Slaget ved Alamo
Konflikt: Texasrevolusjonen
Meksikansk skisse over kampområdet
Dato 23. februar–6. mars 1836 Sted San Antonio, Texas 29°25'32"N 98°29'10"V Resultat Meksikansk pyrrhusseier
Stridende parter
Republikken Mexico	Republikken Texas
Kommandanter og ledere
Antonio López de Santa Anna	William Travis Jim Bowie
Styrker
1600 i angrepet	183–250
Tap
300–400 døde	183–250 døde

Slaget ved Alamo var et slag mellom Mexico og opprørske texanske styrker ved Alamo misjonsstasjon i San Antonio, Texas i februar–mars 1836. Den tretten dager lange beleiringen endte 6. mars med at de meksikanske styrkene erobret misjonsstasjonen og at nesten alle de texanske forsvarerne døde med unntak av noen få slaver, kvinner og barn. Til tross for nederlaget førte forsvaret av Alamo gjennom tretten dager til at Sam Houston kunne samle tropper og forsyninger for sitt senere vellykkede slag ved San Jacinto.

Forsvarerne av Alamo kjempet teknisk sett for gjeninnføringen av den tidligere meksikanske grunnloven av 1824 og ikke nødvendigvis for faktisk uavhengighet fra Mexico. Det er svært lite sannsynlig at forsvarerne var klar over at uavhengighet formelt sett var erklært før slutten av slaget.

Før 1821 var Texas del av den spanske kolonien Ny-Spania. Etter den meksikanske uavhengigheten i 1821 ble Texas del av Mexico og ble i 1824 den nordlige sektoren av Coahuila y Tejas. Den 3. januar 1823 opprettet Stephen F. Austin en koloni av 300 amerikanske familier langs Brazos-elven i dagens Fort Bend og Brazoria County, sentrert hovedsakelig i området av det som nå er Sugar Land.

I 1835 avskaffet den meksikanske presidenten general Antonio López de Santa Anna Pérez de Lebrón grunnloven fra 1824 og proklamerte en ny grunnlov som reduserte makten til mange av provinsregjeringene og øket makten til presidenten. Siden slutten på fiendtlighetene med Spania ti år tidligere hadde den meksikanske regjeringen, og særlig Santa Anna selv, vært ivrig etter å gjenopprette sin kontroll over hele landet. Kontroll over Texas var særdeles viktig siden Santa Anna med rette så at provinsen var sårbar for amerikansk ekspansjon vestover.

Mexicos nye interesse i Texas var derimot ikke populær blant kolonistene som følte seg mer økonomisk og kulturelt knyttet til USA enn til Mexico og som hadde blitt vant med den relative autonomien som den gamle grunnloven fra 1824 gav dem. Samtidig førte Santa Annas økende ambisjoner om diktatorisk makt under den nye grunnloven til uro i hele Mexico. Fiendtlighetene i Texas begynte med slaget ved Gonzales 1. oktober 1835. Opprørerne i Texas erobret rask meksikanernes posisjoner ved La Bahia og San Antonio.

Etter at general Martín Perfecto de Cos og hans garnison hadde overgitt seg ved San Antonio var det ikke lenger noe meksikansk militært nærvær i Texas. Santa Anna bestemte seg for å sette i gang en offensiv med mål om å slå ned opprøret. Krigsminister José María Tornel og generalmajor Vicente Filisola (1789–1850) foreslo et angrep fra sjøen for Santa Anna. Et slikt angrep ville vært enklere for troppene og hadde vært en utprøvd metode for ekspedisjoner inn i Texas siden 1814. Santa Anna avviste forslaget fordi gjennomføringen av denne planen ville ta for lang tid og kanskje føre til at opprørerne i Texas fikk hjelp fra USA.

