Soga om Torgils og Havlide (norrønt Þorgils saga ok Hafliða) er en islandsk samtidssaga som inngår som en del av den større Sturlunga saga, som skildrer den borgerkrigslignende perioden i islandsk historie som kalles Sturlungatiden. Sagaen forteller om høvdingene Havlide Måsson og Torgils Oddason og om striden mellom dem i årene 1117–21, og er trolig skrevet tidlig på 1200-tallet.^[1], men muligens også så tidlig som 1180 eller så sent som 1237, etter biskop Magnús Gissurarsons død.^[2]

Da Havlide gjorde kjent kor stor summen var [som han skulle ha til skadebot for at Torgils hogg av han tre fingre], sa Skafte Torarinsson «Det ville vore dyrt med heile Havlide om kvar lem skulle kosta like mykje.»

Fra kapittel 31, hvor forliket utregnes.

Striden oppsto som følge av ugjerninger utført av Már, som var en frende av Havlide, og den utviklet seg med flere drap, og med at Torgils dømmes fredløs på tinget.^[3] I motsetning til i de fleste islendingesagaene forsones de to partene, etter initiativ fra biskopen Kjetil.^[4] Sagaen gir inntrykk av å være en «lærebok», et exemplum i hvordan konflikter kan løses fredelig.^[2][5] Sagaen er også kjent for det tiende kapittelets skildring av Yngvild Tordardotters bryllup på Reykjahólar i 1119, hvor det florerer med spottevers^[4] og som også gir mange eksempler på levende bruk av saga og kvad, og som av den grunn har stått sentralt i den litteraturhistoriske diskusjonen om muntlig sagatradisjon på Island.^[6]

Teksten er for det meste bevart i yngre papiravskrifter av Sturlunga saga, og for den siste delens vedkommende også i et eldre pergament, AM122A.^[4] Sagaen er oversatt til nynorsk av Jan Ragnar Hagland i 1979.^[7][8]

Eksterne lenker

• heimskringla.no, dansk fulltekst