Jenson studerte klassiske studier og filosofi ved Luther College i Ohio sist på 1940-tallet, før han begynte teologiske studier på Luther Seminary i 1951. Han mistet det meste av det første år av studiene på grunn av en bilulykke, og det ufrivillige friår ble derfor brukt til å fordype seg i Immanuel Kants og Søren A. Kierkegaards filosofi. Jenson leste også historisk-kritiske bibelforskere som Hermann Gunkel og Sigmund Mowinckel, og som et resultat av dette ble han dypt interesseret i bibelske tekster og Det gamle testamentes teologiske betydning.
På Luther Seminary var Jenson vitenskapelig assistent til den kjente ortodokse lutherske teolog, Herman Preus. Preus hjalp Jenson til en beundring av post-reformatoriske teologi, dvs. luthersk skolastisisme, og en sterk tro på den ortodokse lutherske forståelse av predestinasjonen. Andre personer som hadde innflytelse på Jenson ved Luther Seminary var Edmund Smits, som introduserte Jenson til Augustin, samt Jensons medstuderende Gerhard Forde som introduserte ham til Rudolf Bultmanns arbeider. I studietiden, under et praktikkopphold ved University of Minnesota, møtte Jenson Blanche Rockne, som han senere giftet seg med og som ble en av de viktigste inspirasjonskilder til hans teologiske arbeider. Hans magnum opus Systematic Theology (bind 1, 1997) er dedikeret til Blance. Der omtales hun som «all min teologis moder»[3].
Etter seminaret underviste Jenson ved Avdelingen for religion og filosofi ved Luther College fra 1955 til 1957. I 1957 flyttet han til Heidelberg i Tyskland for å ta doktorgraden i 1957-58. Planen var å skrive en avhandling om Bultmann, men hans vejleder, Peter Brunner, anbefalte ham å arbeide med Karl Barths lære om nådesutvelgelsen (predestinasjon). Mens Jenson arbeidet med Barts teologi, studerte han også 1800-tallets tyske teologi og filosofi, delvis med hjelp av en nye lærer og forsker i Heidelberg, Wolfhart Pannenberg. Han deltok også i et seminar i Heidelberg med Martin Heidegger. En av hans mere betydningsfulle bekjentskaper fra tiden i Heidelberg ble den lutherske forsker Carl E. Braaten. Braaten ble senere hans «viktigste teologiske ledsager»[4] og hans viktigste teologiske samarbeidspartner.
Tidlige karriere
Jensons doktoravhandling (revidert og utgitt i 1963 som Alpha and Omega) ble ferdiggjort i Basel, med Barths anerkjennelse. Etter å ha fullført doktorgraden vendte Jenson tilbake til Luther College, hvor han fortsatte å arbeide med Barths teologi, samtidig som han utviklet en interesse i Hegels filosofi. Ikke alle blant det vitenskapelige personale ved afdelingen for religion ved Luther College var komfortabel med Jensons teologiske liberalisme, og disse tok sterk avstand fra hans åpenhet overfor bibelkritikk og evolusjon (biologi). Da universitetet ikke lyktes med å få Jenson til å slutte, sa en rekke professorer ved avdeling for religion og avdeling for biologi opp sine stillinger i protest. Fra 1960 til 1966 var Jenson med til å bygge opp en ny religionsavdeling ved universitetet, og han ble spesielt involvert i utviklingen av en ny avdeling for filosofi.[5] I løpet av disse år skrev han A Religion against Itself (1967), som kritiserte sterk den amerikanske religiøse kulturen på 1960-tallet.
Jenson forlot endelig Luther College for deretter å tilbringe tre år som dekan og lærer for «Lutheran Studies» ved Mansfield College, Oxford University.[6] Ved Oxford fikk han for første gang konsentrert seg om å undervise i teologi, og han ble dypt påvirket av møtet med anglikansk teologi og med økumenisk gudstjenesteliv. De tre år ved Oxford ble en veldig kreativ og produktiv periode i Jensons karriere. I boken The Knowledge of Things Hoped For (1969), forsøker han å integrere tradisjonene fra europeisk hermeneutikk og britisk analytisk filosofi, samtidig som han også bruker patristiske teologer og middelalderteologer som Origenes og Thomas Aquinas. I boken God after God (1969) forsøker han overskride «Gud er død»-teologien ved å løfte frem aspekter ved Guds vesen som aktualitet og fremtid. Ideene, som ble fremsatt i God after God, var på mange måter paralleller til den nye teologi, «håpets teologi», som samtidig ble utviklet i Tyskland av unge forskere som Jürgen Moltmann og Wolfhart Pannenberg. Mens Jenson var ved Oxford veiledet han Colin Guntons doktoravhandling.