Santa Anna samlet en styrke som er anslått til å ha vært på 6100 soldater og 20 kanoner ved San Luis Potosi tidlig i 1836 og gikk gjennom Saltillo, Coahuila mot Texas. Hans hær marsjerte over Rio Grande i dårlig vær, inkludert snøstorm i fjellpassene, for å slå ned opprøret. San Antonio de Béxar var et av hans mål på veien. Hans hovedmål var å fange den texanske regjering og gjenopprette det sentrale meksikanske styret i den opprørske staten. Han hadde tidligere slått ned et opprør i staten Zacatecas i 1835.

Santa Anna og hans hær ankom San Antonio de Béxar 23. februar. Det var en blandet styrke av regulære infanteri- og kavaleri-enheter i tillegg til activo reserveinfanteri-bataljoner. De var utstyrt med den britiske Baker og utdaterte, men effektive og dødelige britiske Tower Musket, mark III, eller «brown bess» muskett. Den gjennomsnittlige meksikanske soldat var 1,55 m høy, og mange var nylige utkalte soldater uten kamperfaring. Selv om de var godt drillet, anbefalte den meksikanske hæren ikke individuell handlingskraft. De første styrkene var utrustet med fire 178 mm haubitser, sju 4-pound, fire 6-pound, fire 8-pound og to 12-pound kanoner.

Flere av de meksikanske offiserene var erfarne utenlandske leiesoldater, blant disse Vicente Filisola (Italia) og Antonio Gaona (Cuba) og general Santa Anna som var veteran fra den meksikanske uavhengighetskrigen.

Oberstløytnant William Barret Travis kommanderte Texas' regulære hærstyrker, som var satt til å forsvare den gamle misjonsstasjonen. I januar 1836 ble han beordret av den midlertidige regjeringen om å dra til Alamo med frivillige for å forsterke de 120 til 150 mennene som allerede var der. Travis ankom San Antonio den 3. februar med 29 soldater. Innen kort tid ble han postens offisielle kommandant da han tok over etter oberst James C. Neill som forlot stasjonen for å ta seg av sykdom i familien. Neill lovet å være tilbake tjue dager senere.

Forskjellige andre menn var også blitt samlet for å hjelpe til i forsvaret, inkludert et antall uoffisielle frivillige under kommando av Jim Bowie (kjent for Bowie-kniven). Travis og Bowie kranglet ofte om kommando og autoritet, men ettersom Bowies helse skrantet, tok Travis hele kommandoen.

I USA på den tiden ble beleiringen av Alamo sett på som et slag mellom amerikanske bosettere og meksikanere, men mange av de etniske meksikanerne i Texas (kalt tejanos) støttet faktisk opprøret. Mange sammenlignet denne kampen med den amerikanske revolusjon i 1776. Tejanoene ønsket at Mexico skulle ha en løs sentral styresmakt med støttede statsrettigheter slik det var uttrykt i den meksikanske grunnloven av 1824. En av tejanoene ved Alamo var kaptein (senere oberst) Juan Nepomuceno Seguin som ble sendt ut som en meldingsrytter før det endelige angrepet.

Forsvarerne av Alamo kom fra mange steder utenfor Texas. Den yngste, Galba Fuqua, var 16. En av de eldste, Gordon C. Jennings, var 57. Mennene kom fra 28 forskjellige land og stater. Fra Tennessee kom en annen liten gruppe frivillige ledet av den tidligere kongressmannen og legenden fra grenselandet Davy Crockett. Den tolv mann store gruppen «Tennessee Mounted Volunteers» (Tennessees ridende frivillige) ankom Alamo 8. februar.

En annen gruppe, «New Orleans Greys», kom fra byen for å kjempe som fotsoldater i revolusjonen. De to kompaniene av Greys hadde deltatt i beleiringen av Béxar i desember. De fleste av disse forlot San Antonio de Béxar i en ekspedisjon til Matamoros med løfte om å bringe krigen til Mexico, men rundt to dusin forble ved Alamo.

