skottland bruker monarken et våpen som er noe forskjellig.

I England, Wales og Nord-Irland benyttes følgende versjon: våpenskjoldet har i skjoldets første og fjerde felt Englands kongevåpen (i rødt tre gående gull leoparder); i annet felt Skottlands kongevåpen (i gull en opprett rød løve innenfor en ramme av liljer og omvendte liljer); og i tredje felt Irlands kongevåpen (i blått en gull harpe). Nå for tiden skal det irske våpenet stå for Nord-Irland. Øverst på skjoldet står den stiliserte engelske kongekronen, og på hver side av skjoldet er det et dyr som skjoldholder: Leoparden, med krone på hodet er fra det engelske kongevåpenet, og enhjørningen som er fra det skotske kongevåpenet. Skjoldholderne står på en stilisert gressbakke med to roser, Englands nasjonalblomst, to tisteler, Skottlands nasjonalblomst, og fire kløvere, Irlands nasjonalblomst. Skjoldet er omgitt av ordenstegnet av den engelske Hosebåndsordenen, med mottoet «Honi soit qui mal y pense», fransk for Skam få den som tenker ille om det, og under er det et bånd med mottoet: «Dieu et mon droit», fransk for Gud og min rett.

I Skottland bruker statsmyndighetene en variant av riksvåpenet, i henhold til unionsakten av 1707 som la grunnen for Det forente kongeriket, dvs unionen mellom Skottland og England. Skottlands våpen står der i skjoldets første og fjerde felt med Englands tre leoparder i det andre. På skjoldets øverste kant er det en stilisert skotsk kongekrone. Skjoldholderne har byttet plass etter rangorden med Skottlands enhjørning først, begge har krone på hodet, og på gressbakken er det åtte tistler, Skottlands nasjonalblomst. Skjoldet er omgitt av den skotske Tistelordenen ("Order of the Thistle") og mottoet: «Nemo me impune lacessit», latin for Ingen skader meg ustraffet.

I napoleonstiden renonserte Storbritannia fra kravet på den franske tronen, og i forbindelse med unionen med Irland 1801 ble de franske liljene i tredje felt byttet ut med den irske harpen. Det finnes en irsk variant av kronen over skjoldet, men den ble svært sjelden benyttet ettersom unionen mellom Irland og Storbritannia, Act of Union 1800, ikke ble konsekvent praktisert og irene ikke greide å opprettholde alle de irske symbolene.

I en periode hadde riksvåpenet midt på et såkalt hjerteskjold som inneholdt det regjerende kongehusets våpen. Hjerteskjoldet ble tatt bort 1917 i samband med at den britiske grenen av huset Sachsen-Coburg-Gotha byttet navn til Windsor som følge av atni-tyske stemninger under første verdenskrig.

Det nåværende kongevåpenet er en sammensetning av våpnene til de kongeriker som utgjør Det forenede kongerike (the United Kingdom). Våpnene har utviklingslinjer tilbake til de første våpnene til kongene av England og Skottland. Det britiske kongevåpenet har variert opp gjennom århundrene, etter hvert som det fikk tillegg av våpenmotiver fra andre områder som kongene underla seg eller som de påberopte seg å ha rett til. Nedenfor er det satt opp hvordan kongevåpenet utviklet seg fra våpnene til Henrik II av England og William I av Skottland.

Kongedømmet England

Våpen	Periode	Kommentar
	1154 - 1189	Kongen av Englands eldste kjente våpen, i rødt en opprett gull løve. Først brukt av Henrik II.
	1189 - 1198	Rikard Løvehjertes første våpen, i rødt to opprette gull løver.
	1198 - 1340	Rikard Løvehjertes senere våpen, i rødt tre gående leoparder.
	1340 - 1367	Edvard III tilføyde det franske kongevåpenet, blå bunn strødd med gull liljer, for å markere sitt krav på den franske tronen.
	1367 - 1399	Rikard II tilføyde et kors omgitt av små fugler fra Edvard Bekjennerens segl.
	1399 - 1422 1461 - 1470 1471 - 1554 1558 - 1603	Henrik IV oppdaterte det franske kongevåpenet ved å redusere til bare tre liljer, med to over en, slik kongevåpenet da ble brukt i Frankrike.
	1422 - 1461 1470 - 1471	Henrik VI framhevet sterkt det franske kongevåpenet ved å dele skjoldet loddrett (kløvd) med liljene i både det første hovedfeltet og i det første og fjerde feltet av det andre hovedfeltet.
	1554 - 1558	Ved ekteskap kombinerte Mary I sitt våpen med kong Filips kompliserte spanske kongevåpen som har felter bl.a. for Leon, Kastilla og Aragon.

Unionen 1603 plasserte England, Irland og Skottland under en felles monark

Våpen	Periode	Kommentar
	1603 - 1649 1660 - 1689 1702 - 1707	James VI, skottenes konge arver England og Irlands trone 1603, og kombinerer våpnene. En skotsk versjon gir den skotske løven forrang ved plassering i første felt (her i andre felt).
	1649 - 1660	Nytt riksvåpen med Englands St. Georgs kors, Skottlands andreaskors, Irlands harpe og Oliver Cromwells våpen som hjerteskjold.
	1689 - 1702	Ved ekteskap kombinerer dronning Maria med våpenet til Huset Oranien-Nassau: i et hjerteskjold en opprett gull løve på en blå bunn strødd med rektangulære gull firkanter.
	1707 - 1714	En versjon med omfordeling av skjoldfeltene ble brukt av dronning Anne. Her er den skotske løven riktignok trukket inn i en halvdel av første og fjerde felt, men den skotske løven er fortsatt plassert etter de tre engelske leopardene.
	1714 - 1801	Ved personalunion med Hannover tar Georg I i hovedskjoldets fjerde felt med felter for våpnene til Hertugdømmet Braunschweig (to leoparder), Lüneburg (en blå løve på bunn strødd med hjerter) og Westfalen (hest), samt et hjerteskjold med den tyske keiserens spesielle krone.