Tilbake i USA i 1968 ble Jenson lærer ved Lutheran Seminary i Gettysburg. Mens han var i Gettysburg fokuserte han mest på tradisjonelle lutherske temaer, bl.a. i bøkene Lutheranism (1976) og Visible Words (1978). Sistnevnte omhandlet sakramentene. Han begynte samtidig å arbeide inngående med patristisk teologi (spesielt med Gregor av Nyssa, Kyrill av Alexandria og Maximus bekjenneren), som ledet ham til å utvikle et kreativt nytt forslag til trinitarisk teologi i boken The Triune Identity (1982). Boken regnes som en vendepunkt i hans teologi, hvor han bl.a. fremsetter påstanden om at uttrykket 'Far, Sønn og Hellig Ånd' er det faktiske navn på den Gud, som de kristne kjenner i og gjennom Jesus Kristus. Det er maktpåliggende, at Gud har riktig navn. Den trinitariske diskurs er nemlig kristendommens forsøk på å identifisere Gud.
I 1968 ble Jenson utnevnt til medlem av økumeniske samtalegrupper mellom den lutherske kirke og den episkopale kirke i USA. Det ble begynnelsen på et langt engasjement innenfor den økumeniske bevegelse, som skulle senere bety mye for utviklingen av Jensons teologi. Sammen med George Lindbeck ble Jenson engasjert i den katolsk-lutherske dialog og i 1988 oppholdt han seg ved The Institute for Ecumenical Research i Strasbourg. Jensons teologi kjennetegnes gjennom hele hans karriere ved å bevege seg mer og mer i katolsk, konservativ og økumenisk retning. Han hadde omfattende dialog og kontakt med katolske teologer, f.eks. Joseph Ratzinger (Pave Benedikt XVI) og Hans Urs von Balthasar, og ortodokse teologer, for eksempel Maximus bekjenneren, John Zizioulas og Vladimir Lossky.
Senere karriere
Etter to tiår ved seminaret i Gettysburg flyttet Jenson etter oppholdet i Strasbourg i 1988 til avdelingen for religion ved St. Olaf College i Northfield, Minnesota. Carl E. Braaten flyttet samtidig til St. Olaf og sammen grunnla de det konservative «Center for Catholic and Evangelical Theology»[7] i 1991. Grunnleggelsen av senteret ble en viktig periode med økumenisk engasjement for Jenson. Sammen med Braaten organiserte han flere økumeniske konferanser og sammen utga de det teologiske tidskriftet Pro Ecclesia.
Jenson underviste ved St. Olaf frem til 1998, da han gikk på pensjon og etterfølgende ble seniorforsker ved Center for Theological Inquiry[8] ved Princeton. Før han sluttet ved St. Olaf College gjorde han ferdig sin systematiske teologi i to bind, Systematic Theology (1997–99), som senere er bredt anerkjent som en av de viktigste og mest kreative bidrag til den systematiske teologi. I en anmeldelse av Jensons arbeid, beskriver Wolfhart Pannenberg ham som «one of the most original and knowledgeable theologians of our time».[9]
Jenson døde hjemme 5. september 2017.
