Sideveggdynamo

Sideveggdynamo montert på sykkel
Demontert sideveggdynamo. Venstre: Hus med intern permanentmagnet som roterer sammen med friksjonshjulet. Høyre: Induksjonsspole

En sideveggdynamo (engelsk: bottle dynamo) er en sykkeldynamo (liten elektrisk generator for sykler) som brukes til å drive sykkelbelysning hvor kraftoverføringen skjer via et friksjonshjul som ruller langs dekkets sidevegg. Når sykkelen er i bevegelse og dynamorullen er aktivert, genereres det elektrisitet når dekket spinner rullen.

Tradisjonelle sideveggdynamoer er egentlig ikke dynamoer i det hele tatt (som genererer likestrøm), men i stedet en laveffekts «magneto» som genererer vekselstrøm. Nyere modeller kan inkludere en likeretter for å danne en likestrømsutgang som kan lade forbrukerelektronikk, inkludert batteribanker, mobiltelefoner eller GPS-mottakere.[1]

Historie

Sideveggdynamoer var tidligere[når?] vanlig på sykler, og ble vanligvis festet til en sykkels styregaffel og kunne gi nok strøm til å drive en sykkellykt. I dag har batteridrevne lykter blitt mer vanlig.

Sammenlignet med andre typer dynamoer

To andre vanlige dynamosystemer som brukes på sykler er navdynamoer og rulledynamoer, hvor sistnevnte ligner på en sideveggdynamo, men arbeider mot dekkets rullebane (i stedet for dekkets sidevegg) og ofte monteres nær krankhuset.

Fordeler med sideveggdynamoer

Ingen ekstra motstand når den er frakoblet
Sideveggdynamoer kan ofte vippes ut fra dekket når de ikke er i bruk, slik at syklisten får mindre rullemotstand. Når dynamoen er i bruk vil den føre til at syklisten må anstrenge seg mer for å opprettholde en gitt hastighet enn det som ellers ville være nødvendig når man sykler uten dynamo eller med dynamoen frakoblet. I motsetning til sideveggdynamoer kan ikke navdynamoer kobles ut, og vil alltid gu ekstra luftmotstand (selv om den kan være så lav at den er irrelevant eller ikke merkbar for syklisten, og reduseres betydelig når dynamoen ikke er koblet til lykter eller lader opp batterier).
Enkel ettermontering
Sideveggdynamoer er ofte enkle å ettermontere på en sykkel, siden det ikke kreves bytte av hjul eller nav.
Pris
Sideveggdynamoer er vanligvis billigere enn en navdynamoer, men ikke alltid.

Ulemper med navdynamoer

Plassering av en sideveggdynamo
Glidning
Under våte forhold kan rullen på en sideveggdynamo glippe mot dekkoverflaten, hvilket stopper eller begrenser strømgenereringen. Dette kan føre til at lysene periodisk slukkes helt eller delvis. Navdynamoer vil derimot generere strøm så lenge hjulet roterer.
Økt motstand
Sideveggdynamoer gir vanligvis mer rullemotstand enn navdynamoer. Når de er riktig justert, kan imidlertid rullemotstanden være så lav at den er ubetydelig, og det er ingen motstand når sideveggdynamoen er frakoblet.
Dekkslitasje
Fordi sideveggdynamoer gnis mot sideveggen på dekket for å generere strøm gir de økt slitasje på siden av dekket. Navdynamoer har ikke samme utfordring.
Støy
Sideveggdynamoer lager en lett hørbar mekanisk summelyd når de er ruller, mens navdynamoer er stillegående.
Av- og påkobling
Sideveggdynamoer må fysisk vippes ut eller inn for å slås av og på lampene. Navdynamoer slås derimot på elektrisk. Navdynamoer kan derfor enklere automatiseres til å automatisk aktiveres ved mørkets fall ved hjelp av en lyssensor.
Posisjonering
sideveggdynamoer må justeres nøye slik at de berører sideveggen i riktig vinkel, høyde og trykk. Sideveggdynamoer kan bli slått ut av posisjon hvis sykkelen velter, eller hvis monteringsskruene er for løse. En dårlig plassert sideveggdynamo vil lage mer støy, rullemotstand, glippe lettere eller kan i verste fall falle inn i eikene. Noen dynamofester har tapper for å prøve å forhindre sistnevnte.

Se også

Referanser

  1. ^ «Pedal & Power». Arkivert fra originalen 29. mars 2017. Besøkt 25. september 2018. 

Content Disclaimer

Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.

  1. The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
  2. There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
  3. It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
  4. Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
  5. Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.