Både soloppgang og solnedgang er astronomisk bestemte tidspunkter – men de har kulturell betydning langt utover den rent astronomiske. Således kan vi omtale Japan som «Soloppgangens land», i betydningen «landet i øst», og vi kan si at «solen ikke gikk ned» over Det britiske imperiet, eller at solen til sist nettopp gjorde det.
Religion og mytologi
Solen er sentral i folks liv og naturlig nok også i religioner og mytologier. I mange mytekretser finner vi solguder. I norrøn mytologi møter vi den forestilling at solen er himmelguden Odins øye.
Solen fremstilles i mytologien ofte som et skip, et skjold, en vogn eller et øye.
Det astronomiske og astrologiske symbolet for solen, , brukes også som symbol for gull.
Solkorset(hjulkorset), hakekorset og enkelte varianter av triskele er i noen sammenhenger blitt tolket som å skulle symbolisere solen.
Kunst
Solen blir i kunsten fremstilt naturalistisk eller i større eller mindre grad stilisert. Blant mange måter å gjengi sol på finner vi både kranser av solstråler og soler med ansiktstrekk.
En sol i flagg og våpenskjold og innenfor den vestlige kulturkretsen, blir gjengitt som en rund skive. Den har enten mange spisser eller vekselvis spisser og flammer (det vil si bølgeformede spisser). Slike grafiske solfigurer finnes i våpenskjold fra en rekke land gjennom historien fra middelalderen til idag, både i offentlige og private våpen.
I Japansorlogsflagg har den runde skiven stråler som er formet slik at de utvider seg utover fra skiven.
I Norge har Bodø et kommunevåpen med en sol som bare har spisser. Østfoldfylkeskommune har en solstråle i form av en flamme mellom to spisser som peker oppover. Begge disse kommunevåpnene har en solsymbolikk.
En figur som har en liten skive med store spisser, kan nærme seg en stilisert stjerne. Det kan være at sammenstillingen av figurene halvmåne og stjerne, noen ganger symboliserer måne og sol, natt og dag, særlig i segl med borg eller annet som hovedfigur og halvmåne og stjerne som bifigurer.
_(Mus%C3%A9e_du_Caire)_(2076972086).jpg)
.svg)
