Sleipnerfeltet eller Sleipner-området er samlenavn for gass- og kondensatfeltene Sleipner Øst og Sleipner Vest samt deres satellittfelter Loke, Grungne og Alfa Nord. Feltet ligger i blokkene 15/6, 15/8 og 15/9, i Nordsjøen rett vest for Egersund. Det ligger helt sørvest på Utsirahøyden, på egga ned mot Vikinggraben, 260 km vest for Rogaland. Operatør er Equinor.

Ressursene i området ble oppdaget i 1974. Gassen ble funnet i sandstein, Huginformasjonen, som ble avsatt i callovtiden i mesozoikum. Sanden ble avsatt i et tidevannsdominert delta med tidevannsbanker og laguner.

Opprinnelig var det inngått en salgsavtale for gass fra feltet mellom Statoil og British Gas Corporation som forutsatte ilandføring med rørledning til Teesside, men denne avtalen ble i 1985 stanset av den britiske regjeringen.

Gass fra feltet blir nå i stedet ført til lands i Emden og Zeebrugge gjennom rørledningssystemene Statpipe, Zeepipe og Europipe II. Kondensat blir ilandført med rørledning til Kårstø.

Leveranse fra Sleipnerfeltet startet 1. oktober 1993.

Den rå gass fra Sleipner har 9% CO₂, og 19 millioner tonn CO₂ er blitt lagret som væske i Utsiraformasjonens porøse sandstein og skifer fra 1996 til 2024.^[1]

Fra oktober 2007 ble gass fra Ormen Lange-feltet ført i Langeled-ledningen fra Nyhamna via Sleipner Riser til Easington i England.

Havdybden i området er 82 meter. Feltet er utbygd med Sleipner A, en kombinert bolig- boring og prosessplattform med betongunderstell (Condeep-plattform). I tillegg er stigerørsplattformen Sleipner R, prosessplattformen Sleipner T, og et fakkeltårn forbundet med Sleipner A via gangbroer. Prosessanlegg på havbunnen for satellittfeltene Loke og Grungne er knyttet til Sleipner A. Sleipner Øst startet produksjonen 1. oktober 1993.

Under bygging av Sleipner A inntraff 23. august 1991 en av de mest spektakulære ulykkene i norsk oljehistorie. Idet betongunderstellet skulle kobles sammen med prosessanlegget i Gandsfjorden ved Stavanger, førte en konstruksjonsfeil til at understellet uten forvarsel og meget raskt sank. Rystelsene da det enorme understellet traff bunnen på 200 meters dyp var kraftige nok til å gi utslag på seismisk måleutstyr, og kunne føles over hele Stavangerområdet. Et nytt understell ble likevel produsert raskt nok til at produksjonen kunne starte til planlagt tid. Ingen omkom i ulykken.

Havdybden i området er 110 meter. Feltet er utbygd med Sleipner B, en brønnhodeplattform med stålrørunderstell, tilknyttet gassbehandlingsplattformen Sleipner T og prosessanlegg på havbunnen for satellittfeltet Alfa Nord. Sleipner B er normalt ubemannet og fjernstyrt fra Sleipner A. Sleipner Vest startet produksjonen 29. august 1996.

Gassefeltet Sleipner ble oppdaget i 1974, men gassen var vanskelig å selge fordi inneholdt 9 % CO₂ og 2,5 % var det maksimale for salg. CO₂ ble skilt ut og pumpet ned i den porøse sandsteinen i Utsira-formasjonen. Dette er et pilotprosjekt i karbonfangst og -lagring som begynte i 1996 og årlig har omtrent 1 millioner tonn blitt lagret. Forarbeidet til dette tiltaket ble gjort av blant andre forskeren Erik Lindeberg ved Sintef.^[2][3]

• Store norske leksikon
• Sleipner på Aftenbladets interaktive sokkelkart Arkivert 6. mars 2013 hos Wayback Machine.
• Sleipner Øst – Faktaside hos Oljedirektoratets nettsted norskpetroleum.no Besøkt 11. august 2011
• Sleipner Vest – Faktaside hos Oljedirektoratets nettsted norskpetroleum.no Besøkt 11. august 2011
• Norsk oljemuseum - Sleipner Øst Besøkt 11. august 2011
• Norsk oljemuseum - Sleipner Vest Besøkt 11. august 2011