Valhallfeltet

Valhall[1][2]
Valhall feltsenter
BeliggenhetSørlig Nordsjø
Blokk2/8 og 2/11
OperatørAker BP
Funnår1975
Produksjonsstart2. oktober 1982
Investeringer
1977-201880,058 milliarder NOK
Gjenværende19,747 milliarder NOK
Opprinnelige ressurser
Total olje455.00 MSm³
Total gass77,0 GSm³
Fri gass0
Kondensat20 MSm³
Opprinnelige reserver
Olje159,25 MSm³
Gass30,28 GSm³
Gyldighetsdato volumer
31. desember 2019
Eiere
Aker BP
Pandion Energy		90,0 %
10,0 %
Beliggenhet
Kart
Valhall
56°16′42″N 3°23′43″Ø
Valhallfeltet på Commons

Valhallfeltet (blokk 2/8 og 2/11) er et norsk oljefelt i den sørlige delen av Nordsjøen. Havdypet i området er omkring 70 meter.

Historie

Feltet ble oppdaget i 1975, og ble godkjent av Stortinget for utbygging i 1977. Det produseres fra det kalles krittformasjoner. Det vil si kalk med alder fra den geologisk perioden Kritt. Det ble opprinnelig antatt at feltet inneholdt 143 millioner Sm³ råolje. Feltet kom i produksjon i 1982, og siden oppstarten har i underkant av 100 millioner Sm³ olje blitt tatt ut. Etter planen skulle feltet produsere olje i 20 år, men etter nye oppgraderinger regner operatøren med at produksjonen vil vare i 40 år til.

Trykkreduksjonen i reservoaret som følge av produksjonen, har medført at havbunnen har sunket under plattformene med om lag 7,5m. Ved hjelp av injeksjoner i reservoaret har en øket trykket, og i hovedsak stanset videre innsynking.

Olje og NGL blir transportert via rørledning til Ekofisk og derfra videre gjennom oljerørledningen Norpipe til Teesside i England. Gassen går via Norpipe-rørledningen til Emden i Tyskland.

Valhall feltsenter mottar produksjonen fra Hod feltet, Valhall flanke nord, Valhall flanke sør og fra 2019 også fra Valhall flanke vest. Alle disse er fjernstyrte. I 2022 ble den opprinnelige Hod plattformen erstattet av en ny plattform.

Utbygging

Plattformene er bygd på understell av typen jacket (plattform).

Feltsenteret som ble satt i produksjon i 1982, besto opprinnelig av:

  • boligplattformen Valhall QP. Understellet på 4100 tonn ble bygget av Stord verft og dekket på 3250 tonn ble bygget av UIE. Understellet ble installert i 1980, og ble tatt i bruk i 1981. Den er tatt ut av bruk, og dekket ble fjernet i 2019.[3]
  • produksjonsplattformen Valhall PCP. Understellet på 7.500 tonn ble bygget av McDermott i USA og dekket på 13.300 tonn ble bygget av Stord verft. PCP ble fjernet i 2022.
  • boreplattformen Valhall DP. Både understellet på 9.300 tonn og dekket på 11.220 tonn ble bygget av Aker Verdal. DP ble fjernet i 2022.[4]

På feltsenteret er siden kommet:

  • brønnhodeplattformen Valhall WP i 1996. Understellet på 3.680 tonn ble bygget av Heerema i Vlissingen og dekket på 3.070 tonn ble bygget av Heerema i Tønsberg.
  • vanninjeksjonsplattformen Valhall WIP fra 2003. Både understellet på 7.240 tonn og dekket på 14.900 tonn ble bygget av Aker Maritim.
  • En ny produksjons- og hotellplattform (Valhall PH) er installert i 2009. Denne plattformen består av prosessanlegg, modul for mottak av strøm fra Lista i Agder og en boligmodul med 180 sengeplasser. Understellet på 8.400 tonn ble bygget av Aker Solution i Verdal og dekket på 18.500 tonn ble bygget av Heerema.

Alle disse er forbundet med gangbroer.

Et stykke fra senteret er det satt opp flere ubemannede brønnhodeplattformer for å kunne øke produksjonen. De er fjernstyrte fra Valhall feltsenter. Det er:

  • Valhall flanke nord som ligger ca. seks kilometer nord for feltsenteret. Den startet produksjonen i 2004. Understellet på 3.650 tonn ble bygget av Heerema i Vlissingen og dekket på 2.400 tonn ble bygget av Heerema i Tønsberg.
  • Valhall flanke sør er to som ligger ca. seks kilometer sør for feltsenteret. Den startet produksjonen i 2003. Understellet på 3.650 tonn ble bygget av Heerema i Vlissingen og dekket på 2.400 tonn ble bygget av Heerema i Tønsberg.
  • Valhall flanke vest står omtrent fire kilometer vest for feltsenteret. Understellet ble installert i mai 2019, og dekket ble installert den 22. juni samme år[5]. Produksjonen fra den første brønnen startet den 16. desember 2019. Både understellet på 2.870 tonn og dekket på 3.500 tonn ble bygget av Kværner Verdal.

Hovedforsyningsbase er Tananger.

Rettighetshavere (eiere)

Tidligere rettighetshavere var:

Fra 2018 er rettighetshaverne:

  • Aker BP (operatør) 90 %
  • Pandion Energy 10 %

Referanser

  1. ^ «Valhall». Faktasider Oljedirektoratet. Besøkt 26. februar 2020. 
  2. ^ «Valhall». norskpetroleum.no. Besøkt 26. februar 2020. 
  3. ^ Beerenberg: Kuttet beina av Valhall - https://www.beerenberg.com/Om-Beerenberg/Nyheter/Kuttet-beina-av-Valhall
  4. ^ «Allseas Remove Valhall Field Platform Facilities with Pioneering Spirit». heavyliftnews.com. 10. juni 2022. Besøkt 20. desember 2022. 
  5. ^ «Allianseprosjektet Valhall Flanke Vest er i produksjon | Aker BP ASA». Arkivert fra originalen 26. januar 2021. Besøkt 9. april 2020. 

Kilder

Eksterne lenker