I regntiden kan saltsletten i noen områder være dekt av vann på overflaten, opp til flere desimeter dypt. Fra slutten av juni til starten på regntiden i begynnelsen av desember er sjøen tørr. Kjøretøy kan da ferdes på Salar de Uyuni, med unntak fra sølete strandsoner og individuelle vannøyer.
For omtrent 40 000 år siden var området en del av en gigantisk forhistorisk innsjø kalt Minchin. Da innsjøen tørket ut, etterlot den seg to moderne innsjøer, Poopósjøen og Uru Uru-sjøen, samt to store saltsletter, Salar de Coipasa og den større Salar de Uyuni.
Økonomisk betydning
Saltproduksjon på Salar de Uyuni
Det antas at Salar de Uyuni inneholder 10 milliarder tonnsalt, derav under 25 000 tonn utvinnes årlig. Salar de Uyuni tiltrekker seg et stort antall turister på grunn av landskapet, og det har blitt bygget et salthotell midt på saltsletten. Den isolerte øya Isla del Pescado er en av flere indivuelle øyer der, og er et viktig turistmål. Siden sletten er så flat er det også en viktig transportrute over det bolivianske Altiplano.[1]
Salar de Uyuni inneholder halvparten av verdens kjente reserver av litium, et metall som brukes i litium- og litium-ionbatterier. Det foregår i dag ingen utvinningsanlegg der og den bolivianske regjeringen ønsker ikke å la utenlandske selskaper utnytte ressursene, men ønsker i stedet å bygge sitt eget pilotanlegg.[3]
Kalibrering av satellitter
Salar de Uyuni fra verdensrommet med vulkanen Tunupa i midten. Rester etter en kyst er synlige i saltformasjoner (nederst til høyre), noe som viser at sletten av og til dekkes med vann.
På grunn av Salar de Uyunis størrelse, jevne overflate, høy grad av refleksjon på vanndekte områder og minimal høydeforskjell gjør saltsletten til et ideelt mål for å teste og kalibrere utstyr på satellitter som brukes for å studere Jorda.[4] I tillegg til å være en utmerket overflate, er også atmosfæren så klar, og luften så tørr, at overflaten virker opp til fem ganger bedre for kalibrering av satellitter enn bruk av havområder.[5]
