Terrengsykkel med girkasse fra Nicolai Bicycles.Pinion P1. 18 girkasse montert i en sykkelramme.
En girkassesykkel er en sykkel med en girkasse[1][2] for å konvertere dreiemoment og rotasjonshastighet fra kraftkilden (vanligvis rytterens ben) ved kranken til et annet forhold på baknavet. Girkassen er vanligvis montert inni rammen i eller nær kranken som et krankhusgir, og kan brukes sammen med eller i stedet for kjedegir eller navgir bak.[3]
Noen fordeler med girkasse er forbedret girskift,[4] beskyttelse av giret mot skader eller eksponering mot smuss og fuktighet (som for navgir),[5] samt at man på dempede sykler senker den ufjærede massen og øker den fjærede massen ved å flytte massen til girmekanismen mellom hjulene[6] (i motsetning til navgir).[7]
Noen ulemper er at det ofte kreves en spesiell ramme, kassene har høy pris, og lavere effisiens (cirka 90% for Pinion P.18) sammenlignet med navgir (~94% Rohloff Speedhub, ~90% Alfine 11) og kjedegir (~96%).[8]
Historie
I 1890 dukket det opp patenter for innebygde systemer for å bytte gir på sykler.[9][10] I 1930-årene tilbød den tyske produsenten Adler en 3-trinns girkasse.[11]
I 2000-årene var det flere forsøk på å utvikle girkassesykler til utforsykling, som for eksempel Honda RN-01 G-cross som hadde et komplett innebygd kjedegir.[12][13]
På slutten av 2000-årene og omtrent samtidig lanserte de to tyske selskapene Schlumpf og Hammerschmidt kranksatser med to gir og bare ett krankdrev.[14][15]
I 2010-årene lanserte tyske Pinion sitt girkassesystem,[7] som sammen med Rohloff sine navgir er premiumløsninger markedsført for langdistanse sykkelturisme i svært krevende terreng.
Varianter
Minst tre forskjellige girløsninger har blitt brukt:
^
Berto, Frank J. The Dancing Chain: History and Development of the Derailleur Bicycle (3rd utg.). Cycle Publishing/Van der Plas Publications. ISBN978-1-892495-59-4.