Oberstløytnant Travis klarte å sende budryttere før slaget og så sent som 3. mars ble den midlertidige regjeringen i Texas informert om hans situasjon og hans henstilling om hjelp. Men Sam Houstons hær var ikke sterk nok til å kjempe seg gjennom den mexicanske hæren og komme posten til unnsetning. Den midlertidige regjeringen var også i villrede på grunn av krangel innad blant dens medlemmer. Travis sendte også flere ryttere, blant dem James Bonham (1808–1836) til oberst James Fannin for å få hjelp. Fannin (1804–1836) var kommandant over 450 soldater ved Goliad 160 km sørøst for Alamo. Han forsøkte et uorganisert fremstøt med 320 menn og kanoner den 28. februar mot Alamo, men måtte gi opp på grunn av dårlig transportforhold. Fannin og de fleste av hans menn ble slaktet ned av en meksikansk styrke etter å ha overgitt seg («Goliad-massakren»).

1. mars, rundt klokka ett på natten, snek 32 texanere ledet av kaptein George Kimbell og John W. Smith fra byen Gonzales seg gjennom de meksikanske linjene og sluttet seg til forsvarerne inne i Alamo. De ble den eneste forsterkningen til Travis' bønn om hjelp. Gruppen ble kjent som «de 32 udødelige». Et brev skrevet av en av de 32, Isaac Millsaps, gir detaljerte beretninger om hendelsene inne i Alamo natten før beleiringen. Noen historikere har argumentert med at dette brevet antagelig er en forfalskning.

Antallet meksikanske soldater som angrep posten ble rapportert å ha vært så høyt som 4000 til 5000, men bare rundt 1400 til 1600 soldater ble brukt i det endelige angrepet. 6500 soldater hadde opprinnelig reist ut fra San Luis Potosi, men sykdom og desertering hadde senere redusert styrken. Den meksikanske beleiringen var nøye og profesjonelt utført i napoleonsk stil. Etter en tretten dagers periode hvor forsvarerne ble plaget av høy musikk om natten (inkludert signaltrompeter som blåste El Degüello, signalet for ingen nåde), tilfeldig artilleriild og en stadig tettere ring av meksikanere som avskar potensielle fluktruter, planla Santa Anna det endelige angrepet til 6. mars.

Oberstløytnant Travis sine utsendinger inkluderte et eksempel på den texanske ånden ettersom ringen ble sluttet rundt Alamo. Han skrev at «fienden har krevd en diskré overgivelse ellers skal garnisonen møte sverdet, dersom fortet tas...Jeg har svart deres krav med et kanonskudd og vårt flagg vaier fremdeles stolt fra veggene...Jeg vil aldri overgi meg eller trekke meg tilbake.»

Den meksikanske arméen angrep Alamo i fire kolonner i tillegg til en kolonne i reserve og en forfølgelses- og sikkerhetsstyrke rundt halv seks om morgenen. De første kolonnene på 300 til 400 mann ledet av Martín Perfecto de Cos rykket frem mot det nordvestre hjørnet av Alamo. Den andre bestod av 380 mann ledet av oberst Franscisco Duque. Den tredje kolonnen bestod av 400 soldater ledet av oberst José María Romero. Den fjerde bestod av 100 cazadores (lett infanteri) ledet av oberst Juan Morales. Angrepskolonnene måtte komme seg over 200 til 300 meter med åpent lende før de kunne nå murene rundt Alamo. For å forhindre forsøk på flukt eller hindre forsterkninger fra å komme inn, plasserte Santa Anna 350 ryttere under brigadegeneral Ramirez y Sesma til å patruljere landbruksområdet rundt.

Texanerne slo innledningsvis tilbake en av de angripende kolonnene, men oberstløytnant Travis døde av en skudd i hodet, antagelig nær den nordlige muren. Bowie mistet antagelig livet i sin seng, og Crocketts død er kontroversiell (se nedenfor). Santa Annas gjenværende kolonner rykket fremover og Cos sin kolonne brøt den nordlige muren. Meksikanerne tok Alamo innen halv sju den morgenen etter mann mot mann-kamper og drepte så godt som alle de mannlige forsvarerne.

