Rhinlandsbastard eller Rhinland-bastard (tysk: Rheinlandbastard, i flertall Rheinlandbastarde) er et nedsettende kallenavn som er kjent fra Tyskland i mellomkrigstiden. Både i Weimar-republikken og Det tredje riket ble uttrykket brukt om tyske barn med fransk-afrikanske fedre og hvite, tyske mødre. Fedrene var franske soldater fra landets kolonier i Afrika som var utstasjonert som okkupasjonsvakter i Rhinland etter at Tyskland hadde lidd nederlag i første verdenskrig i 1918. Ifølge nazistisk rasehygiene var «rhinlandsbastardene» underlegne hvite, og de tyske nazistene ønsket å tvangssterilisere barna for å hindre dem fra å ødelegge «den ariske rasen».

Betegnelsen Rhinlandsbastard kan spores tilbake til 1919, rett etter første verdenskrig, da tropper fra ententemaktene, de fleste franske, okkuperte Rhinland^[1] og Ruhr. Okkupasjonen av tyske områder begynte allerede i desember 1918 og varte til juni 1930, Blant de rundt 200 000^[2] franske okkupantene var kolonitropper fra blant annet Senegal og Madagaskar.

Et relativt høyt antall tyske kvinner giftet seg med soldater fra okkupasjonsstyrkene, mens mange andre hadde barn med dem utenfor ekteskap, derav den negative betegnelsen bastarder. Antall barn var mellom 160 000 og 180 000, blant dem de fleste med hvite, franske soldater.^[3] Professor Richard J. Evans anslår antallet barn med blandet bakgrunn til å være så lavt som mellom 500 og 600.^[4]

I samtiden så mange tyskere okupasjonen av Rhinland som en nasjonal ydmykelse, og det var vanlig å betrakte alle former for samarbeid eller omgang med okkupantene som et amoralsk svik og nasjonalt forræderi.

Rasistiske politikere og militære hevdet at kolonisoldater fra Afrika og Indokina som tjenestegjorde i okkupasjonsstyrkene var annenrangs mannskaper, noe som økte følelsen av å bli ydmyket.^[5] I Rhinland ble okkupasjonstroppene mottatt på en helt annen måte. Soldatene ble beskrevet som «høflige og ofte populære», muligens fordi franske soldater fra koloniene hadde mindre motvilje mot tyskere enn krigstrette franske okkupanter.^[6] Blant tyske kritikere og kampanjepolitikere ble bruken av fargede okkupasjonssoldater omtalt som die schwarze Schmach am Rhein eller die schwarze Schande («den svarte skammen ved Rhinen» eller «svarte skjenselen»).^[7]

I boken Mein Kampf fra 19924–25 omtaler den senere diktatoren Adolf Hitler barn fra ethvert forhold med afrikanske okkupasjonssoldater som en forurensning av «den hvite rasen»: «For det høver godt både med den sadistisk-perverse hevntørsten til vår chauvenistiske arvefiende og den iskalde tenkemåten til jødene at de forpester Rhinlandene i hjertet av Europa med negerblod.»^[8] Han anså at «det var og er jødene som sender negrer til Rhinen, alltid med den samme baktanken og samme klare mål; å kunne ødelegge den hvite rasen, som de hater, ødelegge den gjennom bastardene som nødvendigvis blir følgen, ødelegge den og styrte den ned fra det høye kulturelle og politiske nivået den står på, og selv oppkaste seg til herre over den.»^[9] Hitler antydet også at dette var et komplott iverksatt av franskmennene: «Dette folket som blir mer og mer oppblandet med negrer og er knyttet til jødene og deres mål om å rå hele verden, er en snikende fare for hele Europa.»^[10]

De fleste av den lille gruppen med flerkulturell bakgrunn i Tyskland på den tiden var barn av tyske settlere og misjonærer i de forhenværende koloniene i Afrika og Melanesia som hadde giftet seg med lokale kvinner, eller hadde barn med dem. Med tapet av de tyske koloniene etter første verdenskrig returnerte noen av kolonistene til Tyskland med sine familier.^[4] Mens den fargede delen av den tyske befolkningen under Nazi-Tyskland var liten, rundt 20–25 000 i en befolkning på over 65 millioner,^[11] bestemte nazistene seg for å aksjonere mot de i Rhinland. Nazistene foraktet fargedes kultur, som de anså som underlegen, og de forsøkte å forby musikk som jazz da de anså det som «ødelagt negermusikk».^[12]

Det ble ikke vedtatt noen lover mot den fargede delen av den tyske befolkningen, eller mot barn fra blandede ekteskap, før Nürnberglovene i september 1935 som forbød «raseblanding». Loven la ned forbud mot ekteskap for personer med blandet bakgrunn, eller deres forhold til ariske personer. Det ble istedet etablert en komité som skulle løse problemet med rhinlandsbastardene, hvor målet var å forebygge videre reproduksjon i Tyskland. Organisert av Eugen Fischer ved Kaiser-Wilhelm-Institut für Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenik ble det bestemt at barna skulle steriliseres etter loven av 1933 om sterilisering (tysk: Gesetz zur Verhütung erbkranken Nachwuchses),^[13] en ordning inspirert av en tilsvarende amerikansk lov. Sterlisasjonslover kom for øvrig i mange land i 1920- og 1930-årene.^[14]

Steriliseringsprogrammet av tysk-franske etterkrigsbarn begynte i 1937, da lokale myndigheter ble bedt om å rapportere alle rhinlandsbastarder i sine områder.^[13] Totalt ble rundt 400 med blandet bakgrunn arrestert og sterilisert.^[13] Ifølge Susan Samples gikk nazistene langt for å skjule programmet med steriliseringer og tvungne aborter.^[13]

Etter andre verdenskrig ble «okkupasjonsbarn» som var «mulatter» av hvite, tyske mødre og afroamerikanske menn på militærtjeneste i Tyskland kalt brown babies på engelsk og Mischlingskinder («blandingsbarn») på tysk.^[15]

• Nazistisk eugenikk
• krigsbarn

• «The fate of blacks in Nazi Germany», fra Deutsche Welle 10. januar 2010

• «The Holocaust’s forgotten black victims – the ‘Rhineland Bastards’», fra nettstedet dreamdeferred.org.uk (engelsk)
• «Forcibly sterilized for being Afro-German 'children of shame'», fra dw.com (engelsk)