Bibliografi (utvalg)
Forfatter
Cur Deus Homo? The Election of Jesus Christ in the Theology of Karl Barth (Doktoravhandling ved Universitetet i Heidelberg; 1959)
Alpha and Omega: A Study in the Theology of Karl Barth (1963)
A Religion against Itself (1967)
God after God: The God of the Past and the God of the Future, Seen in the Work of Karl Barth (1969)
The Knowledge of Things Hoped For: The Sense of Theological Discourse (1969)
(sammen med Carl E. Braaten) The Futurist Option (1970)
Story and Promise: A Brief Theology of the Gospel about Jesus (1973)
(sammen med Eric W. Gritsch) Lutheranism: The Theological Movement and Its Writings (1976)
Visible Words: The Interpretation and Practice of Christian Sacraments (1978)
The Triune Identity: God According to the Gospel (1982)
Story and Promise: A Brief Theology of the Gospel about Jesus (1983)
America's Theologian: A Recommendation of Jonathan Edwards (1988)
A Large Catechism (1991)
Unbaptized God: The Basic Flaw in Ecumenical Theology (1992)
Essays in Theology of Culture (1995)
Systematic Theology: Volume 1: The Triune God (1997)
Systematic Theology: Volume 2: The Works of God (1999)
On Thinking the Human: Resolutions of Difficult Notions (en bok om døden, bevissthet, frihet, virkeligheten, ondskap og kjærlighet; 2003)
Song of Songs (2005)
(sammen med Solveig Lucia Gold) Conversations with Poppi about God: An Eight-Year-Old and Her Theologian Grandfather Trade Questions (en samtale med sitt barnebarn; 2006)
Ezekiel (2009)
Canon and Creed (2010)
Lutheran Slogans: Use and Abuse (2011)
Theology as Revisionary Metaphysics: Essays on God and Creation (redigert av Stephen John Wright) (2014)
A Theology in Outline: Can These Bones Live? (2016)
Redaktør
(redigert sammen med Carl E. Braaten) Christian Dogmatics, 2 vols. (1984)
(redigert sammen med Carl E. Braaten) A Map of Twentieth Century Theology: Readings from Karl Barth to Radical Pluralism (1995)
(redigert sammen med Carl E. Braaten) Either/Or: The Gospel or Neopaganism (1995)
(redigert sammen med Carl E. Braaten) The Catholicity of the Reformation (1996)
(redigert sammen med Carl E. Braaten) Reclaiming the Bible for the Church (1996)
(redigert sammen med Carl E. Braaten) The Two Cities of God: The Church's Responsibility for the Earthly City (1997)
(redigert sammen med Oswald Bayer og Simo Knuuttila) Caritas Dei: Beiträge zum Verständnis Luthers und der gegenwärtigen Ökumene: Festschrift für Tuomo Mannermaa zum 60. Geburtstag (1997)
(redigert sammen med Carl E. Braaten) Union with Christ: The New Finnish Interpretation of Luther (1998)
(redigert sammen med Carl E. Braaten) Marks of the Body of Christ (1999)
(redigert sammen med Carl E. Braaten) Sin, Death, and the Devil (1999)
(redigert sammen med Carl E. Braaten) Church Unity and the Papal Office: An Ecumenical Dialogue on John Paul II's Encyclical Ut Unum Sint (2001)
(redigert sammen med Carl E. Braaten) The Strange New World of the Gospel: Re-Evangelizing in the Postmodern World (2002)
(redigert sammen med Carl E. Braaten) Jews and Christians: People of God (2003)
(redigert sammen med Carl E. Braaten) The Last Things: Biblical and Theological Perspectives on Eschatology (2003)
(redigert sammen med Carl E. Braaten) In One Body through the Cross: The Princeton Proposal for Christian Unity (2003)
(redigert sammen med Carl E. Braaten) The Ecumenical Future (2004)
(redigert sammen med Carl E. Braaten) Mary, Mother of God (2004)
Referanser
^abAutorités BnF, BNF-ID 121584778[Hentet fra Wikidata]
^Robert W. Jenson, Systematic Theology, Vol. 1 (1997). Dedikasjonen er på latin: «Genetrici theologiae meae omniae / Blanche amatissimae».
^Robert W. Jenson, Story and Promise: A Brief Theology of the Gospel about Jesus (1973), p. ix.
^Robert W. Jenson, «A Theological Autobiography, To Date», Dialog (2007).
^Carl E. Braaten, «Robert William Jenson – A Personal Memoir», i Trinity, Time, and Church: A Response to the Theology of Robert W. Jenson, red. Colin Gunton (2000), ss. 1–9.