De seirende meksikanerne slapp to dusin overlevende kvinner og barn, i tillegg til Bowies slave Sam og Travis' slave Joe etter slaget. Før han forsvant inn i historien, fortalte Joe å ha sett en slave kalt John bli drept i Alamo-angrepet og en annen svart kvinne bli drept. En annen rapportert overlevende var Brigido Guerrero, en meksikansk desertør som hadde sluttet seg til Texas sin sak. Han klarte å overbevise de meksikanske soldatene om at han hadde vært en fange holdt mot sin vilje. I tillegg ble Henry Wornell (noen ganger stavet Warnell i tidligere beretninger) rapportert å unnslippe slaget, men døde av sine skader tre måneder senere.

• Meksikanske: Rapporter om antallet drepte og skadde varierer fra rundt 250 i den offisielle meksikanske beretningen til mellom 1400 og 1500 i senere texanske beretninger. De fleste historikerne tror rundt 300 og 400 meksikanere ble drept og 300 skadet, men det nøyaktige antallet er ukjent. Santa Anna beordret borgermesteren i San Antonio til å gi meksikanerne en skikkelig begravelse. En kilde indikerer at noen av de meksikanske likene, mot ordrene, ble kastet i elven. Noen Alamo-historikere er skeptisk til dette fordi det virker usannsynlig siden Santa Anna planla å okkupere fortet på nytt.

• Texanske: Likene av mellom 183 og 250 texanere og tejanos ble funnet ved Alamo etter slaget, selv om Santa Annas offisielle rapport tilbake til Mexico by, diktert til hans personlige sekretær Ramón Martínez Caro, sier at 600 opprørerlik ble funnet. Historikerne antar at dette antallet er overdrevet. Alle unntatt et av likene ble brent av meksikanerne. Det ene unntaket er Gregorio Esparza som ble gravlagt fordi hans bror Francisco tjente som activo og hadde kjempet under general Cos i beleiringen av Béxar.

Texas erklærte sin uavhengighet 2. mars. Delegatene valgte David G. Burnet til midlertidig president og Lorenzo de Zavala til visepresident. Mennene i Alamo visste antagelig ikke at denne hendelsen hadde funnet sted. Houston beholdt sin posisjon som øverste militære kommandant. Den texanske hæren var aldri større enn 2000 mann på tiden for beleiringen av Alamo. Etterfølgende nederlag ved Goliad, Refugio, Matamoros og San Antonio de Béxar reduserte hæren til rundt 1000 mann.

Den 21. april, i slaget ved San Jacinto, ble Santa Annas 1250-mann sterke styrke beseiret av Sam Houstons hær på rundt 910 menn som brukte det nå kjente kampropet, «Remember the Alamo! Remember Goliad!» De meksikanske tapene denne dagen var på rundt 650 omkomne, mens 600 ble tatt til fange. Texanske tap var på rundt 8 drepte og 18 skadede. Santa Anna ble fanget dagen etter, kledd i en vanlig soldats klær etter å ha kvittet seg med sine finere klær i håp om å unnslippe. Han gav ordre om at alle meksikanske styrker under Vicente Filisolas og José de Urreas kommando skulle trekke seg tilbake inn i Mexico.

En legende sier at den 3., 4. eller 5. mars, trakk oberstløytnant Travis opp en linje i sanden med sverdet sitt og inviterte alle de som var villige til å bli værende til å krysse linjen. Den invalide Jim Bowie skal visstnok ha blitt båret over linjen etter eget ønske. Ifølge en variant av denne beretningen, skal alle unntatt en ha krysset linjen. Loius (eller Lewis) «Moses» Rose som skal ha vært en fransk soldat som kjempet under Napoleon i Russland før han kom til Texas, skal ha sluppet ut av Alamo. Etter å ha unngått meksikanske styrker om natten, skal Rose ha fått ly hos familien til William P. Zuber som han skal ha fortalt fortellingen om sin flukt.

