Forskning på eugenikk («rasehygiene») i Tyskland før og i Det tredje rike hadde likheter med tilsvarende forskning i USA (spesielt i California), og var delvis inspirert av sistnevnte. Dens betydning vokste imidlertid kraftig under Adolf Hitlers lederskap da rike støttespillere begynte å investere i den. Programmene ble etterhvert formet som et komplement til det tredje rikes rasepolitikk.[2]
De som skulle utslettes i henhold til nazistenes ideologi, levde for det meste i private og statlige institusjoner, hvor de var identifiserte som livsuverdige liv. Dette begrepet omfattet fanger, degenererte, dissidenter, personer med kognitive og fysiske svakheter (deriblant epileptikere, shizofrene, manisk-depressive, personere med cerebral parese, muskulær dystrofi, døve, blinde), homoseksuelle, sinnssyke og svake. Disse skulle elimineres fra arverekkefølgen. Mer enn 400 000 personer ble tvangssteriliserte, og mer enn 70 000 ble drept i Aktion T4, som var et eutanasiprogram.[3][4][5][6]