Zuber (hans sønn) publiserte i 1873 en versjon av denne fortellingen som ikke er blitt historisk dokumentert. Den engelske frasen «drawing a line i the sand» (trekke en linje i sanden) har siden vært del av engelsk sjargong for å ta stilling til noe uten kompromiss. Denne beretningen lever videre i tallrike texanske fortellinger, inkludert Steven Kellermans The Yellow Rose of Texas, Journel of American Folklore og andre fortellinger fra den tiden. En gripende beretning om denne «linjen i sanden»-fortellingen finnes på nettet i byguiden til San Antonio og internettsiden om Alamo.

Før krigen var slutt hadde Santa Anna gitt ordre om at et rødt flagg skulle heves fra San Fernando-katedralen for å vise forsvarerne inne i Alamo at det ikke ville vises nåde. Ifølge den kontroversielle dagboken til José Enrique de la Peña, ble flere av forsvarerne som ikke ble drept i det endelige angrepet på Alamo fanget av oberst Manuel Fernández Castrillón og ført fram for Santa Anna som personlig beordret deres henrettelse. Det er spekulert i om Davy Crockett var blant disse seks fangene. De la Peña sier også at Crockett forsøkte å forhandle frem overgivelse med Santa Anna, men ble avslått på grunnlag av «ingen garantier for forrædere». Men det finnes lite bevis som støtter dette. Likevel er det noen som tror at Crockett døde i kamp for å overleve da han ble oppdaget av Santa Annas hær etter den tretten dager lange kampen.

Etter slaget oppdaget meksikanske soldater kompaniflagget til New Orleans Greys og sendte det til Mexico by som bevis for amerikansk involvering. Det er nå i eie hos nasjonalhistorisk museum i Mexico by. Ingen vet hvilket flagg som vaiet over Alamo under slaget. Flagget kan ha vært det meksikanske flagget med årstallet «1824» innsatt i midten. Men flagget kan ha vært det meksikanske flagget med to stjerner i midten som tok avstand fra Coahuila y Tejas. Saken om flagget forblir uløst.

• Dingus, Anne, The Truth About Texas, Houston: Gulf Publishing Company (1995) ISBN 0-87719-282-0
• Nofi, Albert A., The Alamo and The Texas War for Independence, Da Capo Press (1992) ISBN 0-306-81040-9
• Crisp, James E., Sleuthing the Alamo, Oxford University Press (2005) ISBN 0-19-516349-4
• Hardin, Stephen L., Texian Iliad, Austin: University of Texas Press (1994) ISBN 0-292-73086-1
• Lord, Walter, A Time to Stand,; Lincoln: University of Nebraska Press (1961) ISBN 0-8032-7902-7
• Davis, William C., Lone Star Rising: The Revolutionary Birth of the Texas Republic, Free Press (2004) ISBN 0-684-86510-6
• Hardin, Stephen L., The Alamo 1836, Santa Anna's Texas Campaign, Osprey Campaign Series #89, Osprey Publishing (2001).

• Den offisielle siden for Alamo inluderer informasjon om besøk til Alamo og historisk bakgrunn
• Alamo-side, forskning og informajson om Alamo
• Defenders of the Alamo Memorial at Find A Grave
• The Second Flying Company of Alamo De Parras
• Alamo Images: Changing Preceptions of a Texas Experience
• Sketch Storming of the Alamo from A pictorial history of Texas, from the earliest visits of European adventurers, to A.D. 1879, hosted by the Portal to Texas History.
• Flag of the New Orleans Grays-Gallery of the Republic
• Sons of Dewitt Colony Texas